Nye karrièremuligheter for lærere

Trodde du at en lærer var en lærer? Veiledning av studenter og kolleger gjør at det åpner seg nye karrièremuligheter for mange lærere.  Mentor og veiledningsspesialist er to av de nye titlene.

– Det er viktig at lærere får flere karrièremuligheter og sjansen til å utvikle seg i skolen. Hvis ikke risikerer vi at vi mister mange dyktige lærere til andre yrker, sier universitetslektor Anne Kristin Dahl.

Hun er faglig ansvarlig for veilederutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved universitetet i Oslo. Dette er et videreutdannelsestilbud på 30 studiepoeng på masternivå, Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen. Studiet gir lærere den nødvendige kompetansen for å veilede lærerstudenter i praksis og for å veilede nyutdannede lærere og andre kollegaer.– ILS har hatt tilbud om slik utdanning i mange år. Intensjonsavtalen mellom KD og KS i 2009 sier at skoleeier har ansvar for at alle nye lærere skal følges opp av en veileder. Med denne avtalen har interessen for denne videreutdanningen vært svært stor. Når det i tillegg er krav om at alle som veileder studenter må ha minst 15 studiepoeng, åpner dette for at lærere som er dyktige i klasserommet kan få nye tilleggsfunksjoner, nye roller og ansvarsoppgaver i skolen, sier Dahl.

Stort frafall

Mange ferske lærere møter en svært kompleks skolehverdag når de kommer ut i yrket.

– Lærerutdanningen er startkompetansen. De 2-3 første årene i jobb viser seg å være avgjørende for profesjonskvalifiseringen – og for om de gir seg i læreryrket. Frafallet er stort, én av tre nye lærere i videregående skole gir seg innen tre år. Dette understreker behovet for kvalifisert profesjonsveiledning og skoleeiers ansvar for å investere i dette.

Flere utfordringer

Anne Kristin Dahl mener at veilederutdanning er en ny måte å tenke karrière på i skolen.

– Mange som tar dette studiet er ikke nødvendigvis interessert i en karrière innen ledelse eller administrasjon. De ønsker å være i klasserommet, men har også lyst på flere utfordringer og faglig påfyll. For de som satser på ledelse, er studiet også svært nyttig. Det stilles store krav til veiledning i profesjonen og kommunikative ferdigheter for ledere – de veileder jo hele tiden. Derfor er det også mange skoleledere som ønsker denne kompetansen

Nye roller

Lærere med veilederutdannelse får titler som veiledningsspesialist, utviklingsveileder, kollegaveileder, ressurslærer og mentor.

Anne Kristin Dahl mener dagens lærere ofte er mer opptatt av å gjøre karrièere og ønsker mer enn å undervise.

– De er mer opptatt av karrière i den forstand at de kan få andre og mer utfordrende oppgaver. De ønsker mer ansvar og nye roller knyttet til klasserommet, egen og andre læreres utvikling, sier hun.

Et eksempel på at det satses på veiledning i skolen, er et nytt pilotprosjekt i regi av Akershus fylkeskommune. Våren 2015 ble det lyst ut ti delstillinger til lærere som veiledningsspesialister på videregående skoler i Follo, Romerike og Asker/Bærum. Prosjektet er to-årig og noe av poenget med prosjektet er nettopp å gi karrièremuligheter til lærere som ønsker å fortsette å undervise gjennom ulike oppgaver i regionene.

Ulike karrièreveier

– For lærere har det vært få muligheter til å gjøre karrière utenom administrative lederstillinger. Dette pilotprosjektet er ett av flere tiltak for å rekruttere og beholde dyktige lærere. Prosjektet skal sørge for at lærere skal ha andre karrièremuligheter og er Akershus fylkeskommunes bidrag til dette. Både Akershus fylkeskommune og Utdanningsetaten i Oslo satser på veilederutdanning gjennom stipendordninger og viderutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet, sier Dahl.

Hvorfor ville du bli veileder?

De er lektorer på videregående skoler og veiledningsspesialister ansatt av Akershus fylkekommune. For disse tre lærerne har videreutdanningen i veiledning åpnet nye dører.

Vi stilte dem disse to spørsmålene.

1 Hvorfor har du videreutdannet deg til veileder?

2 Hvilke karrieremuligheter ser du for deg innen skolen?

Stor variasjon i hverdagen

Siv Paus Brovold , veiledningsspesialist og lektor ved Frogn videregående skole1 – Jeg hadde bare jobbet som lærer i ett år da jeg ble spurt om jeg kunne ha ansvaret for praksisstudentene på skolen. Nå veileder jeg også nyutdannede lærere. Mange faller fra i løpet av første året, det er en «synk eller svøm»-følelse, behovet for veileder er stort. Jeg er heldig som har en skoleledelse som tar dette på alvor, dette har trigget meg til å satse på veiledningskompetanse.

2 – Jeg trives i klasserommet og ville nok ikke tatt en skolelederutdannelse. Samtidig er jeg opptatt av skolen som organisasjon og liker å bidra. Som veileder får jeg muligheten til å bruke meg selv på flere arenaer. Det oppleves som givende, jeg har stor variasjon i hverdagen, får mange kontakter og føler at jeg blir hørt.

En fortsettelse av klasserommet

Knut Halldor Otterdal , veiledningsspesialist og lektor ved Nannestad videregående skole1 – Jeg hadde drevet med praksisveiledning av studenter i mange år. Det motiverte meg og ga mye tilbake. I 2010-11 kom bestemmelsen om at nyutdannede lærere skulle få et tilbud om oppfølging. Da ble det naturlig for meg å gå videre på dette.

2 – Dette er en måte å gjøre andre ting i skolen på, samtidig som det er en fortsettelse av det man gjør i klasserommet. Man får påfyll, et nettverk og utvikler seg selv. Jeg har vært med på revidering av veilederutdannelsen på ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) ved universitetet i Oslo og har også hatt noen oppdrag som sensor på ILS. Jeg har også hatt vikariater som skoleleder, men synes dette er vel så interessant. Det å være veileder vektlegger mellommenneskelige relasjoner, og det får man bruk for uansett – også om man velger å gå videre innen skoleledelse. Å være med på dette pilotprosjektet er spennende, fordi det er et nybrottsarbeid. Jeg er med på noe helt nytt og det er en karriere i seg selv.

Faglig inspirasjon og nye nettverk

Birgitte Mydske Egner , veiledningsspesialist og lektor ved Mailand videregående skole1 – Jeg begynte på veilederutdanningen da jeg fikk ansvaret for veiledning av nyutdannede lærere på skolen der jeg jobber. Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009) resulterte i en avtale om en veiledningsordning for nyutdannede lærere fra 2010. Jeg tok studiet på UiO for å få veiledningskompetansen. Selv om jeg allerede hadde jobbet med veiledning av studenter i flere år, så jeg at jeg trengte faglig basis.

2 – Som veiledningsspesialist jobber jeg med utvikling av veiledning i Akershus og skoleutvikling på egen skole. For å lykkes med dette arbeidet, må vi samarbeide tett med ledelsen på skolene. På Mailand er flere veiledere tatt med i arbeidet med Lesson Study der lærerne forsker på og utvikler undervisningen i team. Jeg har bidratt med forelesninger ved UiO om Lesson Study. Skolen vår er en Universitetsskole og har et faglig nettverk med UiO. Som veiledningsspesialist samarbeider jeg både med UiO og HiOA, dette gir faglig inspirasjon og nye nettverk. Kompetansen jeg har innen veiledning og skoleutvikling er relevant både i klasserommet og som veileder for studenter og nyutdannede. Jeg leder også samlinger med andre veiledere på skolen.

Les også: