Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket

Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen. - Dette kan medføre helsefare for allergikere, sier Mattilsynet.

Fem av produktene på Mattilsynets liste var feilregistreringer fra Mattilsynets side. Se nederst i saken for Mattilsynets korrigering.

Allergikere sliter med å få riktig merket kjøttvarer. Mer enn 50 prosent av varene Mattilsynet sjekket for allergener, var feilmerket.

— Feilmerking av allergener kan medføre helsefare for allergikere. Riktig merking er veldig viktig for at de skal føle seg trygge, sier kampanjeleder Ingvild Tømmerberg Sletta i Mattilsynet.

For tredje året på rad har de gjennomført undersøkelsen "Merkesjekken". Denne gangen har de sett spesifikt på merkingen av kjøttprodukter.

• Les reaksjonene fra Astma- og allergiforbundet og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund nederst i saken.

- Må slås ned på

Det får Emilie Gjelseth og Ragnhild Sending i matbutikken på Oslo City til å reagere. De er i butikken for å for å handle inn mat som de skal spise på jobben et annet sted i kjøpesenteret.

De mener det er viktig at produktene de kjøper ikke inneholder stoffer som kan være skadelig. — De produsentene som merker matvarene feil, må få en hard reaksjon fra Mattilsynet, sier Sending.

• Interessert i mat og holdbarhet? Her svarer journalist Solveig Ruud på hvorfor holder taco og ketchup seg mye lenger enn lomper?
  De tar det for gitt at matvarene som står i hyllen er sjekket og ikke direkte skadelig å spise.

— Dersom noen produsenter bevisst jukser med innholdsdeklarasjonen slik at folk risikerer å få i seg noe de er allergiske mot, må de få en hard reaksjon. Her må Mattilsynet slå hardt til, sier de to.

De forteller at de alltid er nøye med å sjekke forhold som fett- , sukker- og proteininnholdet i matvarene de kjøper.

Slik gikk det da Mattilsynet tidligere i høst aksjonerte mot et tørrfisklager:

Les også

Rottelik, rottemøkk og flytende motorolje på tørrfisklager

De tre tingene det syndes mest mot er:

• Dersom et produkt kalles "lammepølse", skal det oppgis hvor mye lammekjøtt som er i produktet.
• Merking av tilsetningsstoffer.
• Merking av allergener

De to første punktene er ikke farlig for folk, men Mattilsynet ser med alvor på det siste punktet om merking av allergener.

To produkter er trukket fra markedet

To av produktene ble umiddelbart forbudt å selge på grunn av manglende merking.

Merking av allergener er relevant i 137 produkter og de fant avvik ved 74 av disse produktene.

Allergener er en samlebetegnelse for ingredienser som kan forårsake allergi eller intoleranse hos forbruker.

• I fjor gikk Forbrukerrådet ut og kritiserte merkingen av julematen.
  — I tillegg til helserisikoen, er korrekt merking viktig for at allergikere skal vite hvilke produkter de trygt kan spise. Eksempelvis må hver enkelt kornsort merkes. Hvis ikke det gjøres, begrenses utvalget for allergikere, sier Sletta.

Mange av produktene som har fått anmerkninger, er mindre slakterier eller produsenter.

I tillegg finner vi produkter som produserer som egne merkevarer til blant annet Coop, Rema, Norgesgruppen (Meny, Kiwi, Spar og Joker) og Bunnpris. Disse går blant annet under navnene Jacobs, Unil, Nordfjord og Kløver.

Nedslående

Mattilsynet sier til Aftenposten at det er urovekkende at tilstanden ikke er blitt noe bedre i løpet av de tre årene de har gjennomført "Merkesjekken".

— Vi hadde forventet en forbedring. Dette er nedslående, sier Sletta.

Endret regelverk

Regelverket for merking av produkter ble endret i 2014. Ifølge Mattilsynet har merkingen av allergener og de endringene som ble innført, vært kjent i mange år.

— Vi har kommet med informasjon til næringen og forbrukere over lang tid. De aller fleste avvik var likevel på godt kjente krav, sier Sletta.

Klikk på faktaboksen, så kan du se hele listen over produkter der allergener ikke var riktig merket:

Rettet opp flere produkter

Både Norgesgruppen og Coop sier til Aftenposten at de tar rapporten på alvor og at de ønsker å rydde opp i dette så fort det lar seg gjøre. Norgesgruppen sier at deres produkter fra Unil allerede er rettet opp i, blant annet merkingen av melk i chorizopølser.

— Det er viktig for oss at alle produkter er godt merket. Vi forventer at alle våre leverandører har korrekt allergenmerking på sine produkter, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Solberg Gundersen i Norgesgruppen.

Coop har også dette som krav til leverandørene i avtalene sine.

• Slik får ikke Lerøy merke laksen sin. Mattilsynet satte ned foten.

• Dette handler om tillit hos kundene. De som har allergi skal og må kunne stole på at alle varer i butikk er korrekt merket, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge.

Han peker på at når Mattilsynet avdekker så store avvik, viser det at bransjen fortsatt har en jobb å gjøre.

— Vi må fortsette arbeidet med å merke produktene på en tydelig måte overfor kundene, sier Kristiansen.

— Svært alvorlig for hyperallergikere

— Disse funnene overrasker og skuffer meg, og kan være svært alvorlige for mennesker med allergier, sier konsulent for Astma- og allergiforbundet, Svein Magnus Gjønvik.

Rundt 6 prosent av den norske befolkning har en form for matvareallergi, opp imot 20 prosent definerer seg som matintolerante. Gjønvik reagerer på funnene fra Mattilsynet, som poengterer at han ikke kjenner til hvordan Mattilsynet har gått frem i sine undersøkelser.

— Alle produsenter har et regelverk å forholde seg til, og det er svært viktig at dette overholdes. Hvis det ikke skjer, er det uheldig for allergikere.

- Hvor alvorlig kan det være?

— En hyperallergiker kan få kraftige reaksjoner på svært små doser av allergener. Vi snakker om reaksjoner som i verste fall kan være livstruende. Norske forbrukere føler en trygghet for at det som blir produsert i Norge er riktig merket, og dette må produsentene ta ansvaret for.

— Mange av dem som er testet, er småprodusenter og har ikke samme apparat for kontroller. Er det en unnskyldning?

— Det kan ikke unnskyldes, små produsenter har samme regler som store.

Kjøttbransjen: — Vi har ikke forstått regelverket

Kjøtt- og fjærfebransjens Landsforbund (KLF) fikk rapporten mandag og påpeker at de ikke har hatt tid til å gå i dybden på rapporten.

— Det kom et nytt regelverk 2014 og vi har vært i dialog med Mattilsynet om hvordan dette skal forstås. Det kan se ut som de har tolket dette på en måte som er ukjent for oss, sier sjefveterinær Ida Mathisen i KLF.

De avvikene hun har sett, er anmerkninger for å ha merket dobbelt.

— Regelverket skal følges og det ønsker vi å gjøre. Dette er ikke vond vilje, men vi har rett og slett ikke forstått hva regelverket sier, sier hun og legger til:

— Helt ærlig tviler jeg på at Mattilsynet ville klart å merke alle produktene riktig selv. Regelverket er for komplisert og det finnes ikke veiledningsmateriell, sier Mathisen.

Mattilsynet ønsker nå en dialog med bransjen om regelverket.

— Vi kommer til å spørre dem om hva de trenger for å forstå regelverket, sier Sletta.

Rettelse: Fem produkter hadde ikke avvik

En teknisk feil fra Mattilsynet medførte at resultater i «Merkesjekken» ble formidlet feil i Aftenpostens artikkel 24. november. Følgende produkter hadde merket innholdet av allergener riktig, men sto på listen over produkter som ikke hadde merket riktig. Disse produktene er:

• Reinsdyr – Tungerull fra Stensaas Reinsdyrslakteri AS
• Kokt skinke Kjøver, Kokt skinke Bunnpris fra Kløverkjøtt AS
• Hjortesalami fra Øre Vilt
• Skåret morr fra Taga Enge/Snekvikkjøtt
• Ungarsk pølse og telemarkswiener fra Telemark Kjøtt
  I tillegg varslet Mattilsynet vedtak på Pølser uten melk fra Ertnes på grunn av negativ allergenmerking. Etter tilbakemelding fra Ertnes vurderte tilsynet i at produktet ikke har avvik i allergenmerkingen og fattet derfor ikke vedtak.

Tilsynet mener hovedkonklusjonen i rapporten står som før.