Økonomi

Bilkjøpere er i villrede om fremtidens avgifter

15 øre pr. liter bensin og 35 øre pr. liter diesel. Så mye vil Regjeringen øke avgiftene for oljebasert drivstoff.

  • Carl Alfred Dahl
    Journalist

- Vi kjøpte dieselbil da myndighetene sa det var lurt. Det viste seg senere ikke å være særlig smart. Nå blir det elbil, så har vi bedre samvittighet for miljøet. Om det er noe som er lurere, har jeg ikke brukt energi på å vurdere, sier Linda Pettersen. Foto: Odin Drønen

- Jeg kjøpte hybrid i stedet for elbil på grunn av rekkevidden. Jeg har en maken bil i Spania. Vi må gjøre det vi kan. Men jeg er litt i stuss når jeg ser hvor lite det snakkes om utslipp fra bilparken i Spania. De er tross alt ganske mange flere enn vi er her i Norge, sier pensjonist Thorstein Ingebrigtsen. Foto: Odin Drønen

Disse avgiftene er en av de store kranglene mellom Regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF i månedene som kommer. Hvilket avgiftsregime bilistene får neste år, og ikke minst hvordan dette vil bli i årene som kommer, er helt i det blå.

– Vi vet ikke hva som vil skje med avgiftene på bensin- og dieselbiler fremover. Det påfører bilistene en stor usikkerhet, som i seg selv påvirker prisene på bruktbiler, sier økonomiprofessor Stein Ivar Steinsham ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Han har jobbet endel med klima og økonomi, og blant annet vært med å skrive om hvor dyrt det kan være å utsette klimatiltak.

Pensjonist Thorstein Ingebrigtsen er en av dem som gjerne skulle visst mer om bilavgiftene fremover.

– Jeg følger jo litt med og ser hvordan Regjeringen og støttepartiene kjemper med diesel- og bensinavgifter. Når det gjelder informasjon om hva som kan skje på lengre sikt, er det lite som er kommunisert, sier Ingebrigtsen, som vi treffer hos bilforhandleren Jæger Automobil i Bergen.

– Forvirrende

Steinshamn ved NHH synes det er lite samsvar mellom de beskjedne påslagene i Regjeringens forslag til bensin- og dieselavgifter neste år og de ambisiøse klimamålsetningene den samme regjeringen satte seg etter Parisavtalen.

– Det virker nok forvirrende på bilkjøpere, tror professoren.

Beregningene fra Klima- og miljødepartementet anslår også at vi frem mot 2030 kun vil kutte 2,1 prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Målet er å kutte 40 prosent av utslippene de neste 13 årene.

Terje Breivik i Regjeringens støtteparti Venstre er ikke imponert.

– Et slikt avgiftsopplegg er forvirrende. På den ene siden priser de opp fossilt drivstoff, på den andre belønner de de samme bilene gjennom målrettede avgiftslettelser, sier han.

Bare nye nullutslippsbiler

For å synliggjøre hvilke avgifter bilistene kan forvente seg i årene fremover, har Sosialistisk Venstreparti (SV) bedt Regjeringen legge frem en plan for hvilke konkrete virkemidler man skal bruke for å nå Stortingets mål om at nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Da DN i juni i år skrev at stortingsflertallet vurderte å forby salg av nye bensin- og dieselbiler etter 2025, avviste Høyre at det var snakk om noe forbud. Og siden har det vært forvirring om hvorvidt det her var snakk en målsetning og eventuelt hvor forpliktende den er.

– På festtalenivå er alle partiene enige om at alle nye biler som skal selges etter 2025 skal være utslippsfrie. Men når det gjelder de konkrete virkemidlene, er vi jo ikke i nærheten av å nå dette målet, sier Breivik, som sitter i Stortingets finanskomité for Venstre.

Ber om en plan

Partileder Audun Lysbakken i SV mener det er realistisk å nå dette målet og ber bare om konkrete virkemidler for å nå det.

– En slik plan vil være bra både for miljøet og bilistene, sier Lysbakken.

Han mener Regjeringen så langt har gitt bilistene feil signaler gjennom å støtte en fossil teknologi som snart er gått ut på dato.

Lysbakken vil at Stortinget skal lage en langtidsplan både for drivstoff og bilavgiftene fremover, men også for støtteordningene til nullutslippsbilene.

– Fordelene for nullutslippsbiler må også være forutsigbare. Det betyr at Stortinget må anslå hvor lenge de viktigste ordningene for disse kjøretøyene skal vare.

Han understreker at de gunstige støtteordningene ikke kan være evigvarende.

– Men vi de må være der inntil den nye teknologien har vunnet.

Vil ha opptrappingsplan

Daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk Klimastiftelse sier at en forsiktig avgiftsøkning neste år kan være god klimapolitikk om Stortinget samtidig forplikter seg til å heve avgiftene ytterligere de neste årene gjennom en trappetrinnsmodell.

– Da vil folk også gis rom for omstilling, sier Michelsen, som er opptatt av å ha et bredt flertall for en slik plan i Stortinget.

– Og for å sikre seg folkelig legitimitet, kan man se for seg at disse økte miljøavgiftene blir tilbakebetalt til skattebetalerne.

Han er enig med dem som synes signalene som i dag sendes til bilkjøpere mildt sagt er uklare.

– Det gjelder de fremtidige avgiftene på bensin- og dieselbiler, men like mye støtteordningene til nullutslippsbilene. Mange bilkjøpere i dag føler at elbil-fordelene står konstant på spill og fornyes med bare korte intervaller av gangen. Dermed konkluderer mange med at det bare er et tidsspørsmål før de forsvinner, sier Michelsen.

– Men er det ikke bare et tidsspørsmål, da?

– Veier og kollektivtrafikk skal finansieres, så de kan ikke subsidieres i all fremtid. Men det er viktig å si noe om fordelene og tidsperspektivene for disse. Fordelene trenger ikke være slik de er i dag. Men det vil alltid være en betydelig differanse mellom nullutslippsbilene og fossilbilene. Og dette må formidles gjennom konkrete planer, sier Michelsen.

– Hvis man bare skulle tenke på egen lommebok, hvilke råd vil du gi dem som skal kjøpe bil nå?

– Jeg tror mange vil slite med å selge sine bensin- og dieselbiler om fem år. Om ti år vil teknologiutviklingen ha gjort nullutslippsbilene så mye bedre at bensin- og dieselbilene er utkonkurrert. Elektrisk strøm er dessuten så billig i Norge at alle som tenker på driftsutgiftene, og kan regne, vil velge elbil fremfor fossilbil.

– Men nettopp teknologiutviklingen vil også føre til at mange av dagens elbiler fort blir utdatert med altfor liten rekkevidde. Vil ikke det gi betydelige prisfall også for disse?

– Ja, det er en teknologirisiko med elbiler. Det er omtrent som med PC-er. De blir kjapt utdatert. Men her er det også mye på gang som kan virke i motsatt retning. For det første vil mange bare kunne skifte batteri. Og dernest vil de gamle batteriene kunne brukes til andre ting, som å lagre solstrøm.

Michelsen tror dessuten at adskillig færre av oss vil være opptatt av å eie sin egen bil om ti år.

– Mange vil nok da kjøpe seg tilgang til bil, sier han.

En hybrid her og der

Pensjonist Thorstein Ingebrigtsen har ikke bare vært opptatt av kroner og øre når han har kjøpt bil.

– Jeg er helt enig i at vi må gjøre det vi kan for klimaet. Derfor har jeg kjøpt hybridbil både her og i Spania, hvor jeg har et hus. Det interessante er at i Spania hører vi ikke snakk om elbiler eller hvilket drivstoff det kjøres med. Der går det i diesel. Når vi vet hvor mange flere de er enn vi er her i Norge, kan man komme i tvil om hvor mye det monner, det vi bestreber oss på her hjemme, sier Ingebrigtsen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klima
  2. Diesel
  3. Klimapolitikk
  4. Miljø
  5. Teknologi

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi kan nå elbil-målet uten å blakke staten

  2. DEBATT

    Banalt kunnskapsløs retorikk om bilavgiftene| Stig Morten Nilsen

  3. BIL

    Bør du kjøpe diesel- eller bensinbil? Det kommer an på hvor du bor

  4. POLITIKK

    Bilistene har fått lettelser på 11 mrd. med Frp i regjering

  5. OSLOBY

    Varsler to bomøkninger for elbiler

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Bilavgifter kan ikke baseres på gjetning