Økonomi

Forbrukerrådet tar DNB inn for retten. Mener banken skylder kunder 700 mill. kroner

Mandag møter DNB og 180.000 kunder hverandre i retten. Spørsmålet er om fondskundene har betalt dyrt for noe de ikke har fått.

Konsernsjef Rune Bjerke og DNB møter Forbrukerrådet og direktør Randi Flesland i retten om bankens forvaltningspraksis.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

I saken som skal gå for Oslo tingrett, ligger nesten 700 millioner kroner i potten. Dette er den overprisen Forbrukerrådet mener at DNB har tatt fra fondskunder i årene 2010–2015.

Forbrukerrådet har på vegne av omtrent 180.000 kunder saksøkt DNB. Rådet har fått klarsignal til et såkalt gruppesøksmål der de opptrer på vegne av et stort antall kunder som er i samme båt. Dette er det største gruppesøksmålet i norgeshistorien.

Rådet tar DNB til retten fordi kundene i noen DNB-fond har betalt 1,8 prosent forvaltningshonorar for en aktiv, antatt smart forvaltning av pengene. Da jobber bankens forvaltere med å oppnå mer avkastning enn avkastningen i det brede markedet. Denne aktive tjenesten har de ikke fått, mener Forbrukerrådet.

I stedet har de fått passiv forvaltning uten antatt smarte valg. Men slik forvaltning selger DNB ellers for et honorar på bare 0,3 prosent av kapitalen.

– Vi har gått veldig grundig til verks. Saken er utredet i flere omganger av flere fagmiljøer. Finanstilsynet kom i 2015 til samme konklusjon som oss, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

  • HER kan du lese et felles notat partene har utarbeidet om søksmålet.
Konsernsjef Rune Bjerke og DNB mener kundene har fått den forvaltningen de er blitt lovet.

DNB avviser

DNB på sin side avviser påstanden. Banken mener at kundene har fått den forvaltningen de er blitt lovet.

Dessverre for kundene var det slik at de antatt smarte valgene i årene 2010–2015 viste seg ikke å være smarte likevel. Resultatet var at kundene endte opp med dårligere avkastning enn det de ville ha fått ved passiv plassering i det brede markedet.

Men begge partene er enige om at det ikke er dette dårlige resultatet saken dreier seg om. Saken dreier seg primært om hva DNB har gjort, ikke hva kundene faktisk har fått.

Aktiv forvaltning betyr nemlig økt risiko. Resultatet kan like godt bli ekstra tap i stedet for ekstra gevinst.

  • I den såkalte Røeggen-saken tapte DNB for Forbrukerrådet. Banken hadde ikke informert godt nok om spareproduktene de solgte.

Tett med tall i tingretten

Advokater, professorer, regnemestre og finansfolk skal vitne for hver sin part i Oslo tingrett i tre uker.

Få disipliner innen økonomi er så talltunge som finans- og pengeforvaltning. Datamengden fra verdens børser er svært stor. Dermed blir regnestykkene lange og kompliserte. Dette kommer til å prege rettssaken.

Forbrukerdirektør Randi Flesland mener DNB ikke har bedrevet aktiv forvaltning for disse kundene.

Professor-støtte til Forbrukerrådet

Forbrukerrådet har hyret inn finansprofessor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH) som sakkyndige.

Konklusjonen er at DNB-kundene ikke har fått aktiv forvaltning av pengene sine, slik de har betalt for. I stedet har de betalt mye for noe som ligger nær passiv forvaltning.

De to forskerne legger frem beregninger og kurver som viser at avkastningen i alle de aktuelle årene følger avkastningen til det brede markedet tett.

De legger også frem beregninger der konklusjonen er at bare lave andeler av fondene ble aktivt forvaltet 2010–2015.

Bjerksund ønsker ikke å uttale seg før rettssaken starter.

DNB med egne tall

Også DNB bruker tall og kurver for å vise at de har gjort slik kundene har betalt for.

Sentralt i DNBs argumentasjon er en figur som måned for måned 2010–2015 viser både positive og negative avvik mellom avkastningen i fondene og det brede markedet.

– Dette viser at DNB har tatt aktive valg i forvaltningen. Noen måneder har det gått bra, mens det i andre måneder har vist seg å være dårlige valg. Men denne risikoen er alltid til stede i aktivt forvaltede fond, sier informasjonsdirektør Even Westerveld.

Ser tilbake til 2005

DNB ser også på tall helt tilbake til 2005. De viser at de fem første årene ga positiv ekstra avkastning til kundene, regnet pr. år. De fem siste årene ga lavere avkastning enn det brede markedet.

I sum over de ti årene har andelseierne fått ekstra avkastning sammenlignet med det brede markedet.

– I hele denne perioden er fondene forvaltet på samme måte. At resultatene spriker så mye, er nettopp uttrykk for den aktive forvaltningen. Den forvaltningen som rådet saksøker oss for i årene 2010–2015, er den samme forvaltningen som ga kundene ekstra avkastning 2005–2010, sier Westerveld.

Banken har fått Norsk Regnesentral til å regne for seg.

Forbrukerrådet mener DNB-fondene har fulgt børsen for tett. Forvalterne har ikke vært aktive nok for å tjene ekstra penger til andelseierne.

– Jeg tviler på om Forbrukerrådet hadde saksøkt oss hvis forvaltningen hadde ført til ekstra avkastning til kundene, slik det gjorde i 2005–2010, sier Westerveld.

Til dette svarer Jensen i Forbrukerrådet:

– Vi har aldri utelukket at DNBs forvaltning kunne gitt ekstra avkastning til kundene. Saken er bare den at sannsynligheten for det av NHH-forskerne er beregnet til svært lave 1,3 prosent. Det er dette saken dreier seg om, sier Jensen.

Med Finanstilsynet i ryggen

Forbrukerrådet kan også støtte seg på Finanstilsynet. I mars 2015 påla tilsynet DNB å legge om forvaltningen i de aktuelle fondene.

Tilsynets undersøkelser viste at den gjennomførte forvaltningen ikke ga reelle muligheter til ekstra avkastning, slik kundene hadde betalt for. Konklusjonen var altså den samme som NHH-forskerne har kommet til.

DNB fikk derfor pålegg om å sette ned prisen på forvaltningen eller å legge forvaltningen om til aktiv forvaltning.

I mai 2015 sendte DNB brev til kundene og sa de vil gjøre begge deler. Honoraret ble satt ned fra 1,8 til 1,4 prosent, og banken sa at fondene i større grad ville ta aktive valg med sikte på å få ekstra avkastning.

– Vi fikk et pålegg av Finanstilsynet. Det valgte vi å rette oss etter ut fra en helhetsvurdering, selv om vi hele tiden har ment at vi har levert det vi har lovet kundene i prospektet, sier Westerveld.

Les også

  1. Etterlyst: 180.000 navnløse DNB-kunder.

  2. DNB har hundrevis av kunder med virksomhet i skatteparadiser

  3. Resultathopp for DNB

Les mer om

  1. Forbrukerrådet
  2. DNB
  3. Bank