Økonomi

Økobønder har ikke brukt antibiotika til tross for narasinforbud

I økologiske kyllingproduksjon er det ikke tillatt å bruke medikamentet narasin, som hemmer tarminfeksjon hos fjærkre. Ny rapport viser at de likevel ikke trenger mer antibiotika for å kurere sykdom.

Økologiske kyllinger har bedre plass. Bonde Kjell Birger Frøyland har verken brukt antibiotika eller hatt narasin i foret når han har alet opp sine økologiske slaktekyllinger.
  • Marita E. Valvik
  • Solveig Ruud
    Journalist

Narasinbruk i norsk kyllingproduksjon har vært svært omdiskutert. Medikamentet som blandes i fôret, karakteriseres som antibiotika i USA, men ikke i EU og av norske myndigheter. Uansett hva det kalles, har det vært forbudt i produksjonen av økologisk slaktekylling. I ordinær produksjon er det ikke innført noe forbud, men bruken er likevel i ferd med å fases ut.

— Funn tyder på at det kanskje kan være en sammenheng mellom bruken av narasin i Norge og antibiotikaresistens hos bakterier i fjørfeproduksjonen.

Det slo Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) fast i en rapport før jul.

Ifølge rapporten er det imidlertid liten sannsynlighet for å få i seg narasinresistente bakterier fra kyllingkjøtt såfremt man følger rådene om god kjøkkenhygiene.

Ikke økt antibiotikabruk

Det har vært påstander om at dersom man ikke bruker narasin som forebyggende tiltak i fôr, vil bruken av antibiotika til behandling av sykdommer øke. For å sjekke denne påstanden har NORSØK, Norsk senter for økologisk landbruk, undersøkt om økologiske kyllinger og kalkun har hatt økt behov for antibiotika. Konklusjonen er at det ikke har vært tilfelle.

– Ingen av de fire økologiske besetningene har brukt noen form for antibiotika i kyllingproduksjonen i tidsrommet 2012- 2015, som er tidsintervallet for undersøkelsen, heter det irapporten. Det har imidlertid vært noen få tilfeller av antibiotikabehandling av økologisk kalkun.

I økologisk kyllingproduksjon har kyllingene langt bedre plass enn vanlig.

Les også :

Les også

Kyllingene skulle få bedre plass: Det stikk motsatte skjedde

Positivt for dyrehelse og velferd

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har tidligere gått gjennom fordeler og ulemper ved økologisk produksjon og har kommet med følgende konklusjon når det gjelder økologisk fjærkreproduksjon:

"For fjørfe vil økt plass for slaktekylling og verpehøns, bruk av saktevoksende raser, bruk av grovfôr og tilgang til naturlig lys være positivt for både dyrehelse og dyrevelferd. Det foreligger ikke studier som kan si om mindre flokkstørrelse er av positiv betydning for helse og velferd. Tilgang til utearealer er positivt for dyrevelferd, men øker risikoen for parasitter, rovdyr, smittsomme sykdommer og zoonotiske infeksjoner (for eksempel influensa og Newcastle disease). "

Vil du vite litt mer om forskjellen på økologiske kyllingsproduksjon og vanlig, får du mye informasjon ved å lese disse to artiklene: I denne artikkelen,

Les også

10 spørsmål og svar om kyllingen du spiser

, oppgir vi fakta om vanlig produsjon. Vi har også besøkt en økologiske kyllingsprodusent, og forskjellen på hans drift og vanlig, kan du lese om her.

Les også

  1. Se, kyllinger i det fri!

  2. Goddag, mitt navn er Ross 308

  3. Her er verdens førstesider om Brussel-terroren

  4. Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra» | Iyad El-Baghdadi om angrepene i Brussel

  5. Terrorhandlinger må fordømmes uten forbehold

Les mer om

  1. Næringsmiddelindustrien
  2. Dagligvarebransjen