Ikke helt på bærtur

De går i salater, til frokost og som lørdagsgodt. Vi plukker, importerer, kjøper og spiser stadig mer bær.

2109WEBBENstatistisk.jpg

«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin.

— Kommer du snart!

Stemmen roper oppgitt nedover fjellsiden, der resten av familien har karret seg oppover. Selv står jeg med fingrene godt plantet ned i blåbærlyngen. Jeg kan jo ikke gå forbi disse deilige fjellblåbærene?

Det samme skjer om jeg finner et bringebærkratt. Jeg mister oversikten over tid og sted og forsvinner inn i min egen verden. Lenge trodde jeg at slike bærplukkere var en utdøende rase, nå som man får kjøpt alt på butikken.

Vi har nemlig aldri kjøpt mer bær enn nå.

Les også: Fem grunner til at matvareprisene falt i august

Nye sorter ga økt salg

Både produksjonen av norske bær og importen av utenlandske bær har steget formidabelt de siste årene. I 2007 importerte vi 50 gram blåbær pr. hode, mens vi slo til med nesten en kilo hver i 2013.

Alle butikker med respekt for seg selv har nå friske bær liggende lett tilgjengelig i innbydende plastpakker, hele året.

Marita E. Valvik, journalist i økonomiredaksjonen

På 70-tallet og helt frem til år 2000 var situasjonen helt annerledes. Ville man ha gode bær om vinteren, måtte man selv plukke dem om sommeren og fryse dem ned.Å kjøpe bær var dyrt, og bærene var ikke så gode som nå. Rundt år 2000 ble det satt i gang et forskningsprosjekt for å finne nye sorter bringebær, som hadde bedre holdbarhet og høyere kvalitet enn det vi var vant til. De var søte og gode.

— Etter hvert kom forskerne frem til sorten Glen Ampel, som har vært en suksesshistorie, sier seksjonssjef Lasse Erdal i Landbruksdirektoratet.

Flere norske bønder har satset på bringebær. Foreløpig finnes det bare en håndfull produsenter av blåbær her i landet.

— Kvaliteten på bærene er meget god. De er mye mer holdbare enn de gamle sortene. Bringebær er i ferd med å ta en del av den sterke posisjonen som jordbær har hatt i det norske markedet, sier Erdal.

I dag bruker vi bær til langt mer enn dessert og syltetøy. Bringebær og blåbær går i salater og kornblandinger, som lørdagsgodt og snacks.

Trendy på tur

Men folk har ikke sluttet å plukke bær, selv om alt nå er tilgjengelig i butikken.

I 1970 var rundt 55 prosent av norske kvinner og litt under halvparten av norske menn mellom 16 og 74 år på minst én bærtur i året.

I 2007 hadde tallet sunket til 40 prosent for kvinner og 31 prosent for menn, viser tall som bærplukker og forfatter Øyvind Stranna Larsen har publisert i boken Bærplukkingens gleder .

Nå opplever Larsen at unge i alderen 16–24 år går oftere på bærtur enn for bare få år siden.

I denne aldersgruppen var rundt en fjerdedel på minst én bærtur i løpet av 2011, som var sist hyppigheten ble målt. Selv har Larsen lagt merke til at han de siste årene oftere treffer bærplukkende ungdom når han er på tur. Kanskje har de fått med seg at bærene man plukker selv er enda bedre enn de man kjøper. Viltvoksende blåbær har dobbelt så mye antioksidanter som bærene i butikk.

- Nå er blåbærene på fjellet modne. De er faktisk enda søtere og inneholder mer antioksidanter enn blåbær vi plukker i lavlandet. Skal du på fjellet nå, ta med et spann og plastposer, oppfordrer Larsen.

Når det gjelder barna mine, så er de blitt vant til at turene våre tar litt tid. Det er alltid en busk til som må plukkes. Kanskje lar de seg lokke av vissheten om hva som venter:

En full fryser og smaken av sommer midt på vinteren, i form av rørte bringebær til søndagsfrokosten.

Les også: