Økonomi

Panikken uteblir etter Argentinas «konkurs»

Leketøysprodusenten Norberto Garcia (70) hadde planer om nye investeringer for å lansere en rekke nye leker i år. Etter et tiår med slit for å gjenoppbygge virksomheten etter forrige «konkurs» står han nå overfor en ny nedtur.

afp000749922-w4CrYqU0jQ.jpg Foto: MARCOS BRINDICCI, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdsgjelten

«Konkursen» i Argentina ble møtt med et skuldertrekk i verdens finansmarkeder, ettersom landet uansett ikke får låne penger på vanlig vis. Buenos Aires-børsen falt torsdag 6 prosent, og verdien av landets statsobligasjoner falt noe.

Men at Argentina nok en gang misligholder sine betalingsforpliktelser kommer ikke som noen overraskelse.

Eksperter er i villrede om hvilke økonomiske virkninger «konkursen» får, men landet står ikke overfor samme kaos som forrige gang det innstilte å betjene statsgjelden.

Fredag ettermiddag, norsk tid, blir det endelig avgjort om konkursen er et faktum («credit event») og om konkursforsikringene (såkalte «credit default swaps») skal utbetales.

Økonomiredaktør Ola Storeng om Argentina: — Har drevet en dårlig økonomisk politikk i hundre år

Venter og ser

Leketøysprodusenten Norberto Garcia (70) hadde planer om nye investeringer for å lansere en rekke nye leker i år. Etter et tiår med slit for å gjenoppbygge virksomheten etter forrige «konkurs» og det økonomiske sammenbruddet i 2001-2002, står han på ny overfor en nedtur.

Nå har han redusert ambisjonene.

— Vi hadde planlagt å lansere 11 nye produkter. Nå kommer vi bare til å slippe tre nye. Vi vil heller beholde pengene for å sikre virksomheten slik den er, sier Garcia til nyhetsbyrået Reuters.

Dempede reaksjoner

Hans reaksjon er typisk for mange næringslivsledere i landet. De inntar en vente-og-se-holdning

Reaksjonene var dempet blant folk på gaten i Buenos Aires torsdag.

— Vi er vant med dårlige nyheter. Hvert tiende år eller så er det noen katastrofeaktige hendelser. Det er en skam, sier 34-årige Mariano Garcia til Reuters.

Ikke nytt kaos

Den sorgløse holdningen står i sterk kontrast til det økonomiske kaos som oppsto da Argentina gikk konkurs i 2012. Millioner av argentinere mistet jobben, økonomien kollapset og flere titalls personer ble drept i blodige sammenstøt som varte i flere måneder.

Denne gangen er den argentinske regjeringen betalingsdyktig. Landets banker har solid kapitaldekning og Argentina har fortsatt overskudd i utenrikshandelen, selv om den er synkende. Overskuddet skyldes først og fremst høye priser på verdensmarkedet for landets store eksportvare soyabønner.

Kjøper gjelden?

Det som skjedde natt til torsdag (norsk tid) var at Argentina ikke kom frem til en avtale med en gruppe kreditorer, de såkalte «gribbefondene». Dette er amerikanske hedgefond som kjøpte opp deler av landets misligholdte statsgjeld i 2002 og har brukt rettsapparatet i USA til å kreve at argentinerne betaler. Denne gjelden har vokst til ca. 1,5 milliarder dollar (9,5 mrd. kr).

Forhandlingene har foregått den siste uken i New York og har vært ledet av en amerikansk advokat som er oppnevnt som megler.

Ifølge det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg skal en gruppe argentinske banker i 11. time ha forsøkt å unngå en ny gjeldskrise ved å tilby seg å kjøpe opp «gribbefondenes» gjeldskrav på 1,5 milliarder dollar. Fremstøtet mislyktes.

Dro hjem

Finansminister Axel Kicillof, som har ledet den argentinske forhandlingsdelegasjonen, sa at motparten avviste alle tilbud. Han hevdet at de heller ikke ville godta å forhandle på overtid.

Finansminister Axel Kicillof måtte onsdag kveld (norsk tid) brøyte seg vei forbi pressefolk undenfor forhandlingslokalene i New York. Foto: CARLO ALLEGRI, REUTERS/NTB SCANPIX

Argentinerne satte seg på første fly hjem til Buenos Aires.Representanter for hedgefondene hadde umiddelbart ingen kommentarer til forhandlingsbruddet.

De andre kreditorene

Argentina inngikk i 2005 og 2010 avtaler med de andre långiverne om en gjeldsordning og restrukturering av statsgjelden.

Argentina innløste gammel gjeld ved å utstede nye statsgjeldspapirer (statsobligasjoner) som innebar at 70 prosent av den gamle gjelden ble slettet.

Siden da har Argentina oppfylt sine betalingsforpliktelser og betalt kupongrenter på denne obligasjonsgjelden som i dag utgjør ca. 29 milliarder dollar (180 mrd. kr).

Et stort gjesp

Meldingen om de resultatløse forhandlingene i New York gjorde knapt utslag på verdens børser torsdag eller renten på den argentinske statsgjelden.

Årsaken er at Argentina i praksis har vært utestengt fra de internasjonale kapitalmarkedene siden forrige «konkurs» for 12 år siden.

Det amerikanske kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's nedgraderte Argentina til «konkurs» da landet overskred en utsatt frist til 30. juli med å betale kreditorene som godtok gjeldsavtalene i 2005 og 2010.

539 millioner dollar (3,4 mrd. kr) i kupongrenter forfalt 30. juni, men Argentina fikk utsatt fristen med én måned mens det ble ført forhandlinger.

Nye forhandlinger?

I de internasjonale finansmarkedene var man torsdag opptatt av hvordan disse kreditorene kommer til å reagere. For eksempel om noen av dem kan komme til å kreve at Argentina tilbakebetaler hele gjelden som nå er misligholdt.

Det er en bestemmelse i gjeldsavtalene fra 2005 og 2010 om at kreditorene kan kreve hele gjelden innfridd hvis den misligholdes, ifølge Bloomberg.

Trolig kommer obligasjonseierne til å gi Argentina og «gribbefondene» mer tid til å finne en løsning, mener Bank of America.

— Det er i Argentinas interesse å utsette en videre opptrapping og ikke introdusere nye problemer. Det beste for Argentina er å fortsette å søke en løsning, sier investeringsstrategen Jane Brauer i den amerikanske storbanken til Bloomberg.

  1. Les også

    Argentina forbereder seg på det verste

  2. Les også

    Argentina: Valuta i fritt fall

  3. Les også

    Det blå markedet i Buenos Aires

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    DNB får fortsatt penger ti år etter historiens største konkurs

  2. ØKONOMI

    Usikkerheten skaper gullrush: – Det eneste som føles trygt

  3. ØKONOMI

    I 1960 ble flyselskapet etablert av SAS. Nå truer sjefen med nedleggelse.

  4. ØKONOMI

    Dette er kreditorene har Norwegians fremtid i sine hender

  5. ØKONOMI

    Pundet faller - tusenlapper å spare

  6. VERDEN

    Drama, depresjon og store egoer. Og en bitter medisin. Har man ingenting lært av tidligere kriser?