Remas marerittår: Gikk gjennom strømavtaler, reduserte varelagre og sparket vaskehjelp for å kutte kostnader
2017 var et knalltøft år for Rema 1000. Sjefen er glad det ikke gikk enda mer ut over resultatet.
– Det er et dårligere år enn rekordåret 2016, men det er ikke et dårlig år, sier Rema-sjef Ole Robert Reitan om fjoråret, året det var så bratt for Norges største lavpriskjede.
- Rema 1000 omsatte for 66,4 milliarder kroner i fjor. Det var en nedgang på 1,4 milliarder fra året før.
- Driftresultatet falt også med 600 millioner kroner, fra 2,3 milliarder til 1,7 milliarder kroner.
Fornøyd med at det ikke gikk verre
– Jeg er godt fornøyd med at det ikke gikk verre, sier Reitan om tallene.
Etter en katastrofal februar i fjor, fortsatte omsetningen å falle utover våren. Mange lurte på hvor mye dette kom til å gå ut over overskuddet til dagligvarekjeden.
At fjoråret var tøft for Rema, ble også bekreftet av tallene analyseselskapet AC Nielsen la frem tirsdag denne uken. Mens konkurrentene Norgesgruppen og Coop tok markedsandeler, mistet Rema ett prosentpoeng.
– Vi har tatt den julingen vi har fått. Vi så i høst at det gikk litt bedre, og julen var veldig bra. Så møtte vi en tøff januar, men nå ser vi svært gode tall og ligger over budsjett. I år skal vi ta markedsandeler, sier Reitan, før han legger til:
– Dette er ingen snuoperasjon der vi går fra beksvart til blå himmel over natten, det er hard jobbing. Men vi er optimistiske, sier han.
I Norge omsatte lavpriskjeden for 40 milliarder kroner i fjor, en nedgang på 3 prosent fra i 2016. Også resultatet falt med fra 4 prosent. I 2016 var butikkomsetningen 41,3 milliarder i Norge.
Lavere resultat for kjøpmennene
– Det så ganske mørkt ut for ett år siden. Hva har dere gjort for å redde dere inn?
– Vi justerte kostnadsnivået. Det betyr at vi gikk gjennom strømavtaler, vi la om vareleveringene, reduserte varelageret, justert timeantallet i butikk, slike ting. Det er kjøpmennene som har gjort jobben her, de har vist at de gjør dette automatisk når det trengs, sier Reitan.
Kjøpmennene har også kjent på kroppen at 2017 var et tøft år. I 2016 hadde den gjennomsnittlige Rema-kjøpmannen et overskudd på 2,1 millioner kroner, mens det fjor endte på 1,9 millioner.
– Det er resultat av hard jobbing og det er vi fornøyd med, sier Reitan.
Kjøpmennene vasket butikken selv
Han legger til at det er de største butikkene som har merket nedgangen best.
– Vi ser at noen har falt fra rundt 6,5 millioner i kjøpmannsresultat, til 5,9 millioner. De største tar den største støyten, men de har også den sterkeste ryggen, sier en av Norges rikeste menn.
Han er tydelig stolt over kjøpmennene. Flere har sagt opp vaskebyrået for å justere kostnadene, og tatt frem vaskekosten selv.
– Vi har 600 kjøpmenn som gjør dette automatisk, uten at jeg trenger å si noe. Det viser at vi har en kultur som fungerer, også i motgang.
- Her startet nedturen: Katastrofefebruar for Rema 1000
Siden Remas nedgang for alvor startet for ett år siden, har Reitan unngått å snakke om hva som har gått galt. Det ønsker han heller ikke å snakke om nå, men han legger større vekt på hva som fungerte da alt så helsvart ut.
– Vi har brukt 40 år på å forberede oss på at trær ikke vokser inn i himmelen. Vi visste at en eller annen gang ville vi møte motstand, og har holdt kostnadene lavere enn våre konkurrenter. Det fikk vi igjen for nå.
- Les også: Dette er kvinnen bak Reitans suksess
Han sier også at Rema hvert eneste år har jobbet hardt for ikke å bli late og legge til seg dårlige vaner. Fjorårets ganske brukbare resultat mener han viser at de har klart akkurat dette.
I tillegg trekker han frem internkulturen, som han mener har vist seg å være solid.
– Det er ikke så veldig krevende bygge en vinnerkultur i medgang, det er litt mer krevende når vi møter motgang. Det er fint å kjenne på at vi taklet motgangen vi kjente på i fjor og se hvordan folkene i Rema har håndtert denne situasjonen, sier Reitan.
