Pengefondet advarer mot faren for stagnasjon

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer nok en gang sine vekstanslag. I de rike landene øker faren for økonomisk stagnasjon.

Det kraftige børsfallet og finansuroen rundt årsskiftet har svekket utsiktene for verdensøkonomien, påpeker IMF i sin halvårlige rapport som ble lagt frem tirsdag ettermiddag, norsk tid.

Hovedoverskriften i rapporten om den globale økonomiske utviklingen er «for svak, for lenge».

Her er noen av hovedpunktene fra rapporten World Economic Outlook:

Prognosene

Den anslåtte veksten i år på 3,2 prosent er omtrent på nivå med fjoråret. Men det er store forskjeller mellom en svak vekst i industrilandene og fortsatt robust oppgang i flere av vekstøkonomiene med Kina og India i spissen.

Les også om historisk lave renter:

MF har likevel funnet grunn til å nedjustere sin prognose fra januar med 0,2 prosent i år og 0,1 prosent neste år (se tabell).

Råvareeksportører som Norge rammes hardt av fallet i oljeprisen og lavere etterspørsel fra Kina. IMF nedjusterer vekstanslaget for Norge, og det skyldes nedgang i investeringene i oljesektoren

Kina er størst

Rapporten viser at Kina har befestet sin posisjon som verdens største økonomi målt etter såkalt kjøpekraftsparitet i felles valuta (se ordbok).

Kina passerte USA i 2014 etter denne rangeringen. Landets økonomi utgjorde 17,1 prosent av verdensøkonomien i fjor mot USAs andel på 15,8 prosent.På tredjeplass kommer eurolandene i EU med en andel på 11,9 prosent.

Kinas omstilling av sin økonomi fra investeringer til forbruk er i rute. Høy inntektsvekst, et robust arbeidsmarked og ulike reformer bidrar i sum til å støtte opp under en overgang til større forbruk, påpeker IMF.

Samtidig bygges industrien videre ned, overkapasitet fases ut, særlig i eiendomssektoren, og tjenestesektoren vokser.

Men omstillingen rammer land som har tjent på økt eksport til Kina, spesielt råvareleverandører.

Eurokrisen

Flyktningstrømmen til Europa og mulig britisk utmeldelse av EU (Brexit) bidrar til å øke usikkerheten om vekstutsiktene i eurolandene som er Norges desidert største handelspartner med Tyskland som den største.

IMF tegner et bilde av fortsatt lav og skjør vekst i disse landene. Den nye usikkerheten med masseinnvandring og Brexit, svekker vekstutsiktene ytterligere.

Også norsk økonomi rammes:

Lav prisvekst og fare for deflasjon (langvarig prisfall) er et hovedproblem i eurolandenes økonomi. IMF anslår en prisvekst på 0,4 prosent i år og 1,1 prosent neste år.

Både i februar og mars i år var prisveksten negativ til tross for at eurolandenes sentralbank ESB har innført negativ rente og trykker milliarder av euro som pumpes inn i økonomien for å få opp veksten og inflasjonen. Så langt er resultatet magert.

I sum kan de usikre utsiktene i Europa utløse ny finansuro med store børsfall.

Denne usikkerheten kan også utløse ny finansuro og børsfall, påpeker IMF.

Krig og terror

Geopolitisk forhold, med kriger i Afrika, Midtøsten og Ukraina, og terroristangrep, kan ramme handel, turisme og kapitalstrømmer.

Et annet politisk fenomen som kan ramme veksten i verdensøkonomien er den politisk utviklingen både i Europa og USA.

— Årsakene er sammensatte, men gjenspeiler voksende inntektsforskjeller og strukturelle skifter. Noen av dem er knyttet til globalisering som blir ansett for å ha favorisert den økonomiske eliten og latt andre henge etter. Frykten for terrorisme spiller også en rolle. Resultatet kan bli en dreining mot mer nasjonalistisk politikk, inkludert proteksjonisme, skriver IMFs sjeføkonom Maurice Obstfeld.

Bratt fall

Brasil og Russland, som samlet står for ca. 6 prosent av verdensøkonomien, er de to vekstøkonomiene som er hardest rammet av nedgangstider.

Brasil er rammet av både en økonomisk og en politisk krise. Arbeidsledigheten øker og folks inntekter faller.

Den politiske krisen i landet begrenser regjeringens muligheter til å formulere og sette ut i livet politiske tiltak, påpeker IMF.Les om økonomisk politikk i Venezuela:

Nedgangen i Russlands oljeavhengige økonomi fortsetter. De vestlige økonomiske straffetiltakene biter og forsterker virkningene av lavere oljepriser og strukturelle svakheter, ifølge Pengefondet.

Den oljenasjonen som er hardest rammet siden oljeprisfallet er Venezuela. Der er den gjennomsnittlige prisveksten anslått å bli 500 prosent i år og enda høyere neste år.