DNB tapte mot Forbrukerrådet i Høyesterett. Banken beklager.
DNB tapte rettstvisten med Forbrukerrådet i saken om forvaltningen av aksjefond. DNB sier de ikke gjort en god nok jobb og beklager overfor kundene.
Fredag formiddag kom dommen fra Høyesterett: DNB tapte mot Forbrukerrådet i saken om aksjefond.
Kjernen i saken har vært om kjøperne av tre aksjefond har fått det de har betalt dyrt for, nemlig aktiv forvaltning med sikte på å levere ekstra avkastning i forhold til gjennomsnittet på børsene.
Høyesterett svarer «nei». Kundene vil nå få tilbakebetalt overprisen og tapt avkastning.
«Vi har rett og slett ikke gjort en god nok jobb til den prisen vi tok, og det beklager vi», skriver DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld i en e-post.
Forbrukerrådet skriver i en pressemelding at småsparerne kan vente å få i alt 350 millioner kroner på konto. 181.000 kunder får i gjennomsnitt tilbake knapt 2000 kroner fra DNB, ifølge banken.
DNBs overskudd i 2019 var 25,7 milliarder kroner.
Saken har tidligere oppe i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett. I tingretten vant DNB, mens de tapte i lagmannsretten.
DNB erkjenner at de «ikke nådde fram»
Forbrukerrådet gleder seg.
– Det prinsipielle i denne saken er nå avklart: Har du betalt for mye for en tjeneste, så har du krav på prisavslag – også når du har handlet finansielle produkter. Det er av stor betydning for svært mange forbrukere, sier direktør for Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket.
«Vi erkjenner at vi ikke nådde frem med vårt syn om at fondene det var snakk om var forvaltet i tråd med det som var forespeilet kundene», skriver DNB i en artikkel på DNB Nyheter.
Et flertall av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor
Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.
Største og første søksmål
Forbrukerrådet kaller dommen historisk.
– Dette er første og største gruppesøksmålet i Norge av denne typen. At forbrukerne har fått retten sin gjennom en slik dom er historisk, sier hun.
Blyverket sier finansnæringen har kompliserte produkter.
– Når Finanstilsynet sier noen har tatt for mye betalt, så er det ikke nok å endre fremtidig adferd. Dommen slår fast at bankene må rette opp det de har gjort og betale penger tilbake. Uten gruppesøksmålet ville dette ikke skjedd, sier Blyverket
Pengene kommer
Forbrukerrådet skriver at kundene i første runde ikke trenger å gjøre noe.
– DNB vil stå for utbetalingene, og vi vil naturligvis påse at det går riktig for seg, sier Blyverket.
«Vi kommer til å betale ut disse pengene så raskt som praktisk mulig. Kundene vil få beskjed fra oss så snart vi er klare til å betale ut, så de trenger ikke å ta kontakt med oss. Alle kunder som har krav på erstatning vil få brev i nettbanken eller i posten», skriver DNB på sine hjemmesider.
Dårlige aksjefond blir nedlagt. Dét pynter på historien.
DNB gjorde ikke som de lovet
Høyesterett skriver at kundene ikke har fått det DNB har lovet dem:
«Høyesterett kom etter en konkret tolkning av fondsvedtektene og øvrig investorinformasjon til at forvaltningen av fondene ikke hadde vært i samsvar med den inngåtte avtalen med andelseierne. Fondene var ikke forvaltet slik at andelseierne hadde fått den finansielle risikoeksponeringen – og dermed muligheten for meravkastning ut over fondenes referanseindeks – som de hadde betalt for.»
Dermed skal kundene ha penger tilbake fra DNB:
«Høyesterett fant videre at vilkårene for prisavslag var oppfylt, selv om det ikke var mulig å påvise en markedspris for den mangelfulle ytelsen. Prisavslaget ble skjønnsmessig satt til 0,8 prosent av det enkelte gruppemedlems fondsandel.»
Landets høyeste rett skriver videre at de har et budskap også til andre som selger aksjefond:
«Dommen har betydning for tolkningen av avtaler om fondsforvaltning mellom finansforetak og ikke-profesjonelle investorer.»
Forventer tiltak fra andre banker
DNB fikk i 2104 kritikk fra Finanstilsynet for måten fondene ble forvaltet på. Forbrukerrådet retter nå pekefingeren mot de andre bankene.
– DNB er ikke eneste bank som operert med gebyrer av denne størrelsen på fond som er for passivt forvaltet. Vi oppfordrer samtlige banker som har fått tilsvarende kritikk av Finanstilsynet til å vurdere om de også bør utbetale prisavslag til sine kunder i lys av denne dommen, sier Blyverket.
Dette er saken
De viktigste punktene i den lange rettsprosessen har vært dette:
- Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.
- Kjernen i saken er hvorvidt DNB har drevet aktiv forvaltning av fondene eller ikke. I aktiv forvaltning skal forvalterne ved smarte valg prøve å gjøre det bedre enn gjennomsnittet på børsen.
- Forbrukerrådet mener fondene ikke ble aktivt forvaltet og viser til at både sammensetningen av aksjer i fondet og resultatene som ble oppnådd, var svært lik indeksen på Oslo Børs som brukes som referanse. Motsatsen til et aktivt fond er et passivt fond eller indeksfond, som følger indeksen automatisk.
- Bankene tar seg langt bedre betalt for aktive fond enn indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB må betale tilbake det kundene har betalt ekstra, tilsammen 690 millioner kroner.
- Finanstilsynet kritiserte DNB i 2014 for ikke å ha forvaltet fondene slik de lovet kundene. DNB etterkom pålegget om å endre praksis i mai 2015.
- DNB hevder fondene, som nå er slått sammen under navnet DNB Norge, har vært aktivt forvaltet, men uten at det skulle tas høyere risiko enn nødvendig.
- Saken startet i Oslo tingrett 20. november og ble avsluttet 6. desember 2017.
- I dommen i januar 2018 ble DNB frifunnet. Forbrukerrådet anket dommen inn for lagmannsretten.
- I Borgarting lagmannsrettens dom 8. mai 2019 ble resultatet motsatt. DNB ble dømt til å betale andelseierne 340–350 mill. kroner, pluss saksomkostninger på 14,2 mill. kroner.
