Økonomi

Vi låner mer, sparer mer og kjøper flere hus i utlandet

På ti år har nordmenn doblet antall feriehus i utlandet. Mer enn hvert tredje er i Spania.

Spania er nordmenns yndlingsland når det gjelder feriehus og leiligheter i utlandet (illustrasjonsfoto). Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Onsdag kom skattestatistikken 2017 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den samler opp alle tallene fra drøyt 4,2 millioner selvangivelser.

Den gir derfor et detaljert innblikk i den personlige økonomien til nesten alle voksne nordmenn og svært mange ungdommer.

Her er fem fremtredende trekk ved nordmenns personlige økonomi.

1. Vi har dobbelt så mange hus i utlandet

På ti år har antall nordmenn med hus i utlandet doblet seg fra drøyt 37.000 til drøyt 75.000.

Spania er mest populært, og mer enn hver tredje eiendom i utlandet lå her i 2017. Deretter følger Sverige med knapt 20.000 eiendommer. Det er et stort fall ned til Frankrike og Tyrkia på de nest plassene.

Den samlede ligningsverdien av nordmenns personlig eide eiendommer i utlandet var 30 milliarder kroner i 2017.



2. Vi sparer mer i banken

Tallene viser jevn vekst i gjennomsnittlige bankinnskudd i alle aldersgrupper. Veksten er mye sterkere enn veksten i brutto inntekt (alle typer inntekter før fradrag og skatt).

Eldre topper innskuddsstatistikken suverent: I 2017 hadde personer 67 år og eldre i gjennomsnitt 570.000 kroner i banken.

SSB deler skattyterne i de tre aldersgruppene 17–34 år, 35–66 år og 67 år og over. Den yngste av disse tre gruppene har de laveste bankinnskuddene regnet i kroner, men spareveksten er formidabel.

Gjennomsnittlig bankinnskudd for den yngste gruppen er doblet på ti år, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt bare har økt med en fjerdedel i denne aldersgruppen. Økte krav til egenkapital ved boligkjøp kan være en forklaring på den økte spareiveren.



Les også

  1. De 10 prosent rikeste husholdningene eier halve Norges private formue. Men tankesmien Civita mener ulikhetene egentlig er mye mindre.

  2. Civitas useriøse beregninger | Aaberge og Moene

3. Eldre tar opp mer lån

Eldre har mest i banken, men har samtidig hatt den suverent høyeste gjeldsveksten de siste ti årene.

For aldersgruppen 67 år og over var veksten i gjennomsnittlig gjeld 125 prosent fra 2007 til 2017. Dette er godt over dobbelt så høyt som veksten i gjennomsnittlig bruttoinntekt.

Men fortsatt er gjennomsnittlig gjeldsnivå i kroner mye lavere for eldre enn for yngre aldersgrupper.

For alle skattyterne samlet har gjennomsnittlig gjeld økt med drøyt 60 prosent de siste ti årene, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt steg med 40 prosent.

Men rentene har vært historisk lave i mange år. Dermed har gjelden vært lettere å bære, selv om den er større enn før.



4. Små forskjeller mellom fylker

Skattestatistikken gir tall for gjennomsnittlig bruttoinntekt i fylker.

Innlandsfylkene Hedmark og Oppland ligger på bunn med bruttoinntekter på rett over 400.000 kroner. Akershus og Oslo ligger suverent på topp med gjennomsnittlig bruttoinntekter på over 500.000 kroner.

I internasjonal sammenheng er det små forskjeller i inntekt i Norge. Sentraliserte og samordnede lønnsoppgjør og omfattende utjevnende offentlige trygdeordninger bidrar til små forskjeller.

Dette viser seg også i forskjellene i inntekter mellom fylkene. I 13 av de 19 fylkene ligger gjennomsnittlig bruttoinntekt i det relativt beskjedne intervallet 400.000–430.000 kroner.



5. De færreste tjener over 2 mill.

Det går an å tallfeste forskjeller i inntektsfordeling mellom land og utviklingen i et land over tid. Å prøve å si om inntektsfordelingen i et land i et gitt år er jevn eller skjev er ikke like lett.

Uansett: Blant skattyterne i alderen 25–66 år hadde 60 prosent bruttoinntekter i intervallet 300.000- 750.000 kroner i 2017. Rundt 7 prosent hadde bruttoinntekter over 1 mill. kroner og 1 prosent hadde over 2 mill. kroner.

Ved å velge denne aldersgruppen blir de aller fleste pensjonistene, studentene og skoleelevene holdt utenfor. Hvis disse blir inkludert, vil mange flere komme i de lave inntektsgruppene.

De mange som jobber deltid eller som har relativt små trygdeytelser, vil ha lave inntekter i aldersgruppen 25–66 år.



Les mer om

  1. Økonomi
  2. Skattelistene
  3. Gjeld
  4. Pensjonister