Økonomi

Jobben hans blir spist opp av nettet

Videoansatt Edvard Larsen (22) deler skjebne med tusenvis av ansatte i bankfilialer, bokhandler og musikkbutikker.

Edvard Larsen jobber i Video Nova på Røa i Oslo tre ettermiddager i uken ved siden av studier, og har god tid til å rydde i hyllene mellom hver kunde. Snart tømmes hyllene for godt.
  • Tekst Foto
  • Frøydis Braathen
    Journalist
Shahzeb Chaudry, Guri Myklebust og Hanne Saghagen må pakke sammen sakene i DNBs bankfilial på Aker Brygge, men de tre kollegene får nye jobber i DNB-systemet.

Denne saken er hentet fra Aftenpostens økonomimagasin.

Den søte eimen av godteri møter oss i det vi åpner døren til Video Nova på Røa i Oslo.

Lave skytelyder høres fra en westernfilm som flimrer på TV-skjermen bak disken. Der står Edvard Larsen (22) og venter på sin første kunde denne mandagskvelden. Han vil neppe bli nedrent av kunder. Ikke i dag heller. Siden han begynte å jobbe i videosjappa for tre og et halvt år siden, har kundesvikten blitt stadig mer merkbar.

Færre og færre beveger seg ut av sin egen stue når de leier film, og knapt nok ut av den dype sofaen. I stedet bruker de Get-boksen, strømmetjenester, lovlig og ulovlig nedlasting fra nett.

- Det er helt klart at mange kunder finner andre måter å leie film på. Jeg kan ikke gå ut med noen tall, men en god lørdagskveld i dag er langt fra like god som for tre år siden, sier Larsen.

3. april mister Edvard Larsen jobben i Video Nova på Røa. Videosjappa er ikke alene om å måtte stenge. Den er én av flere i en bransje som nærmer seg stupet.

Tall fra Film og kino viser at fysisk utleie av DVD og Blu-ray Disc falt med over 30 prosent fra 2011 til 2012. I 2011 omsatte utleierne for rundt 262 millioner kroner mot rundt 187 millioner i 2012. For fem år siden var omsetningen på 500 millioner kroner. Den er dermed mer enn halvert.

Kjedegiganter må stenge

Det er ikke bare utleiebutikkene som er i fritt fall, også salg av musikk og film beveger seg ut av de fysiske butikkene. De siste ukene har noen av de største internasjonale kjedene i bransjen måttet stenge butikker:

Kjedegiganten HMV meldte nylig at de mest sannsynlig må stenge sine 243 butikker i England. Det kan bety slutten for kjedens 92 år med salg av musikk og film i fysiske butikker, og 4000 ansatte kan miste jobben.

Også Blockbuster-kjeden må sette kroken på dørene til butikkene i England. I Paris ble det nylig klart at Virgins flaggskip på Champs-Élysées ser seg nødt til å stenge på grunn av sviktende salg.

Den norske bokhandlerkjeden Notabene ble meldt konkurs i midten av januar.

Tusenvis av arbeidsplasser vil forsvinne i nettets dragsug, eller endre seg, de neste årene. Folk flest vil først og fremst merke skiftet i butikker og i servicebransjen vi oppsøker i hverdagen, mener Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen BI. Han forsker på innovasjon innen forretninger og service.

Bokhandlere. Musikkforretninger. Fotobutikker. Men også klesbutikker og dagligvarebutikker vil om noen år ha krympet i antall, eller se annerledes ut enn i dag.

- I San Fransisco er det for eksempel få bokhandlere igjen. I Norge har vi veldig mange bokhandlere, men innen to-tre år, tror jeg en god del av disse har lagt ned. Netthandel er foreløpig den største utfordreren, men E-bøker vil også komme på banen som en hard konkurrent, spår Furseth.

De fysiske klesbutikkene tror han vil bli færre og mindre, med flere skjermer og digitale hjelpemidler som en del av servicen. I dagligvarebransjen vil flere starte med selvekspedering.

Bransjen er i fritt fall.

Flere tjenester

Furseth mener butikkene i dag er for dårlig på å tenke innovasjon. Selv om ikke alle vil overleve, har mange av dem stort potensial.

- Fysiske butikker må tenke på hva de kan gi kundene som ikke nettbutikkene kan. De bør for eksempel satse mer på tjenester, ikke bare fysiske produkter. Gjør som «Bookstars» i Trondheim, en bokhandel med bokcafé. De serverer ikke bare kaffe på automat, men har ansatt en skikkelig barista. Dermed har de noe mer å lokke med enn bare bøker du kan finne i hvilken som helst bokhandel, sier Furseth.

Videorådgiver Erik Zmuda i Film og kino mener også utleiebutikker for film kan vinne på å gi kundene noe ekstra.

- Bransjen er i fritt fall. Om fem år tror jeg ikke det er mange utleiebutikker igjen, men jeg tror det fortsatt vil være plass til den gode faghandelen. Utleiesteder som har spesialisert seg på en bestemt sjanger, eller har ekstra godt utvalg med filmtitler, sier Zmuda.

Hvor fort utviklingen skjer, avhenger av utbyggingen av nettet i USA, ifølge ham.

- Mens Norge har et godt utbygd nettverk, henger faktisk USA etter i utviklingen. Med en gang amerikanske hjem får bedre nett, er det så godt som slutt for DVD-en, tror Zmuda.

Racere i teknologi

Skandinaver er nemlig racere i bruk av digitale hjelpemidler, bare slått av folk i Japan og Korea, forteller den danske fremtidsforskeren Jesper Bo Jensen. Han har skrevet boken «Future Consumer Tendencies and Shopping Behaviour».

- Forklaringen ligger i at vi har god råd og høy utdanning. Når så mange har råd til å kjøpe nye digitale hjelpemidler, setter det også fart i bruken og utviklingen, sier Jensen.

Norge, Sverige, Danmark og Finland er ofte testland for nye digitale produkter og tjenester fra selskaper som Apple og Sony.

- Årsaken er at vi er små, oversiktlige land, som er svært demokratisk organisert, og der forskjellene i inntekt er små, sier Jensen.

Bankaffærer

Bransjen som har kommet lengst i den digitale utviklingen er antagelig bankene. De siste to tiårene har de gjennomgått en digital revolusjon i det stille. Sakte, men sikkert er antall bankfilialer krympet i antall, fra 2177 i 1987 til 1127 i 2012. Kundene tar ikke lenger den fysiske turen inn i bankfilialen for å utføre dagligdagse gjøremål. Det er ikke mange årene siden vi måtte levere kontanter over skranken hos lokalbanken når vi skulle sette inn konfirmasjonspengene. Eller at vi måtte til banken for å få et sjekkhefte.

Finansiell rådgiver i DNB, Guri Myklebust (61), har jobbet i bank siden 1970, og har vært gjennom utallige omstillinger. Da hun startet i jobben, med realskolen som høyeste utdanning, var det første hun lærte å telle penger.

- Vi som jobbet der satt på rad og rekke bak en høy skranke. Jeg husker at vi skrev alt for hånd, på blåpapir. Hver dag klokken 14 var det rift om å få gå med dagens oppgjør til hovedkontoret. Tenk, vi tok trikken med en koffert full av penger og uten noen form for sikkerhet, sier Myklebust og ler.

Nå jobber hun i DNBs filial på Aker Brygge, men 26. mars er det slutt. Arbeidsplassen hennes de siste 18 årene vil gå inn i statistikken over bankfilialer som stenger. Totalt skal 36 av DNBs 188 kontorer legges ned eller samlokaliseres i løpet av 2013.

Fra nett til mobil

For nordmenn har forlengst flyttet de aller fleste bankaffærer ut av det fysiske bankkontoret og inn i det digitale rommet. Siden første nettbank åpnet i Norge i 1996, har bruken bare gått én vei. Oppover. Mens to av ti bankkunder brukte nettbank i 2000, klikket åtte av ti seg jevnlig inn i nettbanken i 2012, viser statistikk fra Finans Norge (FNO).

2012 ble også året da mobilbank fikk et skikkelig grep om oss. Bruken av mobilbank tredoblet seg blant DNBs kunder. Tilsammen fikk DNBs mobilbank 5,6 millioner besøk i fjor.

Guri Myklebust og kollegene skal alle flyttes over til Majorstuen, der ett av de to flaggskipene til DNB skal åpnes i vår. Hun synes det er spennende, men også litt vemodig.

- Det er en grunn til at jeg har vært her i 18 år. Men det gjelder å være åpen for endringer hvis man vil henge med. Vi som har vært her noen år fleiper med at vi håper vi rekker å lære oss én funksjon til, før vi går av med pensjon, sier Myklebust.

dvdNY_2_734038.ai

Les mer om

  1. Digitalisering