– Dæven, det var mye fisk på denne stampen!

Øystein Røymo strekker på armene og retter opp ryggen. Det nærmer seg lunsj på Røsthavet. Sjarken «Røstværing» nærmer seg breddfull. I time etter time har han og sønnen Ragnar halt sprellende, glinsende skrei på 10–20–30 kilo over ripa.

Øystein står ved linen og klepper inn fisken. Ragnar bløgger den med to kjappe snitt og slenger den over i store kar som nå fyller både dekk og lasterom. Stadig vekk tar han vannslangen og spyler både dørken, torsken, seg selv og faren ren for slo og blod.

– Torsken er underlig. Tenk at den svømmer flere tusen kilometer bare for å lage unger her, sier Øystein.

I snart 50 år har han drevet fiske på havet utenfor Røst. I 40 av dem har politikerne på Stortinget vurdert om de skal åpne for oljevirksomhet på arbeidsplassen hans. Ren galskap, mener fiskerne.

– Det vil være verdens største eksperiment. Hva tror du ville skjedd om Australia skulle begynne å bore etter olje på Great Barrier Reef? sier Øystein.

Kompromiss og ultimatum

Det begynner å bli et sikkert valgvårtegn: Når skreifisket er på topp og partienes landsmøter nærmer seg, blusser debatten om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja opp.

Ved inngangen til valgåret 2017 lå det også an til heftig debatt innad i Arbeiderpartiet, etter at flere fylkeslag ville gå mot partiets vedtak om å konsekvensutrede oljeaktivitet i de sårbare områdene.

Før landsmøtet har partiledelsen foreslått et kompromiss: Konsekvensutrede området Nordland 6, som strekker seg sørvestover fra Lofotodden og Røst, mens beslutningen for områdene rundt Vesterålen og Senja utsettes til etter neste valg.

Dette kartet viser hvilke områder Ap til gjøre til «petroleumsfri sone», hvor de vil utrede oljevirksomhet, og hvor de vil utsette avgjørelsen.

Så, 1. mars: På Røsthavet, i baugen på hvalskuta «Gamle Lofotværing», fremsetter SV-leder Audun Lysbakken sitt ultimatum:

– Vi blir ikke med i en Ap-regjering eller inngår noen avtale med Ap som åpner for konsekvensutredning av Nordland 6-området, sa han.

I samme båt sitter lederne for alle småpartiene på begge sider på Stortinget. Hverken Sp, Rødt, Venstre, KrF eller MDG vil støtte noen regjering som setter døren på gløtt for oljeaktivitet i Lofoten.

De seks småpartiene fikk tilsammen 24,3 prosent av stemmene ved forrige stortingsvalg. I Aftenpostens siste meningsmåling har oppslutningen økt til rundt 30, men fortsatt har partiene som vil ha konsekvensutredning, altså 70 prosent av stemmene.

Færre vil ha oljevirksomhet

Men i Lofoten-spørsmålet får småpartiene stadig flere med seg:

  • I en fersk meningsmåling Respons Analyse har gjort for Aftenposten, svarer 43 prosent at de er negative til konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 34 prosent er positive.
  • Dette er en betydelig endring siden før stortingsvalget i 2013. Da var 41 prosent negative, mens 39 prosent var positive.
  • Også i Nord-Norge øker motstanden. Her er nå 57 prosent negative.

Av dem som har gjort seg opp en mening om spørsmålet, er det altså et klart flertall mot konsekvensutredning.

–Det begynner vel å sive inn at uansett regjeringsalternativ vil noen av regjeringspartiene hindre konsekvensutredning. Så spørsmålet fremstår som mer og mer hypotetisk, sier valgforsker Frank Aarebrot.

Han tror det gjør at færre av de spurte har en sterk mening om saken.

– Det rammer trolig særlig tilhengerne av konsekvensutredning. Når de skjønner at det er umulig, svarer de heller «vet ikke», forklarer han.

–Torsken endrer vaner når den gyter. Noen ganger står den bare og sturer. Og den biter bare hvis vi agner med reker. På Finnmarkskysten fisker de med makrell, men gjør vi det her, får vi ingen ting, sier Ragnar Røymo. Seks liner med tilsammen 1800 kroker ga denne dagen breddfull båt.
Jan T. Espedal

Han mener det eneste alternativet som vil gi oljeutvikling av området, er en Ap-Høyre-regjering. Det har aldri vært aktuelt. Det politiske bildet gjør ifølge valgforskeren at det nå bare er motstanderne som er interessert i å diskutere saken.

– Den er blitt som avholdsdebatten: Du har avholdsbevegelsen, men ikke noen «norske drankeres forening» på den andre siden. I Lofoten-spørsmålet har oljetilhengerne ikke funnet noen organisasjon som er villig til å kjempe for saken, sier Aarebrot.

Schjøtt-Pedersen: Oljebransjen har vært for lite aktiv

Det gir leder for bransjeforeningen Norsk olje og gass, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, ham et stykke på vei rett i.

– Oljebransjen og andre som mener det er viktig med konsekvensutredning, har vært for lite aktive i debatten og i for stor grad overlatt arenaen til dem som er mot, sier han.

Han understreker samtidig at bildet om at motstanden øker, ikke er entydig. En måling organisasjonen fikk gjort før jul viste at flere var for enn mot. Omtrent på samme tid viste en måling for Klassekampen flertall mot konsekvensutredning.

– Jeg mener også debatten har vært preget av mye feilinformasjon. Blant annet er det skapt inntrykk av at vi må velge mellom fisk og olje i Lofoten. Det har gjort at mange frykter at oljeaktivitet er en fare for fiskebestanden. Men det har vi god dokumentasjon på at ikke stemmer, sier han.

Han viser til en fersk rapport fra Akvaplan Niva som konkluderte med at torskebestanden er mer robust for utslipp enn man har antatt. Ifølge rapporten reduseres bestanden i et «verste fall»-scenario med rundt 12 prosent.

– Et utslipp vil ha effekt for enkeltfisk, men ikke for bestanden, sier han.

Havforskningsinstituttet, som har bidratt til rapporten, understreker at den bare ser på sårbarheten til torsk. Den sier ikke noe om hvordan andre arter eller økosystemet som helhet påvirkes.

Ragnar Røymo er nærmest oppvokst på sjarken til faren og har egentlig aldri vurdert et annet yrke. – Man er sin egen herre og har mye frihet, sier han. Nå under skreifisket blir det lange dager. Men rundt fire måneders ferie i året veier opp for strevet.
Jan T. Espedal

–Det Schjøtt-Pedersen sier, setter sinnene i kok her ute, sier fiskeren Øystein Røymo.

– Skjer det et utslipp, driver oljen rett inn her. Dessuten skjer det jo mindre utslipp av kjemikalier og slikt hele tiden. Da kan vi ikke lenger slå oss for brystet og si at vi har verdens reneste hav, sier han, før han utbryter:

– Oi, han er laus!

Far og sønn hiver seg over ripa med langkleppene og huker tak i en diger torsk som har slitt seg.

– Det der var 400 kroner, sier Ragnar fornøyd og tar sats før han slenger den enorme skapningen over i karet så torskespruten står.

Men noen slipper han med vilje. Ragnar synes synd på de minste torskene. De som ikke er mer enn et par kilo.

–Denne her er jo bare en baby. Han kan heller få svømme og lage flere barn, sier Ragnar, stryker den på magen og hiver den over ripa.

Hvert år svømmer skreien fra Barentshavet sørover til havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Røst for å gyte. Også for arter som hyse, sild og kveite er disse havområdene en viktig gyteplass.

– Se, de står som sild i tønne, sier Ragnar og peker inn på ekkoloddet i styrehuset der en rød stripe viser et tykt belte av skrei under båten.

Klokken er 13, og dagens fangst losses hos fiskemottaket A. Johansen på Røst. I løpet av dagen har far og sønn Røymo halt i land nærmere seks tonn skrei.
Jan T. Espedal

Skreifisket i Lofoten har de siste årene vært eventyrlig. I fjor sørget høye priser for rekordomsetning, og årets sesong ser ikke ut til å bli mye dårligere. De fleste fiskemottakene gjør det godt, og pilene på tørrfiskeksporten peker opp.

På Røst lever de aller fleste direkte eller indirekte av fiskeriene. Over hele øya henger skrei til tørk på hjeller før den sendes sørover til Europa. I løpet av de tre dagene Aftenposten besøkte Røst, møtte vi ikke én person som ønsker oljeaktivitet velkommen.

Fire kommuner i Lofoten, som tidligere ønsket konsekvensutredning, har snudd siden forrige stortingsvalg. Men i Vesterålen har kommunene ikke gitt opp håpet om at oljeaktivitet kan bringe nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet til øysamfunnene.

LoVe Petro mister medlemmer

– I Lofoten og Vesterålen legger vi ned skoler og bygger eldreinstitusjoner. Vi ser at ungdommen forlater regionen. Oljeaktivitet kan demme opp for dette og skape nye arbeidsplasser, sier Ørjan Pedersen i foreningen LoVe Petro–en organisasjon bestående av 150 bedrifter fra Lofoten og Vesterålen som jobber for konsekvensutredning.

Men han erkjenner at det går litt trått: LoVe Petro har mistet nesten en fjerdedel av medlemmene sine siden forrige stortingsvalg.

–Etter valget i 2013 var vi nesten 100 prosent sikre på å få konsekvensutredning. Vi var sjokkert da dette ble forhandlet bort med en gang. Da fikk vi en avskalling i medlemsmassen, sier han.

For tre uker siden var Ap-mannen på Høyres landsmøte for å presse på for at partiet skal stå hardere på kravet denne gangen. Utover våren skal han også besøke landsmøtene til både Ap og Frp.

– Vi jobber på til det ikke lenger finnes noen mulighet, sier han.

– Et håndtrykk for konsekvensutredning, sa Ørjan Robertsen i foreningen LoVe Petro etter møtet med statsminister Erna Solberg under Høyres landsmøte. Ap-mannen stiller også på landsmøtene til Frp og Ap for å kjempe for utredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Monica Strømdahl

Det er ikke bare situasjonen på Stortinget og bekymring for fiskeriene som gjør at folk er blitt mindre positive til oljeutvikling utenfor Lofoten. Flere andre trender kan også bidra til å svekke iveren etter oljeboring her:

Nytt fokus på klima etter Parisavtalen gjør at flere mener Norge bør holde igjen utbyggingen av nye olje- og gassfelt. Turistene strømmer til Nord-Norge som aldri før, trukket av nordlys, vill og ren natur og eksotiske opplevelser.

Samtidig gjør nedturen og nedskjæringene i oljebransjen at tvilen øker rundt hvor mange lokale arbeidsplasser oljeaktivitet i realiteten vil gi. Anslagene som er gitt i utredningene til nå, varierer fra noen få hundre til flere tusen.

– Vi skylder ungdommen å sjekke

– Det er kun en konsekvensutredning som vil gi svar på hva de reelle mulighetene for arbeidsplasser og ringvirkninger for næringslivet her vil bli. Men vi hadde aldri sett den oppblomstringen i næringslivet med flere nye hoteller i Sandnessjøen og Hammerfest om de ikke hadde hatt oljeaktivitet, sier ordfører i Hadsel i Vesterålen, Siv Dagny Aasvik (Ap).

Hun vil ha konsekvensutredning, men sier det er en «absolutt forutsetning» for oljevirksomhet at det gir lokale arbeidsplasser og at oljen kan leve i sameksistens med fiskeri og turisme.

– Andre steder langs kysten klarer man å få fiskeri, turisme, olje og gass til å leve side om side, under strenge krav. Vi skylder ungdommen vår, og alle herfra som jobber i petroleumsnæringen, å sjekke om de kan jobbe her hjemme, sier hun.

Ordfører på Røst, Tor Arne Andreassen (Ap), er skuffet over kompromisset i eget parti om å utrede oljevirksomhet i havet utenfor Røst, og verne et område rundt Lofotodden. – Jeg synes det er på kanten å sette torskefeltene på pant for å verne noen knauser på Lofotodden, sier ordfører Tor Arne Andreassen.
Jan T. Espedal

På rådhuset på Røst sitter partikollega Tor Arne Andreassen med stikk motsatt oppfatning.

– Oljen vil ikke gi én eneste arbeidsplass her på Røst, og jeg tror ikke det kommer noe særlig til Lofoten heller. Ungdommen herfra som jobbet i oljen, har mistet jobben. Oljevirksomhet her kan ødelegge for fiskeriene, og da har vi ingen ben igjen å stå på, sier han.

Selvfølgelig frykter han utslipp. Fiskerne føler seg ikke trygge på at seismikk og boreaktivitet ikke skal skremme bort fisken. Men vel så mye som dette, frykter Andreassen for fiskens renommé.

– Skrei og tørrfisk fra Lofoten er en merkevare. Tørrfisken vår har fått utmerkelser på linje med parmaskinke og champagne. De som kjøper fisken nede i Europa, vet at den kommer fra et rent hav, sier han.

Han mener kystsamfunnene heller må satse mer på videreforedling av fisken.

– Fortsatt sendes altfor mye fisk hel av gårde. Men det er flere spennende initiativer på gang. Noen har begynt å bløte opp og skjære filet av tørrfisken. Det er også mange muligheter til å lage gryteklare pakker av boknafisk og tørrfisk, for eksempel, sier han.

– Det ble kaffetorsk! Under skreisesongen premierer Lofotposten alle som sender inn bilder av skrei over 30 kilo med en kilo «kaffetorsk»-kaffe. Denne ruggen veide 32,5 kg. Her poserer den sammen med Øystein Røymo og samboeren Tuk.
Jan T. Espedal

Dagens fangst: 78.000 kroner

Ved kai på mottaket A. Johansen har Ragnar og Øystein losset dagens fangst på seks tonn skrei. Men arbeidsdagen stopper ikke her. Nå skal fisken sløyes. Sløyd fisk gir høyere kilopris, og de får også betalt for lever og rogn.

Øysteins samboer Tuk har kommet for å hjelpe. Hun kom til Røst fra Thailand for ti år siden. Nå skiller hun lever og rogn fra skei-innvollene i et forrykende tempo mens gummistøvlene sklir rundt i torskesloen som dekker gulvet i den store mottakshallen.

Ragnars bror Ronny har reist fra kone og barn i Sulitjelma for å hjelpe faren og broren noen måneder under vinterfisket og spe på inntekten som fengselsbetjent.

–Ta en reke – de er kjempegode, sier Christina Røymo. Hun giftet seg med Ragnar og flyttet fra storbyen i Brasil til Røst i 2010. Om vinteren agner hun liner og driver neglestudio hjemme fra stua. Om sommeren er hun på havet med Ragnar og fisker sei og kveite.
Jan T. Espedal

Mens Øystein og Ronny har vært på sjøen, har han stått i rorbua og forberedt linene til morgendagens fiske sammen med Ragnars brasilianske kone Christina. Nå er de snart i mål med å feste 1800 kroker og agne dem med reker.

– Vi er et skikkelig internasjonalt familieforetak her, ler Øystein.

Lønnsomt er det også. Fiskerne anslår at de drar inn rundt 70 prosent av årsinntekten under de hektiske månedene skreifisket varer. Bare denne dagen leverer «Røstværing» fisk, lever og rogn for 78.000 kroner.

Overinnsalg

– Det er kjempebra at fiskeriene går som en kule. Men det bør ikke være et argument mot oljeaktivitet. Tvert imot er det viktig i en oppgangstid at fiskesamfunnene får flere ben å stå på, sier vesteråling, påtroppende direktør for NHO Trøndelag og tidligere oljeminister Tord Lien (FrP).

Han er oppvokst på Myre i Vesterålen «under en solid nedtur for fiskeriene», og har som oljeminister sett oljeprisen stupe og tusenvis av jobber forsvinne fra oljebransjen. Han skjønner at nedturen gjør Lofotværingene usikre på hvor stort utbytte de skal få av oljeaktivitet.

–Det er ikke til å stikke under stol at det har vært tilfeller av overinnsalg i Nord-Norge. Industrien skaper tusenvis av arbeidsplasser, men det er ikke slik at alle får forgylte kraner på kjøkkenet med en gang oljen kommer til nord, sier han.

–Det er mye symbolikk med Lofoten. Folk ser de fantastisk vakre – og stort sett nedlagte – fiskeværene i Lofoten i avisen, og tenker at her kan vi ikke bore, sier Vesteråling og tidligere olje og energiminister Tord Lien.
Carina Johansen, NTB scanpix

Lavere oljepris vil også redusere antall arbeidsplasser som skapes fremover.

– Det blir mindre muligheter til å velge dyre utbyggingsløsninger bare for å tekkes lokale politikere, sier han.

Sist uke foreslo Regjeringen å utlyse 98 nye oljeblokker i Barentshavet. Dette gjør utbygging av Lofoten, Vesterålen og Senja mindre prekært på kort sikt, mener Lien.

– Men Barentshavet vil være ferdig utbygget i 2025. Hvis industrien ikke får tilgang til nye letearealer i løpet av neste periode, vil den få seg en nedtur som får det vi har opplevd nå til å fremstå som en mild bris, sier han. Og kommer med et hjertesukk:

– Men å få folk til å engasjere seg i noe som vil skje i 2025, er ikke så forbanna enkelt.

–Oljeaktivitet? Ja, det er Røst imot! sier Mindaugas Stanelus (25) fra Litauen. I to år har han jobbet på Røst, som bartender på Skomværskroa og med å henge opp og høste tørrfisk. Rundt 50 litauere jobber på øyas mange fiskemottak.
Jan T. Espedal

Lien: Gi det maks ti år, så er det på plass

Lien satt i regjeringen som forhandlet vekk konsekvensutredning etter forrige stortingsvalg. Nå håper han det samme ikke skjer igjen. Men uansett utfall er han overbevist om at store deler av de omstridte områdene vil åpnes for oljeaktivitet når folk ser at inntektene fra olje og gassvirksomheten begynner å synke.

– Jeg gir dette maks ti år, så er det på plass. Alvoret kommer til å treffe befolkningen og Stortinget på ett eller annet tidspunkt. Spørsmålet er om det gjør det i tide.

På Røst føler folk seg på ingen måte trygge på at småpartiene klarer å utsette konsekvensutredning i fire nye år.

– Alle kjenner på frykten. Det er eksistensgrunnlaget vårt vi er redde for. Jeg er så gammel at jeg nok egentlig burde holde kjeft. Men av og til må man jo si noe! Det kommer andre etter og, sier han og kikker bort på Ragnar som er i ferd med å spyle «Røstværing» ren etter dagens tokt.

– Oljen varer kanskje i 50 år. Men det er en evig ressurs, det vi har her, sier han.

Vil du lese mer om politikk og økonomi? Her er noen av våre mest leste saker den siste måneden: