Økonomi

Kinesiske lønninger nærmer seg de søreuropeiske – det kan nordmenn også tjene på

På et drøyt tiår er timelønnen til kinesiske industriarbeidere tredoblet. At kineserne får mer penger mellom hendene er godt nytt for Norge, ifølge flere økonomer.

En mann jobber i Tianye Tolian Heavy Industrys fabrikk i Qinhuangdao i Hebei provinsen i Kina. Kinesiske industriarbeidere tjener nå det mandedobblede av industriarbeiderne i India. Foto: THOMAS PETER / X90176

  • Petter Winther

Kinesiske industriarbeidere tjener nå i overkant av 30 kroner timen, ifølge tatt fra Euromonitor. Med det har det kinesiske lønnsnivået passert Brasil og Mexico. Til sammenligning får en industriarbeider i India i underkant av 6 kroner timen.

Les også

Bakgrunn: Kinesiske lønninger nærmer seg de søreuropeiske

Ønskelig utvikling fra Kina

Blant økonomene som Aftenposten har snakket med er det bred enighet om at økte lønninger i Kina betyr samtidig svekket konkurranseevne på noen områder. Ola Andre Kjennerud er økonom i DNB med Kina som sitt spesialfelt. Han sier at denne utviklingen har vært ønskelig fra Kina sin side.

– Dette dreier seg om lavproduktivitetsnæringer som egentlig har et dårlig vekstpotensial. Dette er næringer som har lav avkastning, sier Kjennerud til Aftenposten.

Han forklarer tekstilnæringen er det beste eksempelet på denne typen næring og at denne næringen er i ferd med å flyttes ut av Kina til land som Bangladesh og Vietnam.

Les også

Kina er i ferd med å forandre verden. Her er redskapet de bruker.

En industriarbeider måler en stålblokk på en fabrikk i provinsen Liaoning i Kina. Foto: CHINA DAILY / X01745

Kinesisk utvikling er godt nytt for Europa

Derimot tror Kjennerud at utviklingen i Kina er godt nytt for Europa, i og med at Kina satser på sektorer som ikke konkurrerer så mye med europeiske land.

– Et høyere inntektsnivå i Kina er et potensial for Europa. Kineserne har fremdeles en sterk preferanse for europeiske varer. For dem er Europa synonymt med kvalitet og ekte varer, ting som varer lenge, forklarer han.

Ikke bare laks men energi og teknologi også

Spesielt tror Kjennerud at Norge kan dra store fordeler av høyere kinesiske lønninger. Han mener at dette potensial dreier seg om mer enn bare laks.

– Energisektoren har et uutnyttet potensial. Vi er verdensledene innen utnyttelse av en del typer energi. Vi har kompetanse som Kina har behov for.

Kjennerud forklarer at også Kina bruker mye vannkraft. Han mener at det derfor åpenbart er mye gevinst å hente på dette området.

– For norske bedrifter er det viktig å se at de ikke trenger å være en gigant som Statoil. Har du et produkt, så er kineserne interesserte, slår Kjennerud fast.

Les også

Hensikten var å stenge Kina ute. Nå får Beijing i stedet ny lederrolle, mener eksperter.

En arbeider inspiserer solcellepaneler i en solcellepark i Dunhuang i provinsen Gansu i Kina. Foto: CARLOS BARRIA / X90035

Små endringer i Kina gir store konsekvenser for verdensøkonomien

Jo Thori Lind er førsteamanuensis ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Han deler Kjenneruds oppfatning om at økte lønninger i Kina vil gi økte kjøpekraft.

– Det betyr at vår verden kan selge mer til Kina. Kina er en veldig stor økonomi, så om de øker importen med et par prosent vil det får store konsekvenser for verdensøkonomien, sier Lind til Aftenposten.

Samtidig påpeker han at det er usikkert om kineserne vil bruke den nye kjøpekraften sin, fordi kineserne har vært kjente for å spare mer enn vi gjør i Europa.

Tror ikke arbeidsplasser blir flyttet hjem

Halvor Mehlum, professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er også overbevist om at kineserne vil få økt kjøpekraft, men han tviler på at dette betyr at europeiske bedrifter vil flytte arbeidsplasser hjem.

– Det er åpenbart at industrilønningene i Kina fremdeles ligger under lønningene i Norge, dermed er det ikke nødvendigvis slik at arbeidsplassene blir flyttet tilbake til Norge, sier Mehlum.

Mener økte lønninger gir flere arbeidsplasser i Norge

Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri, sier at lønnsveksten i Kina har vært spesielt tydelig det siste året.

– Produksjon som man for ti år siden satte ut til Kina, kan man nå flytte hjem igjen. Dermed har vi både i Norge og i andre vestlige land hentet hjem industri som en gang i tiden ble satt ut, sier Sunde, som er mer optimistisk på Norge sine vegne enn professor Mehlum.

Sunde mener dette skjer på grunn av det økte lønnsnivået i Kina, men også på grunn av at Kina har hatt noen utfordringer knyttet til kvalitet og at internasjonal shipping har hatt flere konkurser.

– Det har ikke vært et stort antall arbeidsplasser som har kommet tilbake til Norge, men det har vært en tydelig trend, sier Sunde.

  1. Les også

    Tror Kinas innflytelse kan øke med Trump som USAs leder

  2. Les også

    Rapport: Handel med Kina har kostet millioner av jobber i USA

  3. Les også

    Slik jobber Russland og Kina - står bak de mest alvorlige digitale truslene mot Norge

Les mer om

  1. Kina
  2. DNB
  3. Norge
  4. Bangladesh
  5. Energi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Østeuropeere flytter hjem. De neste 15 årene kan Polen få stor arbeidsinnvandring.

  2. ØKONOMI

    Derfor er ikke børsfallet noe folk flest bør uroe seg over

  3. ØKONOMI

    De har vært avgjørende for Kinas vekst. Nå snur strømmen av arbeidsvillige kinesere.

  4. ØKONOMI

    Ny rekord for norsk sjømateksport

  5. ØKONOMI

    Sjeføkonom tror gullalderen er over: – Vi er ikke lenger så spesielle, men mange nordmenn har fortsatt å oppføre seg sånn

  6. KOMMENTAR

    Hvorfor kjører ikke alle amerikanske biler?