Kinesiske lønninger nærmer seg de søreuropeiske – det kan nordmenn også tjene på
På et drøyt tiår er timelønnen til kinesiske industriarbeidere tredoblet. At kineserne får mer penger mellom hendene er godt nytt for Norge, ifølge flere økonomer.
Kinesiske industriarbeidere tjener nå i overkant av 30 kroner timen, ifølge tatt fra Euromonitor. Med det har det kinesiske lønnsnivået passert Brasil og Mexico. Til sammenligning får en industriarbeider i India i underkant av 6 kroner timen.
Bakgrunn: Kinesiske lønninger nærmer seg de søreuropeiske
Ønskelig utvikling fra Kina
Blant økonomene som Aftenposten har snakket med er det bred enighet om at økte lønninger i Kina betyr samtidig svekket konkurranseevne på noen områder. Ola Andre Kjennerud er økonom i DNB med Kina som sitt spesialfelt. Han sier at denne utviklingen har vært ønskelig fra Kina sin side.
– Dette dreier seg om lavproduktivitetsnæringer som egentlig har et dårlig vekstpotensial. Dette er næringer som har lav avkastning, sier Kjennerud til Aftenposten.
Han forklarer tekstilnæringen er det beste eksempelet på denne typen næring og at denne næringen er i ferd med å flyttes ut av Kina til land som Bangladesh og Vietnam.
Kina er i ferd med å forandre verden. Her er redskapet de bruker.
Kinesisk utvikling er godt nytt for Europa
Derimot tror Kjennerud at utviklingen i Kina er godt nytt for Europa, i og med at Kina satser på sektorer som ikke konkurrerer så mye med europeiske land.
– Et høyere inntektsnivå i Kina er et potensial for Europa. Kineserne har fremdeles en sterk preferanse for europeiske varer. For dem er Europa synonymt med kvalitet og ekte varer, ting som varer lenge, forklarer han.
Ikke bare laks men energi og teknologi også
Spesielt tror Kjennerud at Norge kan dra store fordeler av høyere kinesiske lønninger. Han mener at dette potensial dreier seg om mer enn bare laks.
– Energisektoren har et uutnyttet potensial. Vi er verdensledene innen utnyttelse av en del typer energi. Vi har kompetanse som Kina har behov for.
Kjennerud forklarer at også Kina bruker mye vannkraft. Han mener at det derfor åpenbart er mye gevinst å hente på dette området.
– For norske bedrifter er det viktig å se at de ikke trenger å være en gigant som Statoil. Har du et produkt, så er kineserne interesserte, slår Kjennerud fast.
Hensikten var å stenge Kina ute. Nå får Beijing i stedet ny lederrolle, mener eksperter.
Små endringer i Kina gir store konsekvenser for verdensøkonomien
Jo Thori Lind er førsteamanuensis ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Han deler Kjenneruds oppfatning om at økte lønninger i Kina vil gi økte kjøpekraft.
– Det betyr at vår verden kan selge mer til Kina. Kina er en veldig stor økonomi, så om de øker importen med et par prosent vil det får store konsekvenser for verdensøkonomien, sier Lind til Aftenposten.
Samtidig påpeker han at det er usikkert om kineserne vil bruke den nye kjøpekraften sin, fordi kineserne har vært kjente for å spare mer enn vi gjør i Europa.
Tror ikke arbeidsplasser blir flyttet hjem
Halvor Mehlum, professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er også overbevist om at kineserne vil få økt kjøpekraft, men han tviler på at dette betyr at europeiske bedrifter vil flytte arbeidsplasser hjem.
– Det er åpenbart at industrilønningene i Kina fremdeles ligger under lønningene i Norge, dermed er det ikke nødvendigvis slik at arbeidsplassene blir flyttet tilbake til Norge, sier Mehlum.
Mener økte lønninger gir flere arbeidsplasser i Norge
Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri, sier at lønnsveksten i Kina har vært spesielt tydelig det siste året.
– Produksjon som man for ti år siden satte ut til Kina, kan man nå flytte hjem igjen. Dermed har vi både i Norge og i andre vestlige land hentet hjem industri som en gang i tiden ble satt ut, sier Sunde, som er mer optimistisk på Norge sine vegne enn professor Mehlum.
Sunde mener dette skjer på grunn av det økte lønnsnivået i Kina, men også på grunn av at Kina har hatt noen utfordringer knyttet til kvalitet og at internasjonal shipping har hatt flere konkurser.
– Det har ikke vært et stort antall arbeidsplasser som har kommet tilbake til Norge, men det har vært en tydelig trend, sier Sunde.
