Norge betaler 400 millioner kroner i året på å sende studenter utenlands. De færreste av dem velger studiestedene vi har aller mest behov for.

Karen Sanne Kristensen (24) og Henrik Strand (22) gjør noe få norske studenter våger: de studerer på fransk.

Rom 110 er blitt et begrep på ingeniørskolen INSA. Her sitter de ferskeste, norske studentene og svetter over franske gloser.

— Hva i all verden er ADN? Ah, DNA på fransk!

Andre studenter som går forbi, kikker inn på den lille klassen som holdes samlet første året de er i Toulouse. De norske studentene lærer fransk, samtidig som de begynner på fagundervisningen og tar igjen realfag som franskmenn hadde på videregående.

Vin i lunsjpausen

-Noen kan ikke et eneste ord fransk når de begynner, sier Henrik Strand.

Selv er han andreårsstudent, hadde litt fransk på videregående, og forstår mesteparten av det som skjer i timene. Han kvier seg ikke lenger for å snakke med professorene, men overlater ordet til Karen Sanne Kristensen når anledningen byr seg. Sandnes-jenta er i den sørfranske byen på femte året, og mestrer både språket og den franske levemåten.

-Det første året er spesielt tøft, blir du syk i to uker er det umulig å henge med videre. Da må året tas om igjen, forklarer Kristensen.

-Timene er fra 08.00 til 18.00 hver dag og det går i ett. Når jeg snakker med venner som studerer i Norge, så virker det som om de har det mer fritt. De kan sove lenger, og har dager uten undervisning, sier Strand.

-Men så har vi to timers lunsjpause da, minner Kristensen.

-Når solen skinner er det fantastisk å sitte ved en fortausrestaurant ved elven, spise god lunsj og ta et glass vin, sier hun.

Det er tross alt Frankrike.

Velger Storbritannia og USA

Trenden er tydelig. De fleste norske utenlandsstudentene velger å reise til Storbritannia, USA eller et skandinavisk lærested. I Europa er også Polen og Ungarn blitt populære studieland, der tilbyr de skreddersydde opplegg for betalende studenter som blant annet vil studere medisin. Undervisningen foregår på engelsk.

-Mange føler nok på språkbarrièren. Det kan virke vanskelig å begynne på fransk, men det er ikke det. Fagene er mye vanskeligere enn språket, sier Henrik Strand, som har valgt fagretningen fysikk og elektronikk.

Henrik Strand tester utstyret på elektrolaben. Han har valgt fagretningen fysikk og elektronikk, ytterligere spesialisering kommer etterhvert for andreårsstudenten.
Reidun J. Samuelsen

-Vi hjelper hverandre det første året, det er alltid noen i klassen som kan mer fransk enn de andre, sier Karen Sanne Kristensen.

-Men det er kanskje enklere å følge strømmen, begynne på NTNU som alle andre, legger Strand til, selv fra Trondheim.

Det spesielle studieopplegget på velrenommerte INSA er resultatet av et norsk-fransk samarbeid som begynte for 25 år siden. Professor Daniele Forunier-Prunaret er godt fornøyd med de norske studentene.

-Det er modne, lærevillige unge mennesker som våger å stille spørsmål i timene. Det er nettopp dette vi ser etter når vi plukker studentene, de skal ha en åpenhet mot en ny kultur i tillegg til å være sterke rent faglig, sier hun.

Norge trenger Brasil, Russland og Kina

«Når du skal velge studieland, kan det være lurt å tenke over hvilke land norske bedrifter og næringsliv etterspør kunnskap om», står det på nettsidene til Studier i Utlandet som er Norges offisielle nettsted for potensielle utenlandsstudenter.

Norske utdanningsmyndigheter satser spesielt sterkt på utdannings— og forskningssamarbeid med følgende land: Europa, spesielt Frankrike og Tyskland, BRICS-landene Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, samt Japan og Nord-Amerika.

-Hvorfor er dette Norges satsingsland for kunnskapsutveksling?

-Disse landene er prioritert nettopp fordi de er viktige land for Norge, både som handelspartnere og kunnskapsnasjoner eller som voksende økonomier som er i ferd med å innta en viktigere rolle på verdensbasis. Det å ha nordmenn med forbindelser og kjennskap til språk og kultur i disse landene er derfor viktig for det fremtidige samarbeidet, forklarer Vidar Pedersen, avdelingsdirektør ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Hvor drar de norske studentene?

OPT_Utdanning-kopi-3_doc6o6etff8cmakfcju826-tsckvRzjPj.jpg
Svein Eide

-Ja, det er verdt pengene

Staten bruker store summer på å sende studenter utenlands, er det verdt pengene?

-Ja, det er verdt pengene. Internasjonal aktivitet er positivt. Studentene som har tatt hel gradsutdanning i utlandet kommer i stor grad hjem til Norge etter endt utdanning. De kommer hjem med nye erfaringer som er verdifulle i norsk arbeids— og samfunnsliv, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad til Aftenposten.

-Er det et problem for AS Norge at så få reiser til de prioriterte samarbeidslandene?

-Vi ønsker flere norske studenter til land som Tyskland, Japan, Brasil, India, Kina, Russland og Sør-Afrika, sier Haugstad.

— Vi vet at Tyskland er viktig for norsk verdiskapning, og økt kompetanse om tysk samfunn, språk og kultur er etterlyst fra næringslivet. Derfor har vi nylig lagt frem en tiltaksplan for å få flere til å ta utdanningen sin der. Det samme gjelder utdanning i de andre landene som er nevnt, hvor vi i høst la frem en egen strategi, kalt Panorama, forklarer statssekretæren.

-Kan Regjeringen i større grad enn i dag vri støtten slik at færre velger engelske studiesteder, og flere lærer språk som fransk og tysk?

-Jeg forstår godt at mange som reiser ut velger å studere på engelskspråklige studiesteder. Det er ikke et problem at vi har mange studenter i engelskspråklige land. Samtidig vil vi stimulere flere studenter til å velge studier i land med andre hovedspråk. Derfor innfører Regjeringen høsten 2016 bedre og mer fleksible ordninger for støtte til språkkurs i andre språk enn engelsk, sier Haugstad.

En endring som blant annet studentorganisasjonen ANSA har tatt til orde for.

-Den viktigste grunnen til at relativt få de siste årene har studert i ikke-engelskspråklige land er utvilsomt språket. De fleste studier, spesielt på bachelor-nivå, undervises på landets eget språk. Frem til nå har man kun fått støtte til ett semester med språkstudier før man begynner på studiene, og for de aller fleste er nok dette for lite til å bli gode nok i et nytt fremmedspråk til å kunne studere på det. Etter press fra ANSA ble dette endret i statsbudsjettet og fra høsten av vil man nå kunne ta språkkurs et helt år med støtte fra Lånekassen før man begynner på studiet, forklarer Jakob Aure, president i ANSA.

Lange, franske måltider

Toulouse er Frankrikes nest største studentby, etter Paris. Både Karen Sanne Kristensen og Henrik Strand bor i sentrum av byen, der trange smug, åpne plasser og gamle, vakre bygårder skaper en særegen, fransk stemning.

Elven Garonne renner gjennom den sørfranske byen Toulouse der ingeniørskolen INSA ligger. Karen Sanne Kristensen og Henrik Strand får med seg både fagstudier, det franske språket og et internasjonalt kontaktnett fra studieoppholdet.
Reidun J. Samuelsen

-Det er fantastisk å bo her. Franskmenn nyter liver mer og de har en annen måte å omgås på. En hilser hverandre med et håndtrykk eller kyss på kinnet. Folk er mer høflige mot hverandre, mer presise i språket. Det tar tid å få gode, franske venner, men det er givende å bli så godt kjent med en annen kultur. Jeg bruker byens restauranter og kafeer mye, det er jo billigere å spise ute enn i Norge, sier Kristensen.

-Den viktigste forskjellen mellom livet her og i Norge må være de franske måltidene. Det skal ta lang tid, og samtalene er like viktige som maten, sier Strand. På lørdagene går han gjerne på markedet i byen, handler inn gode råvarer og lager mat i leiligheten han deler med to andre nordmenn.

NTNU-syken?

-Er det en fordel å ha en ingeniørutdannelse fra Frankrike når dere etterhvert skal søke jobb?

-Jeg håper det, selv om mange mener man trenger NTNU på CV-en for å stille foran i jobbkøen, sier Kristensen som spesialiserer seg innen prosess og miljø.

Hun har hatt utveksling hos NTNU, og har mulighet til å benytte seg av samarbeidet de to lærestedene imellom som gir studentene anledning til å ta en dobbeltgrad. Karen Sanne Kristensen har også vært i praksis hos det franske energiselskapet Total hjemme i Stavanger, men er usikker på hvor enkelt det er å få jobb i oljebransjen nå om dagen.

-Det å ha lært seg et tredjespråk og finne seg til rette i et annet land, er en erfaring i seg selv. Selv om jeg ikke kommer til å bruke det franske språket direkte, kan en jo få jobb i et internasjonalt firma, sier hun.

-Jeg tror det er sunt å måtte se Norge litt fra utsiden. En utfordrer seg selv når en flytter ut, og det tror jeg er en erfaring som fremtidige arbeidsgivere kan sette pris på, sier Henrik Strand.

Hvor har norske studenter studert?

OPT_Gradsstudenter-IVCkeTrqkk.jpg
Svein Eide

Twitter: @reidunsam


Digital jobb— og utdanningsmesse på torsdag

  1. februar arrangeres den digitale utdanningsmessen #SOK2016. I fjor deltok over 3000 unge jobb- og studiesøkere på den digitale karrieremessen arrangert av Global Forums.

Arbeidsminister Anniken Hauglie åpner arrangementet førstkommende torsdag, og en rekke sentrale utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere deltar. Du kan få tips og råd - fra sofaen hjemme.

Flere høydepunkter fra Aftenpostens konferanse om Teknologi og fremtidens arbeidsmarkedvil også bli presentert for alle som logger seg inn og deltar. Blant annet blir det mulig å få høre høydepunkter fra intervjuet med Apple-gründer Steve Wozniak og foredraget til Kahoot!-gründeren Johan Brandt.

Alle som logger seg på konferansen kan delta i samtaler med paneldeltakere og foredragsholdere.