Bilavgiftene har sunket 25 milliarder kroner på ti år

Miljøvennlige elbiler gir glede – men også et stort hull i statskassen. Regnet pr. kjøretøy er avgiftene halvert på ti år.

På få år har avgiftspolitikken endret den norske bilparken og senket statens inntekter fra bilavgiftene med store beløp.

Regnet i 2018-kroner har statens avgiftsinntekter fra biler sunket fra 70 milliarder kroner i 2007 til et anslag på drøyt 44 milliarder kroner for neste år. Det er et fall på over en tredjedel.

– Dette er en villet utvikling fra ulike regjeringer. Klima er satt foran det meste annet. En del av klimapolitikken er å bytte ut bilparken for å få ned utslippene, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

Regnet pr. kjøretøy er fallet enda større. Antallet kjøretøy har steget med 20 prosent fra 2007 til i fjor, inklusive lastebiler, varebiler og busser. Regnet som et gjennomsnitt pr. kjøretøy har det derfor vært bortimot en halvering av inntektene fra bilavgifter.

Bra å kunne starte høyt

Inntektene fra tre av de bilrelaterte avgiftstypene har falt siden 2007. Unntaket er inntektene fra CO₂-avgiftene, som har steget litt de siste ti årene.

Når et land skal påvirke bilkjøperne, er det bra å kunne starte med høye avgifter.

– Vi er i den heldige situasjon at vi kan bruke kutt i bilavgiftene for å styre nybilparken i rett retning. Land med lave avgifter har ikke den samme muligheten, sier Thorsen.

Den største delen av fallet har kommet i «avgift på kjøp av bil». Her har statens inntekter sunket fra 34 milliarder kroner i 2007 til 17,4 milliarder kroner neste år, regnet i 2018-kroner.

Et samspill av årsaker

Det langvarige fallet i bilavgifter skyldes en kombinasjon av flere ting.

• Stortinget har endret satsene for de ulike avgiftene.
• Bilkunder og bilbrukere endrer adferd over tid, blant annet på grunn av avgiftsendringene.
• Det har vært tekniske endringer på bilene.

De ulike årsakene virker i et samspill. Endrede avgifter gir umiddelbart endrede inntekter, men fører også til at bilkjøperne velger andre biler og at produsentene tilbyr nye biltyper. Den samlede virkningen av en endret avgift er summen av mange effekter.

I tillegg vil de kortsiktige svingningene mellom gode og dårlige tider påvirke bilsalget og dermed avgiftsinntektene. Men på lang sikt jevner disse effektene seg ut.

Miljøavgifter har med seg en innebygd konflikt: Hvis de virker perfekt, blir miljømålet nådd, men staten mister inntekter til andre gode formål.

Halvert utslipp pr. km

I statsbudsjettet for 2018 skriver Regjeringen at den de senere årene har «gjennomført en betydelig omlegging av engangsavgiften for å stimulere til en bilpark med lavere utslipp».

Beregningen av engangsavgiften er lagt om for å stimulere folk til å kjøpe biler med lavere utslipp. Bilkjøperne har sagt ja takk til omleggingen. Dermed synker både utslippene og statens inntekter.

Særlig har elbilene fått store lettelser. Det ligger an til at nesten hver femte nye personbil i år er en bil med null utslipp. Tilbake i 2010 var andelen nær null.

Alle elbilene, sammen med bensinbiler og dieselbiler som er blitt mer gjerrige på drivstoffet, har ført til at CO₂-utslippet fra nye personbiler har sunket fra 180 gram/km tidlig på 2000-tallet til 93 gram/km i fjor. I første halvår i år ligger gjennomsnittlig utslipp enda lavere.

Men samtidig stiger antall kjørte kilometer år for år. Klimautslippene fra veitrafikk har derfor vært stabilt de siste ti årene.

Elbiler og hybridbiler har tatt store jafs av bilmarkedet de siste fem årene.

I 2012 utgjorde elbilen og hybridbilene rundt 7 prosent av de nye førstegangsregistrere personbilene. I 2017 ligger det an til at denne andelen er 50 prosent.

Thorsen tror ikke de store fordelene for elbilene varer evig.

– Etter 2020 blir nok fordelene vurdert på nytt. Men da kan elbilene ha blitt så konkurransedyktige på pris og drift at de ikke trenger fordeler, sier han.

Vekk med diesel

Den store taperen er dieselbilene. Bedre tilbud av biler og lavere avgifter gjorde at diesel som andel av nye personbiler steg bratt til å ligge på hele 72–75 prosent i årene 2007–2011.

Deretter gikk det bratt nedover til drøyt 30 prosent i fjor. Diesel tok smellen da elbilene kom for alvor.

– Dieselbiler har fått økte avgifter, og denne typer biler er blitt dyrere å bruke i de store byene. I tillegg har mulighetene for kjøreforbud og soner for nullutslipp skremt vekk mange kjøpere, sier Thorsen.