«Når naboen legger ut bilder fra enda en helgetur til New York på Facebook, så må jo jeg også dit»

Vi vet at vi egentlig ikke har råd. Men vi havner i luksusfellen fordi vi vil hevde oss overfor venner på sosiale medier, mener forsker.

– Pengekrisen blant folk flest handler om mye mer enn manglende forståelse for økonomi og matematikk. Det handler like mye om psykologi og sosiologi, sier Arve Pettersen som er forsker og instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen, til Adresseavisen.

Pettersen er bekymret for at det er blitt helt vanlig å ha kredittkortlån eller forbrukslån, og han frykter det vil bli enda verre.

Ferie og luksus på krita

– 129.000 nordmenn har ennå ikke betalt for fjorårets ferie. Det er altfor mange, sier Pettersen.

Han har mange tall som dokumenterer at stadig flere nordmenn bruker mer enn de tjener. Blant annet har 80 prosent av oss ett eller flere kredittkort, og 20 prosent av disse har kredittkortgjeld.

Gjennomsnittsgjelden på kredittkort er på 50.000 kroner.

– Boligprisene stiger fortsatt, men samtidig går bilsalget på høygir. Vi må helt tilbake til jappeinnspurten i 1986 for å finne høyere salgstall enn vi så i fjor. Dette skjer samtidig som 420.000 nordmenn ikke tåler en renteøkning på over ett prosentpoeng. Halvparten av disse klarer ingen økning overhode, sier Pettersen.

• Tegnehannes møte med Luksusfellen-Hallgeir. Her er hans beste råd for en økonomisk rotekopp

Ekstremt press – hele tiden

Statistikk viser at når det betales med kredittkort eller forbrukslån, så går summen oftest til rene forbruksvarer. Pettersen tror vi handler luksusvarer og reiser over evne fordi vi ser på sosiale medier at de vi vil sammenligne oss med, har råd.

– Sosiale settinger er svært viktige for adferden vår. Du mener du må ha noe fordi du tilhører en bestemt gruppe, men det nye er at du hele tiden har tilgang på hva din gruppe gjør. Du er stadig på Facebook, Instagram eller Snapchat, og der vises all pomp og prakt frem: Se hva jeg har kjøpt! Se hvor min familie er på ferie! Dette blir viktig symbolikk for den gruppen vi vil tilhøre, og det gir et ekstremt press på å være i den sosiale klassen vi ønsker. Alt er dessuten synlig, konsumet vårt har aldri før vært så gjennomsiktig. Dessverre kan det være svært kostbart å henge med.

Han har også et eksempel fra sin egen hverdag:

– Jeg har jakthund og er ivrig deltager i en gruppe med likesinnede på Facebook. Der ser jeg hva andre bruker på hundene sine, og på grunn av det kjøper jeg et hundefôr som er dobbelt så dyrt som det jeg burde kjøpt i dagligvarebutikken. Det er innlysende at det trigger meg til å bruke mer penger enn jeg burde, sier Pettersen.

• Har vi ingenting å frykte? Norsk økonomi blir enda bedre i 2018

Stikker hodet i sanden

Pettersen mener bestemt at sosiale medier har skyld i at kredittkortgjelden ble doblet fra 2016 til 2017.

– TV-programmet «Luksusfellen» er i gang med sin 18. sesong, og foran årets sesong søkte rundt 1200 om å delta, sier Pettersen.

– Men hvis kontoen er tom, må du ikke da bare innføre shoppestopp?

– Det er ikke så enkelt. Det er blitt slik at vi føler at vi må ha den bilen, nytt kjøkken eller at vi bare må på den ferien. Fordi vi ser på sosiale medier at andre har råd, selv om det sikkert nok ikke stemmer. Oppi dette blir vi som strutsen, stikker hodet i sanden og tenker at det ordner seg sikkert. Men nei, det gjør jo ikke det, sier Pettersen.

– For lett å få lån og kredittkort

– Ser du noen løsning på at stadig flere havner i luksusfellen?

– Det må strammes betydelig inn på hvem som får lån og kredittkort. Finanstilsynet har sagt de vil gjøre det vanskeligere å få forbrukslån, men fortsatt er det altfor lett, sier Pettersen.

I tillegg må mange av oss endre adferd mener professoren.

– Slutt å bruke penger du ikke har og sett av penger til de regningene du har. Så enkelt, men så vanskelig.