Det er påske igjen!

Vi elsker påske — og vi elsker grafer.

Derfor - her er 12 grafer som forklarer den norske påsken:

1. Enorme mengder usunn lunsj

Du vet det er påske når butikkene bugner av sjokoladen med de grønne, røde og gule stripene. Mens det resten av året selges 1-2 millioner av denne sjokoladen i måneden, flerdobles salget i de ukene påsken varer.

I fjor var påsken i april, og Mondelez, som eier Freia og merkevaren Kvikk Lunsj kan informere om at det i den måneden ble solgt nær 14 millioner Kvikk Lunsj i dagligvare, kiosk og bensinstasjoner.

2. Under 4 av 100 tjener herren

Gudstjenestene i regi av Den norske kirke trakk like over 200.000 personer samlet i hele påsken i fjor.

Det gir et snitt på 60 personer pr. gudstjeneste og betyr at under fire prosent av befolkningen deltok.

Oppslutningen om julaftengudstjenestene er betydelig større. 560.000 personer, eller rundt 11 prosent av befolkningen, var i 2014 i Den norske kirke på julaften.

3. Påsken er også appelsinens høytid

For mange blir det ikke påske uten en appelsin eller fire. Svært mange viser det seg.

Nordmenn spiser nemlig hele 20 millioner appelsiner i påskeuken, opplyser Opplysningskontoret for frukt og grønt. Det blir omtrent fire appelsiner i snitt for hver nordmann og totalt 5000 tonn.

appelsiner_påske.jpg
Per Byhring

Året sett under ett blir appelsinen imidlertid en smågutt mot giganten blant fruktgigantene, nemlig bananen. Nordmenn spiser i snitt 7,45 kilo appelsiner hver i året, mens vi skyfler inn snaut 16 kilo bananer.Bare svenskene spiser mer bananer enn oss.

4. 150.000 nordmenn synes gult er kult

Noen få prosent av befolkningen får hele landet tapetsert i sin favorittfarge i et par uker hver påske.

En undersøkelse Norstat har gjort for fargehandelen Fargerike viser nemlig at 4 prosent av norske menn og 2 prosent av norske kvinner har gult som sin favorittfarge. Det tilsvarer rundt 150.000 nordmenn.

Blå er den mest populære fargen, særlig blant menn.

Favorittfarger blant menn:

Fordeling: 31% blå, 10% rød, 8% grønn, 7% sort, 5% hvit, 4% gul, 3% blågrønn, 2% lilla, 2% grå, 2% orange, 1% beige 1% fuksia 1% korall, 22% har ikke noe forhold til farger eller har svart noe annet.
Fargerike

Favorittfarger blant kvinner:

Fordeling: 23% blå, 13% lilla, 11% rød, 8% grønn, 8% blågrønn, 5% rosa, 4% sor, 3% hvit, 2% gul, 2% grå, 2% orange, 2% beige 2% fuksia 2% korall, 13% har ikke noe forhold til farger, eller har svart noe annet.
Fargerike

5. «Kor ska vi reis hen?»

«Påskelabyrinten» er blitt et populært innslag i radioen for mange, og Viggo Valles «Kor ska vi reis hen?» har nærmest blitt et munnhell. Mer enn 700.000 lyttere var i snitt innom NRK P1s påskeflaggskip i fjor.

Også «Påskenøtter» holder stand som felles påskeunderholdning i dette landet. Seertallet falt betydelig i 2011, det første året siden 1984 uten «nøttegeneral» Roald Øyen, men det steg igjen i 2012.

6. Påskedatoen ingen av oss får oppleve

Påsken skal feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, og 1. påskedag kan havne på 35 forskjellige datoer.

Den tidligst mulige datoen er 22. mars og den senest mulige datoen er 25. april, men dette forekommer svært sjelden.

Kun 0,48 av 100 påsker har 1. påskedag på 22. mars. Sist gang det skjedde var i 1818 og neste gang er ikke før i 2285.

At påskedagen faller 25. april skjer litt oftere — nemlig i 0,73 av 100 påsker - og er noe flere av oss kan regne med å oppleve. Sist det skjedde var i 1943 - neste gang er i 2038.

Vanligst av alle datoer er 19. april. 1. påskedag havner på denne datoen i 3,87 av 100 påsker.

7. Disippelnavn er populære

Over 80.000 nordmenn har et disippelnavn, og Thomas ligger på toppen. Faktisk er dette Norges 10. mest populære guttenavn, like bak Arne og rett foran Geir.

I den andre enden av skalaen ligger det langt mer belastede navnet Judas. Heller ikke Bartolomeus er særlig populært i Norge, men dette er mer utbredt i andre land. En av de mest kjente karakterene med dette navnet er trolig Bartholomew Simpson, bedre kjent som Bart.

Så en funfact: 221 nordmenn heter Paasche til etternavn.

8. Vi har verdens lengste påskeferie

Det sies gjerne at nordmenn har verdens lengste påskeferie, og det stemmer — vel å merke sammen med Island og Danmark.

Endel land har fri enten skjærtorsdag eller 2. påskedag i tillegg til langfredag, men få har fri alle disse dagene.

Kortest er «påskeferien» i USA der de har en helt vanlig helg, uten noen helligdager. Endel butikker stenger imidlertid på 1. påskedag grunnet lav omsetning. I tillegg har enkelte stater fri langfredag.

Også i andre land, slik som Australia og Frankrike, er det individuelle forskjeller mellom regioner når det kommer til fridager i påsken.

9. Rekord på nesten fem meter

Påsken i Norge kan være både iskald vinter og glovarm sommer. Varmerekorden ble satt i Kongsberg under den sene påsken i 2011. Også i fjor var det godt og varmt flere steder. Aller varmest var det på Rygge med 21,7 grader 21. april (2. påskedag), ifølge Meteorologisk institutt.

Det kaldeste stedet i fjor var Sandhaug i Eidfjord med 16,8 minusgrader den 20. april. Dette er likevel for barnemat å regne sammenlignet med rekorden fra Tynset i 1978.

Snørekorden gjennom tidene er på 4,75 meter og ble satt i Hordaland tilbake i 1983. De siste tre årene er det imidlertid Lyngen i Troms som har hatt mest snø. I fjor var snødybden på 3,15 meter 20. april.

temp-dnVfagPd4b.jpg

10. Halvparten er på hytta

Hvor tilbringer nordmenn sine svært lange påskeferier? Tall fra Virke viser at klisjeen med nordmenn i hytteveggen ikke er så hakkende gal. Nesten halvparten av de spurte sier de skal på en privat hytte i ferien.

Samtidig er det en god del — nærmere bestemt 30 prosent - som rett og slett er hjemme i ferien. 1 av 5 reiser til utlandet, men dette tallet har vært fallende de siste årene.

11. Stadig mindre knall og fall på påskefjellet

Færre norske påsketurister skader seg nå enn tidligere. De siste 35 årene har det vært en tydelig nedadgående trend i meldte skader til påsketjenesten til Norges Røde Kors.

— Det skyldes nok en kombinasjon av varierende påskeutfart og at folk er blitt flinkere til å vare på seg selv, sier landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps, Ole Gladsø.

Men vi bør ikke bli hovmodige. Den viktigste bakenforliggende årsaken til antallet skader er nemlig hvor mange som faktisk er på fjellet.

De verste årene, for eksempel 1981, 2005, 2013, skyldes i hovedsak en kombinasjon av stor påskeutfart og vanskelig skiføre.

— Vi oppfordrer alle til å ta hensyn til forholdene, sier Gladsø.

12. ...og så en litt seriøs økonomigraf til slutt

Siden denne saken er skrevet av økonomiredaksjonen, må vi lure inn litt prisvekststatistikk helt på tampen. Statistisk sentralbyrå har laget det fine bildet under som viser hvor mye typiske påskevarer har steget i pris siden 2006.

PÅske_SSb.JPG

Appelsinene er 110 prosent dyrere i 2014 enn i 2006, mens eggene har vokst saktere og er bare blitt 34 prosent dyrere på åtte år. Alle påskevarer har steget mer enn prisen på matvarer generelt.

Men det er jo påske bare en gang i året, så derfor er det bare å si:

God påske!

Digger du også grafer? FølgAftenposten Økonomi på Facebook!