Danmarks tidligere statsminister ønsker amerikansk klimapakke velkommen. – Det utfordrer oss, mener hun.

Helle Thorning-Schmidt peker på fire globale utfordringer og børster støv av en gammel løsning.

Bedrifter i både Norge, Danmark og resten av Europa skjelver etter at amerikanerne lanserte sin Inflation Reduction Act (IRA) i august i fjor.

I løpet av ti år skal amerikanske myndigheter gi 3800 milliarder kroner i subsidier til grønn omstilling i USA. I tillegg inneholder pakken en rekke tiltak som vil fremme amerikansk industri, fremfor utenlandsk.

Tidligere statsminister i Danmark, Helle Thorning-Schmidt, går imot den europeiske strømmen og ønsker pakken hjertelig velkommen.

– Vi må lære av hva man gjør i USA. I stedet for skjelle ut amerikanerne, så må vi finne ut hva vi kan gjøre i Europa, sier hun.

Thorning-Schmidt sitter selv i styret til den danske vindmølleprodusenten Vestas og ser store muligheter i det amerikanske markedet.

«Polykrisenes tid»

Den tidligere danske statsministeren er i Norge for å snakke på Eksportkonferansen, som arrangeres av Eksportfinansiering Norge og Innovasjon Norge. Der skal hun snakke om internasjonal handel i «polykrisenes tid». Med det mener hun at vi står i en situasjon med både gamle kriser og helt nye utfordringer vi ikke har opplevd tidligere.

– Alle disse utfordringene blander seg sammen og gjør det vanskelig å finne både taktiske og strategiske løsninger.

Hun peker på fire utfordringer: Den geopolitiske situasjonen, klimakrisen og en tillitskrise til det økonomiske og sosiale systemet. Den fjerde utfordring skal vi komme tilbake til.

Det å finne løsningene på disse, kommer til å bli ubehagelig, mener hun.

– Det er jo litt som å tvinge seg selv til å gå inn i en vond drøm. Men vi er nødt til å forstå det ansvaret som ligger også hos de nordiske landene.

Kina får mer diplomatisk makt

Særlig bekymret er Thorning-Schmidt for at Kina har fått en mer aktiv utenrikspolitikk. Fredag kom det frem at Kina har bidratt til å få på plass en diplomatisk avtale mellom erkefiendene Saudi-Arabia og Iran.

– Jeg spør meg selv, når i moderne historie har vi sett at noe så stort skjer i Midtøsten uten at USA er med?, spør hun.

I tillegg til trusselen fra Kina og klimakrisen, ser hun med bekymring på den økonomiske utviklingen. Hun frykter for hva det kan gjøre med tilliten i de vestlige demokratiene.

– Vi har høye renter og en økonomisk krise. Vi opplever økte levekostnader, og en stor amerikansk bank har nettopp hatt alvorlige problemer. Og samholdet i selv de mest etablerte demokratiene er på vei til å gå opp i limingen, sier hun.

Gammelt mantra blir nytt

Så hva er Thorning-Schmidts svar på de enorme utfordringene?

Jo, land som Norge, Danmark og Sverige, med sine gode, demokratiske verdier, skal eksportere mest mulig av disse til flest mulig land. Måten hun mener det skal skje på klinger som et gammelt kantsk kantsk Filosofen Immanuel Kant er kjent som mannen bak teorien om "den liberale fred": Ideen om at økonomisk liberale land som handler sammen, ikke går til krig mot hverandre.fyndord: Land som handler med hverandre, går ikke til krig mot hverandre.

– Det blir en mer fredelig verden hvis vi er mer avhengige av hverandre økonomisk, sier hun.

Den eneste hinderet mot dette er hvis Thorning-Schmidts fjerde utfordring blir gjeldende: At verden går i retning deglobalisering. At regionene fokuserer mer på seg selv.

Men at den amerikanske klimapakken er proteksjonisme i sin reneste form, vil hun ikke høre noe av.

Må lære av USA

– Jeg hører ikke til dem som sitter i Europa med armene i kors og er imot at amerikanerne har tatt disse tingene i egne hender. Jeg mener tvert imot at vi skal bruke muligheten til å lære så mye som mulig av det.

Thorning-Schmidt mener IRA viser at den grønne omstillingen går for tregt i Europa. Tillatelser gis for sakte. Virkemidlene kommer for sakte på plass. Men USA tvinger Europa og Norden til å sette opp tempoet.

– Globalt sett skal vi være glade for at USA har innført IRA, fordi det viser at regjeringer og politikere faktisk selv kan gjøre noe for å få satt fart på tingene. Vi har bruk for et europeisk samarbeid, ikke bare nordisk, som prioriterer energipolitikken, slik at virksomhetene opplever at det er en grunn til å bli her.

Hun erkjenner at pakken kan skape utfordringer globalt, men ønsker heller å rose amerikanerne.

– Det kan umulig være en dårlig ting at amerikanerne tar et fornuftig skritt når det gjelder klimautfordringen.

Ser til Danmark

Det er med dette bakteppet at norske bedrifter samles på Eksportkonferansen for å snakke om norsk eksport til utlandet. En eksport som, ut ifra regjeringens plan, skal øke med 50 prosent innen 2030 utenom olje- og gassnæringen.

Men skal man komme i nærheten av målet, må det kraftig lut til. Da nytter det å se til det landet som er Europas beste på å fremme eksport: Thorning-Schmidts eget Danmark.

Danskene hadde et handelsoverskudd på 24 milliarder danske kroner i 2022, tilsvarende 36 milliarder i dagens norske kroner. Ser man på fastlandseksporten, gikk Norge 343 milliarder kroner i minus.

Så hva gjør vi feil?

– Det første Danmark gjorde var å ikke ha olje, slik som Norge. Det har gjort at man i Danmark har vært nødt til å differensiere vår eksport mye mer.

Hun understreker også arbeidet danskene har gjort for å fremme eksport gjennom de siste 20 årene. Både gjennom svært gunstige finansieringsordninger, men også politisk.

– Alle statsministre med respekt for seg selv tar minst et par store turer internasjonalt der de fremmer dansk eksport, sier hun. Selv reiste hun til blant annet Kina.

I tillegg jobber det danske diplomatiet aktivt for å fremme danske virksomheter og hjelpe dem å etablere seg i nye land, og kongefamilien brukes aktivt for å bygge broer.

I slutten av februar reiste det danske kronprinsparet på besøk i India.

– Det er selvfølgelig vennskapsbesøk der man bygger diplomatiske forbindelser. Men man skal heller ikke ta feil. Det handler selvfølgelig også om å sette danske eksportvirksomheter på kartet i India, sier Thorning-Schmidt.