Økonomi

Erling Røed Larsen om klima: Økonomisk vekst trenger ikke å bety materiell sløsing

Derimot frigjør vekst ressurser til miljøbevaring, til kunnskap og kunst, til kreftbehandling og barnemedisin.

afp000519840-_Xv_9EmNXb.jpg
  • Handelshøyskolen Bi
  • Professor
  • Erling Røed Larsen
    Medlem av Domstolskommisjonen

I våres var det kaldt. Veldig kaldt. Vi som sykler, brukte hansker til langt ut i mai. Og vi som liker å gruble, var betenkte, for klimaendringer gir ikke bare varmere vær. Grubleriene fortsatte på sommerferie i California, hvor situasjonen nå er prekær etter at vinteren hadde gitt det minste snøfallet på mange hundre år.

Alle spør seg: Hvor raskt endrer klimaet seg? Hva kan vi gjøre?

Selv balet jeg med spørsmålene mens jeg kjørte rundt i en bil som var så stor at den laget bulk i samvittigheten. (Ja, jeg kjøpte klimakvote.) Kanskje ferien skulle ha vært lagt hjemme på svaberget i stedet? Et naturlig sted å starte resonnementet er med det økonomiske begrepet «effektivitet».

Økonomer sier at det er effektivt å gjennomføre en aktivitet hvis viljen til å betale for den overstiger samfunnets kostnader.

Prisen for å rydde opp

Hent kaffe, for vi tar noen eksempler.

Anta at «vår mann» Terje får glede av å harve rundt i en svær firehjuling. Men anta at gleden er mindre enn gleden ryddemannskapet har ved fritiden de må ofre for å rydde opp etter ham. Det er da samfunnsøkonomisk effektivt at Terje lar være.

Vidars glede, derimot, ved å putre rundt i en snekke kan imidlertid være større enn ulempen til rensefolkene. Da er det effektivt å gjøre det. Terje hadde ikke vært villig til å betale nok for å rydde opp, men Vidar hadde det.

Forutsetningen er at alle kostnader – nåtidige og framtidige – ved aktivitetene blir inkludert i prislappen og at glede kan oversettes til betalingsvillighet.

Et hovedproblem er at de ufødte ikke kan rapportere, så vi må utpeke representanter til å ta vare på deres interesser.

Det har vi gjort; vår felles fornuft er nedfelt i myndighetenes regelverk. Uten dette ville kostnader skyves over på andre – eller til andre generasjoner.

Upopulære avgifter

Økonomenes bidrag er et verktøy som kan korrigere for misforholdet mellom nåtidens prislapp og fremtidens totalkostnad. Riktig gjettet: det er avgifter, på fagspråket kalt Pigou-skatter.

Ja, det er vanskelig å beregne rensekostnadene, men det er derfor vi har forskere. Beregningsvanskene er små sammenlignet med den egentlige utfordringen: Motstanden. Avgifter er enormt upopulære. Nåtidens velgere vil ikke ha dem; bare se på den amerikanske valgkampen.

Den som foreslår økte avgifter på bensin, er politisk død. De som rammes, utlendinger eller ufødte oldebarn, kan ikke stemme.

Så hva skal vi gjøre? Klimaforsker Kevin Anderson fortalte til Dagens Næringsliv 13. juni at han ikke hadde fløyet på 11 år, og sa at de nødvendige endringene krevde «å gi slipp på kapitalismens hellige ku: økonomisk vekst». Er det riktig?

Askese ingen løsning

Nei. I hvert fall ikke nødvendigvis. Trolig vil askese lindre samvittigheten – og det kan være hovedpoenget for de pietistiske – men det er neppe veien å gå i klimaspørsmålet. Vekst er en del av løsningen, ikke problemet, for vekst frigjør ressurser til miljøbevaring. Noen sier økonomisk vekst medfører svære SUV-er og Gucci-vesker – og det høres ut som unødvendig fråtsing.

Men økonomisk vekst er mye mer. Vekst inkluderer kreftmedisin og eldreomsorg. Spedbarn som reddes fra vuggedød. Vaksine. Samfunnsansatte operasangere.

Historisk har det riktignok vært en sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og materielt forbruk. Det mentale C-momentet blir da at det ikke nødvendigvis – kanskje heller ikke sannsynligvis – blir sånn i fremtiden. For økonomisk vekst inkluderer kunnskap, matematiske teorem og dikt. Kunst. Dataspill. Koding. Materielt konsum blir gradvis erstattet av digitalt konsum – bare se hvordan avisstoff formidles.

Vekst er en del av løsningen, ikke problemet, for vekst frigjør ressurser til miljøbevaring

Særlig, sier flere skeptikere, og rister lett på hodet over håpløse økonomer. Vel, la oss ta et illustrerende eksempel. Vi går til Robinson Crusoe, som har med seg Erikson og Sivertson pluss Fredag, Lørdag og Søndag. Denne seksmannsøkonomien har et brutto-øyprodukt (BØP) av fisk, kokosnøtter og palmeblader. Kun materielle ting.

Hva skal fylle menneskets hjerte?

Dette synes de er stusslig. Mennesket trenger noe som fyller dets hjerte – og det er ikke nok med røverhistorier ved bålet. Lørdag er meget kreativ, og han begynner å synge ved grotten Hotify. Sangene har gripende tekster om elver og sultne hjerter. Dette blir populært. For å få råd til konsertene, overtar de andre fiskingen til Lørdag.

Sivertson kaster seg på. Han pønsker ut matematiske nøtter han kaller Fudoku. Fredag lager den spennende føljetongen «Game of stones». Fysisk lager øya det samme som før, men det er økonomisk vekst likevel. For tjenestestrømmen tiltar.

Nysgjerrig innstilte lesere ser at dette ikke er tatt helt ut av løse luften. For verdensøkonomien skaper flere tjenester – særlig digitale – med et gunstig karbonavtrykk.

Økonomene poengterer at selv om lavkarbontjenester øker, er det likevel viktig å innføre riktige priser på høykarbonvarer. Hvis en flytur koster 1000 kroner i bedriftskostnader og 1000 kroner i klimarensing, vil en billettpris på kun ett tusen gi gale signaler og derfor overforbruk.

For at folk skal velge informativt, må prislappen reflektere alle kostnader.

Får vi til dette, kan vi redde barna fra valget mellom å leve i en badstue eller på 80-tallet. For riktige priser vrir den økonomiske veksten mot lavkarbonvarer. Riktige priser gir riktige signaler – som gir riktige valg.

Få med deg de beste og viktigste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hva skal USA og Kina gjøre om veksten ikke tar seg opp igjen?

  2. BI-professor: En stor finansnæring er lite å satse på

  3. Ti år med bom og treff

  4. Økonomiprofessor: Derfor går det så mye bedre med USAs økonomi enn med Europas

Les mer om

  1. Klima
  2. Miljø
  3. Økonomi
  4. Ukeslutt