Norske bedrifter får dårligere betalt i utlandet
Svekket krone gir ikke lenger drahjelp til norske eksportbedrifter. Faktisk fikk de frem til juli dårligere betalt for varene sine.
Norske vareeksportører fikk frem mot sommeren dårligere betalt ute i verden. Langvarig oppgang snudde til nedgang i bedriftenes inntekter. Ettervirkningene av de gode tidene er borte. Swix på Lillehammer selger omtrent halvparten av sine varer i utlandet, og merker at kundene presser dem hardt på pris.
- Kvalitet, funksjon og design kommer lett i bakgrunnen. Vi opplever at sportskjedene ofte bruker pris i altfor mange sammenhenger for å tiltrekke seg kunder. Det kan nok oppleves som «snarveier» når en skal konkurrere om viktige kundegrupper, sier adm. direktør Ulf Bjerkenes i Swix.
Den norske sportsutstyrsprodusenten er ikke alene om å merke prispresset: Med ett lite unntak falt prisene for alle varegrupper i 2. kvartal i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Norge står ved en skillevei
Swix produserer skismøring, staver, rulleski, klær og sekker for rundt 800 millioner kroner i året. Produktene havner trolig i SSB-kategorien «Forskjellige ferdigvarer». Ifølge SSB sank eksportprisene for denne varegruppen med hele 6,6 prosent fra 1. til 2. kvartal, regnet i norske kroner. SSB utarbeider hvert kvartal prisindekser for utenrikshandelen.
Varegruppene «Maskiner og transportmidler» og «Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale» står for omtrent halvparten av norsk vareeksport, regnet i norske kroner og eksklusive olje, gass og strøm. De dekker et stort antall bedrifter som med høyt norsk lønnsnivå og avansert teknologi konkurrerer hardt på verdensmarkedet.
Prisoppgang har vendt ned
Etter et år med til dels kraftig prisoppgang, falt prisene i utlandet med henholdsvis 4 prosent og rundt 2,5 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal i år, regnet i norske kroner for disse to varegruppene.
Dette kommer etter at eksportbedriftene siden i fjor sommer og gjennom vinteren i år fikk stadig flere norske kroner for varene sine.
Kronen målt mot valutaene hos industriens konkurrenter svekket seg med 9 prosent fra 2. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Det ga norske eksportører stadig bedre betaling i norske kroner. Men i perioden januar til juni lå kronekursen i gjennomsnitt omtrent flatt.
Den ga dermed ikke lenger drahjelp til å styrke inntektene i norske kroner.
Og det er verre enn som så: Det gikk motsatt vei, og prisene regnet i norske kroner falt. Bildet for ulike varegrupper er sammensatt, men utviklingen fra 1. kvartal til 2. kvartal i år er stort sett som for de to store gruppene «maskiner» og «bearbeidede varer».
Hittil i 3. kvartal har det riktignok snudd igjen. Kronekursen har svekket med 4,5 prosent så langt i kvartalet, sammenlignet med gjennomsnittet for 2. kvartal.
Testen starter nå
Store deler av industrien fløt videre inn i 2015 på allerede inngåtte kontrakter fra gode tider. Svakere kronekurs frem til 1. kvartal har gjort at kontraktene ble regnet om til enda flere kroner og virket dermed som en prisoppgang.
Men det påfølgende prisfallet kan forklares slik:
Når de skal kjempe om nye kontrakter, kommer en ny virkelighet inn i forhandlingsrommet. Oljeselskapene kutter kostnadene og norske bedrifter konkurrerer med stor priskutt etter mange gode år og flere kvartaler med styrket lønnsomhet og svakere kronekurs.
Noen bedrifter må levere til priser gitt på verdensmarkedet. Viktige priser har falt kraftig i 2. kvartal og slår rett inn i SSB-tallene. Aluminium og laks er to eksempler på slike varer der verdensmarkedet bestemmer prisene.
Dette betyr at testen på konkurransekraften hos mange eksportører starter nå. Svekket kronekurs er god å ha med seg inn i forhandlingsrommet. Det gjenstår å se om det er mer hjelp å få her.
