Økonomi

Vi lever ikke av oljen

Arbeid og kapital er mye viktigere. Utlandet gir oss ingenting.

2202nywebstatistisk-_zCGWjuEbC.jpg

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Statistisk sett er en fast spalte i Aftenpostens magasin Økonomi & Karriére .

"Hva skal vi leve av etter oljen? "

Spørsmålet er blitt stilt stadig oftere i takt med at oljeprisen og anslagene for oljeinvesteringene har sunket. Håpet er nok at ett eller flere genier skal peke på noen enkeltnæringer der Norge kan fortsette å tjene raske penger.

Det håpet kommer ikke til å bli oppfylt uten videre. Alternativt går det an å se på hvem og hva som skapte landets inntekter i fjor.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nettopp lagt frem 2014-regnskapet for norsk økonomi. Det viser at Norges disponible inntekt var 2648 milliarder kroner i fjor.

Denne inntekten kan i utgangspunktet ha fire kilder: arbeid, kapitalinnsats, naturressurser og utlandet.

— Nesten alle inntektene kommer fra produksjon i Norge. Dette skjer til tross for at stadig større inntekter krysser landegrensene gjennom handel og investeringer, sier forsker Ådne Cappelen i SSB.

Fordeling arbeid og kapital

Den som har vært med på å bake kaken skal ha sin del av den, avhengig av innsatsen. Arbeid og kapital er de desidert viktigste innsatsfaktorene for å skape inntektene.

Før arbeidere og kapitaleierne kan få sin del av kaken, tar staten inn en del av dette i form av skatter og avgifter på produksjonen. Dette er regnet netto ved at subsidier er plusset på.

Når dette er betalt med rundt 300 milliarder kroner, kan arbeidere og kapitaleiere få sin belønning for innsatsen:

  • Arbeiderne får den største biten ved at de i fjor fikk 55 prosent av Norges disponible inntekt.
  • Kapitaleierne måtte nøye seg med en drøy fjerdedel.
    I en antatt rettferdig markedsøkonomi skjer fordelingen pr. definisjon som fortjent. Sagt på en annen måte: Arbeidsinnsats for drøyt halvparten av Norges disponible inntekt, mens kapitalen sto for en fjerdedel av bidraget.

— Fordelingen av inntekten mellom arbeid og kapital har vært meget stabil over tid. Andelene svinger litt opp og ned med gode og dårlige tider, men i det lange løp jevner dette seg ut, sier Cappelen.

Så kommer oljen

Norge skiller seg ut fra andre land ved å ha en stor oljesektor. Vi har fått en gratis naturressurs som gir oss gode inntekter i mange år. Den er likevel ikke gratis å hente opp av havet. Svært mye kapital og litt arbeidskraft er nødvendig.

Men selv om en tar hensyn til dette, er det store penger til overs etter at oljearbeiderne har fått lønn og riggeierne har fått normal betaling.

- Pengene til overs kan tilskrives oljen og gassen alene. Det er en ekstra inntekt utover det vi ville fått ved å bruke den samme arbeidskraften og kapitalen i vanlig virksomhet på land, sier Cappelen.

For 2014 har SSB anslått denne ekstrainntekten – petroleumsrenten – til noe under 10 prosent av disponibel inntekt for Norge. Det dreier seg om 206 milliarder kroner i fjor, noe som er 65 milliarder kroner mindre enn i 2013. Lavere oljepris er en viktig årsak.

Rentenist på Wall Street

Rike personer kan fint sitte i en stol og leve godt av renter. I prinsippet kan et land gjøre det samme. Norge med sitt oljefond spredt rundt i verden kunne vært en god kandidat til en slik behagelig tilværelse.

Tallene viser likevel at inntekter inn og ut av Norge gikk i null i fjor.

- Norge har store inntekter fra utlandet, men utlendinger har like stor inntekter fra Norge. I fjor betydde netto inntekt fra utlandet ingenting for Norges disponible inntekter, sier Cappelen.

Norges brutto inntekter fra utlandet var drøyt 300 milliarder kroner i fjor. Oljefondets renter og utbytte stor for halvparten. Norge brutto utgifter til utlandet var like store. Her er utbytte og renter på utlendingens investeringer i norsk oljevirksomhet en tung post.

Så går det an å dukke dypere ned i inntektsfordelingen. Staten tar seg av oljeinntektene. Både lønnstagere og kapitaleiere skal i egentlig hode fingrene unna i første omgang.

Staten tar også inn skatter og avgifter for store beløp fra både kapitaleiere og lønnstagere. Mye av dette blir så delt ut igjen i form av pensjoner og stønader.

Til slutt er kaken finfordelt langt unna den opprinnelige fordelingen på arbeid og kapital.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

  1. Les også

    «Ut, vil jeg! Ut!»

  2. Les også

    Barn, dere er advart: Nå blir det mer fisk til middag!

  3. Les også

    Verdensøkonomien på 1-2-3

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Formuen kan være ni ganger så stor i virkeligheten som i skattelistene

  2. ØKONOMI

    Oljefondet er snart like viktig som hele norsk industri

  3. ØKONOMI

    Ikke siden OL på Lillehammer har staten hatt et slikt underskudd

  4. POLITIKK

    Dette kommer Siv Jensen til å snakke om torsdag

  5. ØKONOMI

    Statens inntekter neste år: 245 mrd. fra Nordsjøen. 251 mrd. fra børsene.

  6. ØKONOMI

    De blir styrtrike på laksefesten, men du har neppe hørt om mange av dem