Regjeringen betaler tilbake gammel skatt og utsetter formuesskatten

Regjeringen vil ta mer av regningen ved permittering, utsette innkrevingen av formuesskatt og betale tilbake gammel skatt. Begge skattetiltakene er brukt før. Tiltakene skal hjelpe bedrifter ut av koronaknipen.

– Koronaviruset setter oss alle på prøve, sier statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse på Statsministerens kontor tirsdag ettermiddag.

Koronavirusets effekt på norsk økonomi er bakgrunnen for at Solberg og finansminister Jan Tore Sanner tirsdag presenterer tiltak for å styrke norsk bedrifter.

Hun poengterer at viruset først og fremst er alvorlig på grunn av det truer folks liv og helse, men at det rammer hardt også utover dette.

– Mange bedrifter merker konsekvensene av at verdensøkonomien har bremset betydelig. Derfor kommer regjeringen med strakstiltak for å bøte på dette, sier Solberg.

Hun skisserer tiltak i ulike faser:

• Fredag kommer regjeringen med den konkrete utformingen av strakstiltak for å motvirke konkurser og oppsigelser.
• Regjeringen vil komme med ytterligere konkrete tiltak for bransjer som er spesielt hardt rammet, som fly- og reisenæringen.
• De jobber også med å få på plass generelle tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien. Disse skal kunne settes inn når behovet oppstår.

Kutter i lønnsplikten ved permittering

Den første fasen innebærer tre strakstiltak. Innholdet blir skissert allerede tirsdag. Permitteringsreglene vil bli endret og to skatteregler vil blir justert.

Endringene i permitteringsreglene handler om at perioden arbeidsgivere må betale lønn for ansatte ved permitteringer, kortes ned.

– Da vil bedriften få bedre likviditet. Staten vil rett og slett ta en større del av byrden, sier Sanner.

Etter gjeldende regler betaler arbeidsgiver lønn i de 15 første permisjonsdagene. Disse dagene blir nå færre. Hvor mange det blir, vil regjeringen fortelle fredag.

Får tilbakebetalt skatt

Skatteendringene handler for det første om at regjeringen nå åpner for at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.

– Det vil hjelpe bedrifter som i dag er rammet av at kundene svikter, sier Sanner.

Han forklarer at det vil gjøre det enklere å få kortsiktige lån i bankene i en overgangsperiode.

Aftenposten spør ham om dette betyr at bedrifter vil få tilbake tidligere betalt skatt.

– Vi jobber med konkretiseringen og kommer med detaljene fredag. Vi har tatt utgangspunkt i det tiltaket som ble iverksatt i finanskrisen. Vi legger oss på samme nivå som vi gjorde da, sier han.

Tilbake i finanskrisen fikk selskaper med underskudd i 2008 og 2009 «utbetalt skatteverdien av underskuddet».

Skattesatsen på overskudd i bedrifter er 22 prosent. Ordningen betyr at for hver 1000 kroner i underskudd i 2019, vil bedriften få utbetalt 220 kroner fra staten, gitt at den har gått med overskudd og betalt skatt før 2019. Det forutsetter at ordningen nå blir som i finanskrisen.

Sanner sier dette er et generelt tiltak. Det vil omfatte alle bedrifter med underskudd.

– Vi kan ikke målrette denne typen tiltak mot enkeltbransjer, sier han.

Laber intresse for utsatt formuesskatt

Skattetiltak nummer to: Eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsatt betaling av formuesskatt.

Dette forslaget hviler ifølge regjeringen på en forutsetning om at bedrifter blir tvunget til å betale utbytte for at eierne skal kunne betale formuesskatten.

På pressekonferansen spurte Aftenposten om hvor utbredt denne effekten er i næringslivet.

– Vi har ikke noen oversikt over antall bedrifter nå. Men for bedriftene som kommer i en slik situasjon, så kan dette være et nødvendig og riktig tiltak, svarte Sanner og henviste til hotellnæringen der det er mange familieeide bedrifter.

Også dette forslaget er prøvd før. Etter det store oljeprisfallet frem mot 2016 åpnet regjeringen at «personlige eiere» kunne utsatt betaling av formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017.

Tall Skattebetalerforeningen innhentet fra Skattedirektoratet sommeren 2017 viste at 36 skattytere frem til 1. juni hadde søkt om utsettelse. Ingen av de 36 hadde fylt ut søknadsskjemaet fullstendig.

Finansdepartementet svarte da at det var for tidlig å konkludere fordi fristen for å søke ikke var helt ute.

– Blir verre før det blir bedre

– Vi er opptatt av at tiltakene skal være avgrenset i tid, slik at vi ser effekten av tiltakene i det tidsrommet vi har utfordringer, sier Solberg.

Sanner påpeker at det er vanskelig å si akkurat hvor store og langvarige de økonomiske konsekvensene av situasjon faktisk blir.

– Men vi vet at det høyst sannsynlig blir verre før det blir bedre fordi sykdommen sprer seg.

Norwegian stopper flyene

Oljeprisen, kronen og børsene har stupt.

De siste ukene har koronaviruset lagt press på verdensøkonomien. En oljepriskrig forverret situasjonen kraftig gjennom helgen.

Tirsdag kom et helt ferskt eksempel på koronavirusets effekter. Da varslet flyselskapet Norwegian at de kansellerer 3000 flyvninger frem til midten av juni. Det er 15 prosent av alle selskapets flyvninger.

Norsk økonomi rammes hardt

De økonomiske omveltningene som skjer nå som følge av virus og oljepriskrig, kan ramme norsk økonomi og næringsliv på mange områder:

• Smittesituasjonen kan først ramme turistnæringen hardt. Tomme hoteller er kritisk for en bransje der marginene er små.
• Mye produksjon er flyttet ut av Norge. Det kan være mat, medisiner og tekniske deler. Hvis produksjon stopper opp i et annet land, kan det medføre stans og nedstengninger i norske bedrifter.
• Holder oljeprisen seg nede, vil oljenæringen bli truffet hardt. Det kan tvinge frem permitteringer.