Økonomi

Flere enn før har stabil jobb og inntekt

Påstanden om at stadig flere har en løs og ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet, stemmer ikke. Tvert imot, viser forskning fra universitet Oslo Met.

Sykepleiere er en gruppe med mye deltid. Forskere ved Oslo Met har funnet at flere arbeidstagere enn før har stabil inntekt over flere år. Foto: Tore Meek, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Lave lønninger? Kortere arbeidsforhold? Løsere tilknytning til arbeidsmarkedet? Flere inn og ut av midlertidige jobber?

Forsker Kristian Heggebø ved universitetet Oslo Met, stiller seg ikke bak denne beskrivelsen av det norske arbeidslivet.

– I det offentlige ordskiftet er dette ofte brukt som en beskrivelse. Det stemmer ikke med tallene. Flere enn før har stabile jobber og stabil lønn, sier han.

Heggebø jobber ved NOVA, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met.

Sammen med forskerkollega Jon Ivar Elstad har han sett på yrkestilknytning og lønn for alle personer i Norge i to ulike tidsperioder.

Forsker Kristian Heggebø, NOVA, Oslo Met. Foto: Universitetet Oslo Met.

Mer stabilt

– Andelen som har stabil tilknytning til arbeidsmarkedet har steget fra 51 prosent i 1990-årene til 58 prosent i de syv årene frem til 2015, sier Heggebø.

Personer med «stabil arbeidstilknytning» har arbeidsinntekt på minst 3,5 G i hvert av de syv årene. G er grunnbeløpet i folketrygden og 3,5 G tilsvarer 350.000 kroner i året med dagens G.

– Dette anser vi som personer med full sysselsetting. Den økte andelen viser at aldersgruppens tilknytning til arbeidsmarkedet er blitt sterkere og mer stabil, ikke løsere, sier Heggebø.

Den økte andelen betyr at 110.000 flere personer i årene 2009–2015 har fått stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, sammenlignet med andelen fra 1990-årene.

Arbeidsinnvandringen var høy

2009–2015 var også år med gjennomgående høy arbeidsinnvandring.

– Når arbeidsmarkedet gjennom arbeidsinnvandring er blitt tilført en stor gruppe der alle er i stabil jobb, vil andelen med «stabil arbeidstilknytning» stige for aldersgruppen 30–55 år som helhet, sier Heggebø.

Han tror også arbeidsinnvandring i seg selv skaper mer dynamikk i næringslivet, slik at det blir økt behov for arbeidskraft og dermed et sterkere og mer stabilt arbeidsmarked.

Les også

– Vi polakker har andre måter å leve på. Vi er vant til å leve på én lønn.



Les også

Ved årsskiftet bestemte Marie Nord seg for at hun ville ha høyere lønn. Slik fikk hun 100.000 kroner mer.

Kvinner sterkere inn

Men bak totaltallene for de rundt 1,5 millioner personene er det stor variasjon mellom grupper.

Det er forskjeller mellom menn og kvinner.

– Andelen kvinner med norsk bakgrunn med stabil tilknytning til arbeidslivet har økt mye mer enn for menn med norsk bakgrunn. Dette er derfor i stor grad historien om at kvinner har fortsatt sin marsj inn i det stabile arbeidslivet, sier Heggebø.

Han tror dette kan henge sammen med den kraftige utbyggingen av barnehager i årene rundt 2010.

– Det er blitt lettere for kvinner å kombinere familie og full jobb, sier han.

Tallene viser at kvinner med norsk bakgrunn har økt sin andel med «stabil tilknytning» fra knapt 36 prosent til knapt 52 prosent.

– Menn med norsk bakgrunn var på et høyt nivå i utgangspunktet og økningen er bare 2–3 prosentenheter, sier Heggebø.

Verre uten utdanning

Men alt er ikke rosenrødt i det norske arbeidsmarkedet. For én gruppe er tilknytningen kraftig svekket: personer med norsk bakgrunn og bare grunnskole. For både kvinner og menn med slik bakgrunn har andelen med «ingen arbeidstilknytning» økt med rundt 10 prosentenheter.

For slike menn er det en entydig bevegelse mot svakere arbeidstilknytning. For kvinner er bildet mer sammensatt ved at det er bevegelser ut fra et midtsjikt mot både sterkere og svakere tilknytning.

– Betydningen av utdanning blir stadig viktigere for å klare seg i arbeidsmarkedet, sier Heggebø.

Bedre også for innvandrere

De to forskerne har delt datamaterialet i personer med norsk bakgrunn og innvandrere.

Selv om antallet innvandrere har økt fra drøyt 75.000 til knapt 210.000 mellom de to periodene har andelen med «stabil arbeidstilknytning» økt både for kvinner og menn blant innvandrerne.

Heggebø tror dette kan henge sammen med at kommunene er blitt flinkere til å integrere innvandrere med fluktbakgrunn.

For innvandrermenn har andelen økt tre ganger så mye som for menn med norsk bakgrunn. For innvandrerkvinner har den også økt, men mye mindre enn for kvinner med norsk bakgrunn.

Nivået for andelen med «stabil arbeidstilknytning» i årene 2009–15 ligger likevel vesentlig lavere enn for menn og kvinner med norsk bakgrunn.

Les også

Starbucks-sjef ba kvinnelige ansatte «dolle seg opp»

Les også

NHO kritiserer regjeringens inkluderingsdugnad: – Må gå fra ord til handling

Etter landbakgrunn

Forskerne har også delt innvandrere i grupper etter landbakgrunn.

– Vår studie viser en markant forbedring i sysselsettingen også blant innvandrere fra Afrika, Asia og Tyrkia, sier Heggebø.

Likevel er det bare drøyt hver tredje innvandrerkvinne fra Afrika, Asia og Tyrkia som har «stabil» eller «nokså stabil» arbeidstilknytning. Tilsvarende for innvandrermenn er drøyt halvparten i gruppen.

Dette er langt under tilsvarende tall for kvinner og menn med norsk bakgrunn.

«Nokså stabil» tilknytning betyr å ha arbeidsinntekt på minst 3,5 G (350.000 kroner) i fire til seks av de syv årene i måleperioden.

  1. Les også

    Ny jobb neste år? Her er fem ting du bør gjøre allerede nå

  2. Les også

    Kontorlandskap fører til høyere sykefravær

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Arbeidsinnvandring
  3. Arbeidsliv
  4. Næringsliv

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tyrkiske innvandrere og barna deres: Færre i jobb, lavere utdannelse og yngst giftealder

  2. KOMMENTAR

    Brutalisering med et menneskelig ansikt

  3. ØKONOMI

    Disse gruppene blir hardest rammet av den økonomiske krisen

  4. NORGE

    Fire av fem mener innvandrere opplever diskriminering i Norge

  5. ØKONOMI

    1 av 10 mottar uføretrygd. Men bak tallet skjuler det seg svært store forskjeller.

  6. NORGE

    Nordmenn med innvandrerforeldre opplever like mye diskriminering som foreldrene