Nå får grekerne endelig tilgang på pengene sine igjen
13 måneder etter at den greske sentralbanken innførte kapitalkontroll, letter de nå på restriksjonene. Men bankene er fortsatt ikke friskmeldt, sier sjeføkonom.
I fjor innførte den greske sentralbanken strenge restriksjoner på uttak fra bankene for å hindre kapitalflukt til utlandet.
Euromedlemskapet hang i en tynn tråd, og mange banker måtte stenge for ikke å gå fullstendig tomme for penger.
Mandag lettes kapitalkontrollen, og for første gang på over et år kan nye innskudd tas ut igjen uten begrensninger.
Det blir også en høyere grense på uttak fra utlandet. Grensen for å ta ut penger som allerede står på konto, heves til 840 euro, eller nærmere 8.000 kroner, per andre uke, ifølge The Guardian.
- Også turistene har mer tillit: Hellas gjør comeback på chartertoppen i sommer
- Lavere risiko
– Dette er et godt tegn. Det viser at støtteprogrammet er i rute og risikoen for kollaps er ikke like stor, sier sjefstrateg i Nordea, Jan von Gerich til Aftenposten.
Hellas er nå i gang med implementeringen av det tredje støtteprogrammet som ble offisielt vedtatt i fjor sommer. EU-kommisjonen er positive til oppfølgingen så langt, og godkjente i slutten av mai utbetalingen av til sammen 10,3 milliarder euro.
Den første delutbetalingen kom i juni, og skal blant annet gå til nedbetaling av gjeld.
Jan von Gerich sier denne tillitserklæringen er en viktig grunn til at kapitalkontrollen nå blir mindre streng.
– Vi ser nå konkrete tiltak fra greske myndigheter, ikke bare lovnader. Støvet har lagt seg litt, og gradvis kan man oppheve restriksjonene, sier han.
Aftenposten mener: Gresk kompromiss kan ende i skuffelse
Tok ut sparepengene
Håpet er at grekerne skal tørre å sette pengene sine inn i banken igjen. Finansdepartementet i Hellas regner med å få inn mellom 3 og 4 milliarder euro, eller 29–38 milliarder kroner når begrensningene på uttak nå fjernes.
Før den tredje krisepakken ble godkjent i fjor, ble mer enn 30 milliarder euro tatt ut av bankene, ifølge The Guardian.
– Flere milliarder kan settes inn igjen. Folk må bare føle seg trygge, sier George Pagoulatos, som er professor i politikk og økonomi ved universitetet i Athen til den britiske avisen.
Sentralbanken vil likevel ikke la folk ta ut for store beløp i kontanter, slik at det skal bli vanligere å bruke bankkort. Dermed blir det også vanskeligere å lure seg unna moms, skriver Financial Times.
Dette kan bli Hellas’ nye våpen mot den økonomiske krisen
- Vanligvis store konsekvenser
Hellas har vedtatt flere omstridte reformer og innstramminger for å fortsette å motta hjelp fra kreditorene i EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Den greske statsgjelden er på hele 180 prosent av bruttonasjonalprodukt, ifølge NTB.
Da kapitalkontrollen ble innført i fjor, var det meningen at det skulle vare i noen måneder. Jan von Gerich i Nordea sier restriksjonene ikke har hatt så mye å si for Hellas den siste tiden.
– Vanligvis betyr kapitalkontroll svært alvorlige konsekvenser for den økonomiske veksten i et land. Men da tar man utgangspunkt i et fungerende banksystem. Det hadde man ikke lenger i Hellas, sier von Gerich.
- Dårlige utsikter
Greske banker er fortsatt langt fra friskmeldt, mener sjeføkonom i småbankalliansen Eika, Jan Ludvig Andreassen.
– Forskjellen nå er at om de skulle miste innskudd igjen, får de nye penger fra den europeiske sentralbanken. De er koblet på systemet igjen. Men de svake bankene er avhengige av å kreve svært høye renter fra kundene sine for å tjene penger, sier Andreassen.
Det betyr fortsatt vanskelige tider for næringslivet, og dårlige utsikter for vekst i den greske økonomien. I første halvdel av 2016 har 16,944 firmaer lagt ned virksomheten, ifølge nettsiden Greek Reporter.
– Det er «as good as it gets». Unge grekere reiser til utlandet for å jobbe og tjene penger, men det er ingen utsikter til noen reindustrialisering i Hellas, sier Andreassen.
