Økonomi

Norske farvann invaderes av uønsket østers

Den uønskede arten stillehavsøsters er i ferd med å invadere norskekysten. Havforskerne mener den er en trussel mot friluftsliv flere steder.

Stillehavsøstersen (til høyre) er i ferd med å invadere norskekysten. Der den lager kolonier blir det umulig å drive badeliv og andre arter fortrenges Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

  • Tor Arne Fanghol

– Stillehavsøstersen er et av de ekstreme eksemplene på såkalte invaderende arter. Der den etablerer seg ser vi at økosystemet endres, sier seniorforsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

Eksplosiv vekst

Havforskningsinstituttet har fulgt utbredelsen til den uønskede østersen tett siden den ble observert i vill tilstand tidlig på 2000-tallet. Tidligere har den vært importert til oppdrettsformål her til lands, men uten at den spredte seg og etablerte bestander.

– Denne arten har etablert seg i mange land. Historien gjentar seg. Først er det en periode på mange år hvor det bare blir observert noen få skjell, og man tror gjerne at utbredelsen blir hindret av lav temperatur eller andre forhold. Men så tilpasser østersen seg, og det kommer perioder med høyere temperatur. Utviklingen kan bli eksplosiv, med spredning av milliarder av yngel, sier Stein Mortensen til Bergens Tidende.

Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Skjellene kan vokse svært tett. Enkelte steder har forskerne talt opp mot 300 østers per kvadratmeter. De er svært skarpe, og fører til at stedene blir ubrukelige som badeområder. Arten er allerede etablert flere steder langs Oslofjorden og på Sørlandet. Det er også gjort funn langs Vestlandskysten.

Et skjell kan legge mellom 100–200 millioner egg. Et sted i Vestfold vokste antallet fra mellom 2000–4000 til 80.000–200.000 eksemplarer bare på ett år.

Må ha tiltak

I Hordaland er stillehavsøstersen funnet på flere steder, men det er ennå ikke gjort funn av større kolonier, slik som i Vestfold.

Tidligere har forskerne beskrevet hvordan stillehavsøstersen har etablert seg på grunne bunnområder. Nå viser det seg at østersen begynner å danne tette bestander også på svabergene.

Stein Mortensen mener det i en del friluftsområder og nasjonalparker er fornuftig å sette inn tiltak.

Stein Halvorsen, Havforskningsinstituttet Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

– Det er helt klart at østersen i enkelte områder vil kunne utgjøre en trussel mot friluftslivet. Den trives i strandsonen og skjellene er så skarpe at man kan skjære seg skikkelig stygt på dem ved bading, sier Mortensen.

I regi av instituttet på Nordnes er det nå startet et skandinavisk nettverksprosjekt for å finne ut hva man må gjøre av forskningsarbeid for å kunne høste og bruke denne østersen.

– Det er allerede satt i gang en overvåkning av utbredelsen av stillehavsøsters. Vi får støtte fra Nordisk Ministerråd og Fiskeridepartementet for å se på hvordan vi kan utnytte denne arten som en matressurs, sier Stein Mortensen.

Mer kunnskap

Miljødirektoratet har allerede satt i gang aksjoner for å forsøke å bekjempe østersen enkelte steder i Vestfold og på Sørlandet. Forskeren mener det må legges et faglig grunnlag og en god plan for å finne ut hvordan det er mulig å holde østersen i sjakk i utvalgte områder.

  • I nærheten av oppdrettsanlegget døde 40 hummere. Nå advares det mot bruk av giftig lusecocktail.

– Østersen vokser så raskt at det er vanskelig å fjerne den. Du får gjerne tatt bort de store skjellene, men ikke de som er på størrelse med en fingernegl. De er vanskelig å finne, men neste år vil de være fire-fem centimeter, med skarpe kanter og dermed fortsatt utgjøre et problem.

Matressurs

Selv om stillehavsøstersen er uønsket rent biologisk, er den en ressurs som sjømat. Arten er en av verdens største oppdrettsarter, og kan også høstes der den lever vilt.

– På verdensbasis er den svært populær som delikatesse. Det er klart at vi her i Norge ikke kommer til å bli kvitt denne arten. Derfor er vi, i et skandinavisk samarbeidsprosjekt, i gang med å undersøke hvordan den kan utnyttes kommersielt, sier Stein Mortensen.

Bør varmbehandles

– Stillehavsøstersen er en delikatesse, men den kan bli giftig, på samme måte som blåskjell. Det er likevel noen små forskjeller som gjør at man ikke kan følge blåskjellvarselet helt når det gjelder giftighet. Særlig om vinteren er det også fare for at skjellene kan inneholde virus som gir magesjau, sier Stein Mortensen.

– Hva er ditt råd?

– Generelt sier vi at stillehavsøsters som vi høster selv bør varmebehandles før de spises. Ellers løper man en risiko ved å spise dem.

Les mer om

  1. Havforskningsinstituttet
  2. Næringsmiddelindustrien

Flere artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Nå er det milliarder av disse i Sør-Norge

  2. NORGE
    Publisert:

    Denne uønskede gjesten ødelegger strendene langs norskekysten. Men nå ser gründere nye muligheter.

  3. NORGE
    Publisert:

    Skarpe stillehavsøsters gir kutt hos badegjester

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Under et av sine mange dykk, oppdaget Erling (65) plutselig noe nytt på havets bunn

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    Skjell bekomme!

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    «De opptrer annerledes og mer innvaderende». Ifølge biologen kan disse uønskede dyreartene være på vei til Norge om få år