Økonomi

Fem faresignaler for verdensøkonomien

Rentene er rekordlave. Den økonomiske veksten avtar. Gjelden vokser. Flere sentralbanker trykker mer penger. Og børsene stuper.

New York-børsen NYSE - verdens ledende aksjemarked - falt 10 prosent fra årsskiftet frem til handelen åpnet fredag. Foto: BRENDAN MCDERMID, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdsgjelten

Faresignalene er mange.

Siden årsskiftet har verdens børser falt med rundt 10 prosent. Bankaksjene har falt 20 prosent.

OPT_Bqankindekser-TaDZjfcHSa.jpg

Står verden overfor en ny økonomisk krise tilsvarende den som ble utløst av den globale finanskrisen i 2008-09?Nei, mener professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole og analysesjef Pål Ringholm i Swedbank.

Historien gjentar seg ikke.

Dagens bekymringer

Det er andre bekymringer som opptar økonomene.

— Jeg synes faresignalene er mye mindre nå enn i 2007. Da var det en voldsom overoppheting med børs- og boligbobler. Det ser vi ikke i dag. Det vi ser, er en avmatning av konjunkturoppgangen mer enn en finanskrise. Faresignalene ligger mer i realøkonomien enn i finansmarkedene, sier Grytten.

Les også norsk vurderinger av utsiktene:

Les også

DNB spår rekordhøy arbeidsledighet

— Vi har vært på jakt etter signaler om den neste nedturen blir som den forrige. Men den forrige krisen var primært en bankkrise som startet i USA og Europa. Jeg er mer bekymret for at det som skjer i de fremvoksende markeder (Kina og andre vekstøkonomier i verden, red.anm.) og at fallet i råvareprisene skal smitte over til andre bedrifter og bransjer og påvirke realøkonomien, sier Ringholm.

Pål Ringholm, analysesjef kreditt i svenske Swedbanks norske meglerforetak. Foto: SWEDBANK

Her er ekspertenes fem varseltrekanter:

1. Kina

Kinas avtagende vekst er et faresignal, påpeker Grytten.

For første gang siden 1990-tallet ventes den økonomiske veksten i år å bli under 7 prosent.

Les også:

Les også

Det er Kinas tur til å kjøpe verden|Ola Storeng

Kina og andre fremvoksende økonomier står i dag for 40 prosent av samlet produksjon (bruttonasjonalprodukt) i verden. Det er en mye større andel en tidligere, fremholder Ringholm.

— Det er en voksende uro om det som skjer i fremvoksende markeder kommer til å påvirke oss her i vår del av verden, sier han.

2. Råvareprisene

— Vi ser avslutningen av den tredje av de store råvareboomene de siste 100 år. Prisene på kobber, malm og olje faller. Det som er bra med så lave priser, er at det er større sannsynlighet for at de kommer til å gå opp enn ned, sier Ringholm.

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. Foto: NHH

Hvis oljeprisen, som er så viktig for norsk økonomi, holder seg vedvarende lav, kan det ha større spillover-effekt, understreker han.— Den norske utfordringen er lave oljepriser. Og det er mer et konjunktur- og strukturelt problem. Det har også en finansiell side ved at noen bedrifter i oljenæringen kan få problemer med å betjene gjelden. Men jeg tror de store offshorerederiene er «Too big to fail», sier Grytten.

3. Gjeldsveksten

— Høy gjeldsvekst i mange land skyldes kvantitative lettelser i pengepolitikken – det som på engelsk omtales som QE (quantitative easing). Sentralbankene har «trykket opp» mer penger for å få opp veksten uten å greie det. Det er mye penger i systemet. Det kan være en risiko, sier Grytten.

Sentralbankenes dilemma - Les økonomiredaktør Ola Storeng:

Les også

Når flere får høy gjeld, tør ikke sentralbankene å øke renten

4. Lave eller negative renter

Sentralbankene i flere store vestlige land – Japan, eurolandene, Sveits, Sverige og Danmark – har det siste året innført negativ rente på bankenes innskudd i sentralbanken.

— Renteinstrumentet er i stor grad brukt opp, sier Grytten.

Ringholm deler denne oppfatningen:

— At sentralbanksjefene skulle komme til å sette ned renten så mye, ville de knapt ha forestilt seg i 2008–09. Spørsmålet er om de har stilt seg i en krok hvor de ikke har virkemidler hvis noe alvorlig skulle skje. Det kan tenkes at det som skjer på lengre sikt ødelegger sparing. Det kan være ødeleggende for livselskapene, sier han.

5. Bankene

Fallet i bankaksjene siden årsskiftet har utløst spekulasjoner om en ny global finanskrise.

Sist uke var verdens finansmarkeder opptatt av om eurosonens største bank, Deutsche Bank, er i stand til å betjene deler av sin store gjeld.

Deutsche Bank er en av de «tunge» aksjene som omsettes på den tyske børsen i Frankfurt. Foto: DEUTSCHE BÖRSE/REUTERS/NTB SCANPIX

Mens dette intervjuet ble utført fredag, kom hastemeldinger på børsskjermene om at den tyske storbanken kjøper tilbake 3 milliarder euro (29 milliarder kroner) av utestående gjeld.Straks spratt aksjekursen i Deutsche Bank opp 9 prosent.

Både Grytten og Ringholm mener bankene, både de amerikanske og europeiske, har bedre kapitaldekning i dag enn i 2008.

— Spørsmålet er om det som skjer på råvaresiden kan slå ut i tap i utlån og bankenes handel med finansinstrumenter som derivater, sier Ringholm.

Les også:

Les også

Victor Norman hopper på lånekarusellen

Det store bildet av europeiske bankene er mer sammensatt.

Forestillingen om at de amerikanske storbankene var «too big to fail», utløste den statlige redningsaksjonen for de største finansinstitusjonene etter konkursen til storbanken Lehman Brothers i 2008.

Her hjemme er DNB helt klart «too big to fail», mener Grytten.

I utgangspunktet er banken bedre stilt enn mange av de andre bankene på grunn av sin størrelse og differensiering, påpeker Ringholm.

— Men man skal ikke utelukke større tap på oljerelaterte bransjer. Nasjonalt er DNB godt posisjonert. Men at tapene skal opp, er rimelig, sier han.

  1. Les også

    Kina utløser nytt bredt børsfall

  2. Les også

    Apens år blir hardt for Kina | Per Kristian Haugen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Børsene fikk juling av Brexit

  2. ØKONOMI

    USAs sentralbank overrasket med rentekutt. Også norske banker setter ned renten på grunn av virusfrykt.

  3. ØKONOMI

    Slik har et tiår med lave renter skapt et gjeldsberg i risikable selskaper

  4. ØKONOMI

    «Blodbad» i finansmarkedene etter Brexit-nyheten

  5. ØKONOMI

    Derfor er ikke børsfallet noe folk flest bør uroe seg over

  6. ØKONOMI

    Oslo Børs falt kraftig fra start tirsdag