Økonomi

Sintef-rapport: Nav-ansatte gir ubegrunnede avslag for å få pynte på statistikken

En gruppe av Sintef-forskere har sett på hvorfor så mange klagere får medhold. De mener Nav gjør en for dårlig jobb i tidlig fase for å nå måltall, noe som bryter med forvaltningsloven.

Astrid Kvale (29), som etter en hjernesvulstoperasjon søkte om status som ung og ufør. Hun måtte et par runder med Nav før dette ble godkjent, til tross for at hun oppfylte kriteriene hele tiden. Elias Dahlen

  • Lorns Bjerkan

– For meg var det snakk om fremtiden, sier Astrid Kvale (29).

Hun vurderte å gi opp da hun feilaktig fikk avslag fra Nav etter å ha søkt om å bli ung ufør. Da hun var 24 år fikk hun hjernesvulst. På grunn av senskadene ønsket hun i fjor, etter å ha gått på arbeidsavklaringspenger, å få status som ung ufør.

De som får status som ung ufør får en høyere minstesats enn vanlige uføre. Vilkårene for å bli ung ufør er blant annet at man var under 26 år da man ble varig og alvorlig syk. Nav mente først at hennes situasjon ikke var alvorlig nok til at hun kunne få status som ung ufør, men at hun oppfylte vilkårene til å få vanlig uføretrygd.

– Det var tøft. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, og var helt fortvilet, sier hun.

Da hun søkte råd på Facebook, fikk hun tips om at hun hadde krav på fri rettshjelp. Da bisto en advokat henne med saken, og ettersendte dokumentasjon som Nav aldri hadde etterspurt, ifølge Kvale. For et par uker siden ble saken avgjort. De viste seg at hun oppfylte vilkårene for ung ufør.

Mange av klagesakene som Nav må behandle kunne vært unngått, går det frem i en Sintef-rapport, som er bestilt av Nav. Brånå Torunn

Saker blir ikke realitetsbehandlet

42 prosent av alle som klager på vedtak om økonomiske ytelser gis medhold første gang sakene påklages. En gruppe Sintef-forskere, med forskningsleder Roland Mandal i spissen, fikk i oppgave av Nav å finne ut hvorfor. Rapporten de har utarbeidet ble publisert sist fredag.

Sintef-forskeren mener at mange av klagene er unødvendige, og kunne vært unngått.

– Det er Nav-brukere som får avslag på mangelfullt grunnlag, uten at sakene deres er realitetsbehandlet, fordi saksbehandleren har sett seg nødt til å fatte et vedtak og få fortgang i saken, sier han.

Mener det truer rettssikkerheten

For Kvale sin del ble saken omgjort i andre klageinstans. Hun reagerer likevel da hun får høre at saksbehandlere ofte avslår søknader på mangelfullt grunnlag.

– Det er mange som er i en situasjon som gjør at de gir opp. De tar til takke med vedtaket de får, selv om de kanskje har rett på mer, sier hun.

Også Mandal påpeker at vedtak på mangelfullt grunnlag truer rettssikkerheten til Nav-brukerne.

Én av dem som har levert klager på vegne av Nav-brukere, er trygdeadvokat Olav Sylte. Han anslår at halvparten av sakene de påklager for sine klienter, blir omgjort.

Trygdeadvokat Olav Sylte bistår mange av dem som får medhold på klagene. - Jeg vil tillate meg å si at vi ser mye slurv, sier han. Schrøder, Tor Erik / SCANPIX

– Det er ingen annen etat som treffer vedtak så lett, med så dårlig forberedelser. Jeg vil tillate meg å si at vi ser mye slurv, sier han.

  • Mange Nav-kontor kan bli lagt ned: Høyre og Frp vil lempe på kravene om bemanning i distriktene

– Bryter forvaltningsloven

Ifølge Sintef-forsker Mandal er det spesielt én årsak til at Nav-brukerne får medhold etter klage: Brukerne sender ved dokumentasjon som manglet da søknaden ble behandlet for første gang.

Istedenfor å systematisk innhente eller etterspørre denne, fatter Navs saksbehandlere i mange tilfeller vedtak om avslag for å få fortgang i sakene, ifølge forskningslederen.

Et avslag bidrar til å holde saksbehandlingstiden nede og måloppnåelsen oppe for Nav.

I rapporten skriver forskerne:

«Gjennomgående virker det som at det er bevisstheten rundt måltall og forventningen om et visst antall vedtak per medarbeider som i størst grad fører til at vedtak fattes så fort som mulig. Et eksempel på slikt press er rangering mellom de ulike enhetene, slik at man hele tiden vet hvordan man ligger an i forhold til de andre fylkene, og hvor mange vedtak som fattes per medarbeider i de mest effektive enhetene. Som en informant beskriver, skaper sammenligningene et stort press blant saksbehandlerne i de enhetene som gjør det dårlig.»

– Problemet er imidlertid at en slik praksis bryter med forvaltningsloven, der det er det krav til at man gjør vedtak når alle relevante opplysninger foreligger, sier han.

Samtidig påpeker han at Nav-brukere også har et ansvar, ved at de har en opplysningsplikt, og at saksbehandlere ikke alltid har forutsetninger til å kunne vite at det finnes opplysninger de burde kjenne til.

Likevel har flere av dem som forskergruppen på SINTEF har intervjuet erkjent at det syndes på dette området. De har intervjuet ansatte i Nav Forvaltning, Nav Klageinstans og Trygderetten.

– Saksbehandlerne vi har intervjuet er tydelige på at innhentingen av dokumentasjon nå gjøres for variabelt. De mener det kan gjøres bedre, sier Sintef-forskeren.

Mener terskelen for å gjøre vedtak er for lav

Trygdeadvokat Olav Sylte mener at terskelen for å kunne treffe feil vedtak er lavere i Nav enn i andre etater.

– I de fleste etater er man forsiktig med å treffe feil vedtak, fordi man risikerer krav om at de må dekke saksomkostninger. Slike krav er ganske upopulært å få mot seg. De som klager til Nav har rett på fri rettshjelp, og derfor kommer ikke klagere med slike erstatningskrav, sier advokaten.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er heller ikke nådig mot Nav, på bakgrunn av funnene i rapporten.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener at årsaken til at Nav-brukere ikke leverer tilstrekkelig dokumentasjon er at de ikke får nok hjelp.

– Dette er svært kritikkverdig, sier hun.

Gjennom rettighetssenteret deres er det mange som tar kontakt for å få hjelp i forbindelse med sine saker, mange av dem er usikre på dokumentasjonskrav for søknader.

– Av disse er det flere som opplyser at de ikke har nådd frem med sin henvendelse til Nav, at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon og hjelp, eller at etaten har opptrådt på en lite tillitvekkende måte, sier hun.

Tar mer tid for både Nav og brukerne

Kjersti Monland, ytelsesdirektør i Nav, er konfrontert med
påstandene om brudd på forvaltningsloven og at mange saker får avslag for å nå målene om lav saksbehandlingstid.

Hun er ikke enig i påstanden om at det er et systematisk brudd på forvaltningsloven, men påpeker at Nav må bli flinkere til å hente inn all nødvendig dokumentasjon på en systematisk måte.

Monland sier at Nav legger vekt på å måle saksbehandlingstid fordi
det ikke er bra for brukerne om behandlingen strekker ut i tid. For brukernes del er det ofte snakk om å motta støtte til livsopphold, som det er uheldig å vente unødig lenge på.

Elvestad i FFO peker derimot på at et vedtak fattet på
mangelfull dokumentasjon gjør at brukeren risikerer å måtte vente unødvendig lenge på en ytelse.

– Den det gjelder må da selv også klage på vedtaket, og klagen
skal behandles av det organ som har fattet vedtaket. Hvis klagen ikke omgjøres til gunst for klager her, skal den videre til klageorganet i Nav. Dette tar ekstra tid for den enkelte søker, men også Nav må gjennomgå klagen to ganger til, sier hun.

Kjersti Monland, ytelsesdirektør i Nav, sier de bestilte rapporten fordi de ser at dette både er et problem for dem og for brukerne. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

At dette medfører ekstraarbeid i Nav, i tillegg til at det ikke
er heldig for Nav-brukeren, er også noe Monland trekker frem.

Ytelsesdirektøren peker på at dette er bakgrunnen for at de
bestilte Sintef-rapporten.

– Avslagsprosenten er stor

– Det er jo ikke slik at vi ikke spør om tilleggsdokumentasjon.
Likevel må vi, som rapporten påpeker, i større grad bli flinkere til å
etterspørre dokumentasjon og opplyse hvilken dokumentasjon som kreves. Det er blant tingene vi må ta fatt i, sier hun.

Monland mener også at saksbehandlingen måles over flere
dimensjoner enn saksbehandlingstiden.

Hun avviser at det er for lett å komme med avslag, fordi man i
liten grad risikerer at Nav må dekke sakskostnader.

– Avslagsprosenten vår er lav, men jeg vil ikke si at det er for lett å avslå. Den vurderingen synes jeg er søkt. Vi har fire millioner vedtak i året, så er det 54.000 som klager. Det er ikke unormalt høyt, sier hun.

Et av de andre hovedfunnene i rapporten er at det sendes ut mange standardiserte vedtaksbrev, noe som medfører at Nav får mange klager.

– Skal man forebygge klager er det i første omgang viktig med et vedtak som er godt begrunnet om hvorfor avslaget ble som det ble. En klar tilbakemelding fra mange av dem vi har intervjuet er at det er variabel kvalitet på vedtaksbrevene. Får man en individuell begrunnelse, som viser at Nav har satt seg godt inn i saken, er det lettere å slå seg til ro med vedtaket, sier Mandal.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sintef
  2. Nav
  3. Trygderetten
  4. Trygd
  5. Uføretrygd

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    4000–5000 EØS-saker og en rekke klagesaker satt på vent i Nav. Julie Welde er en av dem som rammes.

  2. BOLIG

    Den forbanna kommunen

  3. ØKONOMI

    Hun ble hardt skadet i ulykke, men ble ikke trodd av Nav fordi hun blogget om et aktivt liv

  4. POLITIKK

    Fikk avslag på pappaperm fordi arbeidsgiveren sendte inn opplysninger for sent. Men avslaget var feil.

  5. NORGE

    Asylsøkere forstår ikke avslag - nå skal UNE skrive klart og tydelig

  6. NORGE

    Rekordmange klager på helsevesenet, ventetiden øker kraftig, men erstatningene er større enn noen gang