Økonomi

Ingeniørene overtar for legene på norske sykehus

En jobb i helsesektoren er et sikkert valg også i fremtiden. Men ikke nødvendigvis som lege eller sykepleier. Utdanning som ingeniør kan være like bra.

Kirurgene Karl Øyri (t.v.) og Erik Fosse ved Oslo universitetssykehus trenger stadig flere ingeniører til å holde orden på alle maskinene. Foto: Dan P. Neegaard

  • Sigurd Bjørnestad
  • Vibeke Borgersen

– Ingenting blir som det alltid har vært!

Erik Fosse er kirurg, professor og leder for Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus.

Senteret driver forskning på pasientbehandling og kirurgi.

Teknologiske fremskritt er i ferd med å endre de ulike yrkesgruppenes jobbinnhold og styrkeforhold ved sykehuset. Nye yrkesgrupper og enda mer avanserte maskiner er på vei inn på operasjonssalene.

Arbeidsoppgaver, utdanningsvalg og behov endrer seg hele tiden. Norsk arbeidsliv står ikke stille.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nettopp analysert tilgang og etterspørsel på ulike typer arbeidskraft frem mot 2035.

Sykepleier, vernepleier og hjelpepleier er fremdeles meget sikre yrkesvalg, viser SSBs fremskrivinger.

Kirurgene Karl Øyri (t.v.) og Erik Fosse ved Oslo universitetssykehus trenger stadig flere ingeniører til å holde orde på alle maskinene. Foto: Dan P. Neegaard

Flytter arbeidskraften

Forsker Victoria Sparrman i SSB har vært med på å utrede fremtidens arbeidsmarked.

– Teknologi kommer til å endre behovet for arbeidskraft i noen næringer. Men i våre fremskrivinger blir ikke ledigheten veldig stor, selv med teknologisk fremgang, sier hun.

Arbeidskraften som teknologien gjør overflødig kan flytte seg til andre jobber.

– Det normale er at teknologisk fremgang på ett område frigjør arbeidskraft. Den kan benyttes mer effektivt i andre deler av økonomien. Historien støtter opp om et slikt syn, sier hun.

De tunge kreftene

SSB har sett på de tunge kreftene som virker på ulike næringer og ulike typer utdanning mot 2035.

Tilbudet av ulike typer arbeidskraft er fremskrevet ved blant annet å se på antall unge, utdanningsvalgene som tatt de siste fem årene og forventet avgang til pensjonistlivet.

Etterspørselen etter arbeidskraft er anslått ved help av en detaljert modell som beskriver norsk økonom inn i fremtiden.

Gitt den lange listen med forutsetninger er tilbud og etterspørsel ført sammen for å se hvor det kan oppstå ubalanser i arbeidsmarkedet.

Slik blir det

Noen yrkesgrupper har gode utsikter:

  • Det blir underskudd på yrkesfagarbeidere innen maskinfag, mekanikk, elektronikk og bygg og anlegg
  • Eldrebølgen gjør at det blir underskudd på sykepleiere, vernepleiere og personer med utdanning i helse- og omsorgsfag.
  • Det blir underskudd på folk med pedagogisk utdanning fordi mange av dagens lærere vil pensjonere seg i årene fremover.

For andre grupper ser det mer usikkert ut:

  • Nedturen i oljenæringene og stadig skrumpende industri gjør at det blir overskudd på ingeniører og andre med realfagsutdanning.
  • Svært mange har valgt å utdanne seg i økonomi og administrasjon. Det blir overskudd i fremtiden hvis dette fortsetter.
  • Det samme gjelder samfunnsfag, jus og humanistiske fag. Mange nyutdannede gir overskudd.

Sparrman understreker at en rekke krefter vil sørge for å rette opp ubalansene. Historisk trender vil bli brutt.

– De relative lønningene kan endre seg og flytte folk mellom næringer. De ulike utdanningsgruppene kan dessuten velge andre arbeidsområder enn historien tilsier, sier hun.

Alle tall er i antall personer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De små kreftene

I tillegg kommer alt som SSB ikke kan ta inn i analysen: Endringene ute på de store og små arbeidsplassene.

På enkelte sykehusavdelinger er det andre yrkesgrupper enn leger og sykepleiere på vei inn i stor fart.

I fremtiden kan ingeniører bli mer etterspurt enn hjertekirurger. Avanserte maskiner skal betjenes og vedlikeholdes

Halvparten ingeniører

Kirurg Fosse ved Oslo universitetssykehus merker dette godt. Allerede i dag er halvparten av staben ved Intervensjonssenteret ingeniører med teknologibakgrunn, forteller han.

Bildefysikere utgjør en stor avdeling. De jobber blant annet med å tolke røntgenbilder.

Legene vil i fremtiden bare være en del av et lag.

Kirurgene Karl Øyri (t.v.) og Erik Fosse ved Oslo universitetssykehus trenger stadig flere ingeniører til å holde orde på alle maskinene. Foto: Dan P. Neegaard

Holder hjertet lukket

Inne bak en glassrute på Oslo universitetssykehus kan vi skimte en pasient som nettopp har fått skiftet hjerteklaff. Ved hjelp av ny teknologi gjøres dette nå via et kateter gjennom lysken eller armen.

En slik operasjon krever bare lokalbedøvelse. Pasienten er på bena og utskrevet senest dagen etter.

Bare få år tilbake skjedde dette med åpen hjertekirurgi, full narkose og bruk av hjerte- og lungemaskin. Sykehusopphold og rekonvalesens tok flere uker.

– Med dagens teknologi utføres denne typen operasjoner nå av kardiologer, i motsetning til før da kardiologene bare utredet pasientene før kirurgene overtok, sier Karl Øyri, leder for Seksjon metodeutvikling og industrisamarbeid ved Intervensjonssentert

Kardiologer er hjertemedisinere.

– En konsekvens er at vi ikke vil trenge så mange hjertekirurger i fremtiden, sier han.

  1. Les også

    Få høydepunkter fra Aftenpostens teknologikonferanse her

  2. Les også

    Kommentar: Teknologien vil snu arbeidslivet på hodet - men de fleste av oss lukker øynene og håper at det går over.

  3. Les også

    Støre om teknologiutviklingen og arbeidsmarkedet: - Forandring gjør ofte vondt

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Statistisk sentralbyrå
  3. Økonomi

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Ni grafer som viser hvilke utdanningsretninger det er tryggest å velge

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Utdanning viktigere for framtidens jobbsøkere

  3. KARRIERE
    Publisert:

    Ekspertene er enige: Disse fire utdanningsretningene er trygge å velge

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    – Fremtidens sykepleier skal være en krysning av ingeniør og helsearbeider

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    «Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke»

  6. VITEN
    Publisert:

    Fremtidens arbeidsliv blir ikke mindre kjønnsdelt av seg selv