Økonomi

Nortura-sjefen: - Jeg er introvert og høysensitiv

Lukten og synet av døde dyr i et fjøs var så sterkt at Arne Kristian Kolberg bestemte seg for å gjøre en forskjell.

Mat er en viktig ingrediens i Nortura-sjefen Arne Kristian Kolberg. Ikke bare har han ansvaret for merkevarene Gilde og Prior og måten norsk kjøtt blir produsert på, han koser seg også når han lager mat selv.
  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Livet på toppen er en intervjuserie om toppledere som står på trykk i Aftenpostens Økonomi & Karrièremagasin hver søndag. Her er lederintervjuene vi presenterte i 2015, hvor 38 ledere gir sine beste sjefstips.

— Du er sjef for mye av kjøttet som nordmenn putter i seg fra merkevarene Gilde og Prior. De aller fleste vet likevel ikke hvem du er, for du fremstår som en stille og rolig fyr. Stemmer det?

— Ja, i stor grad. Jeg er en introvert og høysensitiv fyr som har lært å leve ekstrovert. Jobben min er med på å gi meg en dypere mening med livet. Det er rett og slett meningsfylt å produsere mat.

– Hva er det som får en introvert person til å bestemme seg for å være toppleder?

— Det er nok muligheten til å bidra til å endre. Selv om jeg er introvert, har jeg maur i rumpa. Jeg vet hvilke goder norsk landbruk og norsk matproduksjon representerer, men jeg har også sett hvordan dyr vanskjøtes. Det lovet jeg meg selv at jeg skulle gjøre alt for å hindre.

– Hva skjedde?

— Jeg var leder for et av produksjonsområdene i Nortura og fikk et tips jeg sjekket. Jeg dro alene ut på en gård. Da jeg åpnet døren til fjøset ... Det var helt j ... Dyr lå døde. Kannibalismen hadde fått herje. En brutal vanskjøtsel. Kadavrene og lukten. Det har satt sine spor i meg. Respekten for levende liv og respekten for dyr, som er utgangspunktet for den maten vi lager, preger meg hver dag. Dette vil alltid være styrende for hvordan jeg er som leder.

– Hvordan da?

— Da jeg ble sjef her, fikk jeg gjennomført at vi skal ha et etisk regnskap, samt ambisjoner om null skader, både på mennesker og dyr. Vi er en bedrift med mange risikooperasjoner, vi står med kniv og kutter i kjøtt, sener og bein. Det er farlige situasjoner, men vi skal redusere de farlige situasjonene. Det jobber vi med hele tiden. Vi skal alltid lære av det som har skjedd. Likevel har vi hatt dødsulykker. Det kan vi ikke leve med, vi må gjøre noe med det og komme oss over kneika. Og som sjef har jeg muligheten til å gjøre noe med det. Det motiverer.

– Kan du være mer konkret?

— Det handler om verdier. Jeg tenker på etterrettelighet, åpenhet, å være inkluderende og nysgjerrig. Jeg har et iboende positivt menneskesyn. Konkret ... ja ... Som selskap har vi klare mål, og det er mange måter å komme seg i mål på, men alle må følge kjørereglene og være etterrettelige. Hvis en person ikke følger disse reglene, bruker jeg tid på å guide, støtte og utvikle vedkommende for å få denne personen på rett vei.

– Hva skjer når du ikke lykkes?

— Uff. Det er fælt. Jeg har jo involvert meg i dette mennesket, og da forstår jeg også mer hvorfor de gjør som de gjør. Noen blottlegger seg også i den prosessen, og jeg har opplevd at de med det hardeste skallet kan være de mykeste på innsiden. Når jeg må si at det ikke går lenger og forteller at vedkommende må slutte, da gjør det vondt. Da er det viktig at jeg erkjenner at det er nødvendig å sette selskapet først og meg selv litt i bakgrunnen.

– Hva gjør du for å komme videre?

— Jeg må skape noe, eller komme meg ut. Snekre, male en vegg eller ta en lang trimtur. Det er viktig, ellers blir jeg innesluttet og vrang.

– Du sa at du var høysensitiv. Hvordan påvirker det deg?

— Det tok litt tid før jeg skjønte at jeg var det. Nå bruker jeg det aktivt, blant annet oppfatter jeg raskt stemningen på møter og kan snu en dårlig atmosfære, eller sette inn støtet der jeg ser at jeg har støtte. Jeg merker at jeg oppfatter slike ting raskere enn andre.

– Når har du overrasket deg selv?

— Da jeg søkte denne jobben. Den gangen trodde jeg ikke at jeg ønsket å bli toppsjef. Det er ikke tittelen som driver meg, men muligheten til å lede et selskap som i mine øyne er meningsfylt. Da jeg søkte og fikk jobben, var jeg vettskremt og glad samtidig. Det var langt utenfor komfortsonen og ganske spesielt for en person som er så trygghetssøkende som jeg egentlig er.

– Det høres ut som den følelsen er viktig for deg?

— Ja, den følelsen jeg hadde da jeg fikk denne jobben, den var rett og slett god. Det er en følelse jeg har bestemt meg for å passe på. Når det blåser og er uværsskyer, minner jeg meg om akkurat den følelsen. Hvis den ikke fremkaller et smil – det har den gjort så langt – da skal ikke jeg ha denne jobben lenger.

Her kan du lese flere lederintervjuer:

Les også

  1. Jeg liker å ha unnagjort fjøset før naboen slår på lysene

  2. Han har hoppet med fallskjerm som ikke åpnet seg. Det er ikke det mest vågale han har gjort.

  3. Han vil gjøre de ansatte til stjerner. Da må han kaste dem på dypt vann.

  4. Nordea-sjefen ser på ledelse som et dataspill

  5. Han overlevde Utøya, mistet faren sin - og overtok familiebedriften

  6. Fikk testet fighteren i seg

  7. Hun lar sine ansatte ta «pysjdag»

Les mer om

  1. Ledelse