Økonomi

Gründermilliardær vil starte «superfond» for norske oppstartsbedrifter

Supergründer Are Traasdahl mener altfor få oppstartsbedrifter klarer å vokse seg store i Norge.

Are Traasdahl, grunnlegger av Tapad, som ble solgt til Telenor for tre milliarder kroner, vil bidra i Norge med kunnskapen han har fått som gründer i USA.
  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen
    Journalist

Traasdahl foreslår et investeringsfond på 10 milliarder kroner styrt av ti investorer, som skal investere og hjelpe norske teknologiselskaper til å vokse seg større.

– De siste få årene har det poppet opp mange oppstartsbedrifter i Norge, og det er fint. Men nesten ingen av disse selskapene vokser videre. De fleste stopper opp i såkornsfasen, med fem til ti ansatte, sier Traasdahl.

100 ansatte krever 100 millioner kr.

Han mener det krever mye mer kapital å få noen av oppstartsbedriftene opp til neste nivå, såkalt «serie a».

– Da går selskapet fra 5 til 30 ansatte, og det krever rundt 50 millioner kroner. I serie b går selskapet fra 30 til 100 ansatte, og da kreves det rundt 100 millioner kroner, sier Traasdahl.

Vant til å investere i eiendom

Han mener pengene ikke sitter løst hos investorene i når det kommer til nye teknologiselskaper.

– Vi er vant til å investere i olje og eiendom i Norge, og det er få investorer som tør å satse på nye teknologiselskaper. Samtidig er det sånn at de fem største selskapene i verden for fem år siden var tre oljeselskaper, en kinesisk bank og et teknologiselskap. I dag er fem av de fem største teknologiselskaper: Apple, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Det sier mye omsetningen fremover, sier Traasdahl.

  • På Aftenpostens teknologikonferanse var det to ting som alle foredragsholdere mente Norge må satse på for å lykkes i fremtiden.

Investor satset på Traasdahl

Om et investeringsfond på ti milliarder kroner skal være statlig, privat eller styrt av begge parter, har ikke Traasdahl noe klart svar på. Han understreker at selv om ti milliarder kroner høres mye ut, utgjør det bare 0,14 prosent av Oljefondet.

Men han gir et lite spark til private investorer i Norge og skisserer kulturforskjellen mellom norske og amerikanske investorer med sin egen erfaring som gründer i USA:

– Da jeg for noen år siden tok kontakt med en investor i USA, spurte han meg hva slags selskap jeg ville starte. «Noe innen mobiltelefoni», svarte jeg. Så spurte han meg hva firmaet skulle gjøre. «Vet ikke», svarte jeg. Skal det ut i kundemarkedet? «Vet ikke», svarte jeg. Har du et navn på selskapet, da? «Nei,», svarte jeg, forteller Traasdahl og ler.

– Det er akkurat det vi leter etter, sa investoren, som også på samme tidspunkt investerte i selskapet Pinterest, nå verdsatt til opp mot 100 milliarder norske kroner.

Resten av historien om Traasdahls selskap Tapad er kjent for mange. Det endte som en stor suksess, og Traasdahl solgte 95 prosent av aksjene til Telenor for tre milliarder kroner tidligere i år.

– Vi bruker historisk mye penger på gründere

Næringsminister Monica Mæland mener det allerede finnes nok virkemidler for gründere i Norge.

– Vi bruker historisk mye penger på gründere. I løpet av vår regjeringsperiode har vi lansert tre såkornfond. I vekstfaser har vi Investinor, som jobber med risikoinvesteringer og Argentum, som investerer i enda senere faser, sier Mæland.

Må være tålmodige

Hun forteller at hun får tilbakemeldinger fra fondene om at de har problemer med å finne privat kapital.

– Statens fond er ment å skulle samarbeide med private investorer. Selv om det er utfordrende å få med seg private investorer, tror jeg vi skal være litt tålmodige. Kulturen for risikoinvesteringer er svak i Norge, men det tror jeg kommer til å endre seg, sier Mæland.

Næringsminister Monica Mæland (H).

– Politikerne må ikke være involvert

Carsten Gero Bienz, førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH), sier Traasdahls idé er god, forutsatt at det gjøres på riktig måte.

– For det første må man ha de riktige investorene med den rette kompetansen. Vi har ikke mange nok av dem i Norge, sier Bienz, og advarer:

– Politikerne må ikke være involvert i et slikt fond. Hvis det for eksempel blir et krav at så og så mye skal investeres i ulike deler av landet, vil det ikke fungere, sier Bienz.

Såkornfond gir ikke vekst

Han viser til en rapport fra Riksrevisjonen, publisert i vår, der det kommer frem at blant selskapene som fikk støtte av «Såkornfondene» i perioden 1998–2014 har ingen klart å vokse seg store.

– Faktisk viser Riksrevisjonens rapport at selskaper som ikke fikk støtte fra Såkornfondene, men fra private risikoinvestorer, hadde en større verdiskaping, sier Bienz.

Geir Pollestad (Sp) er leder for næringskommitéen på Stortinget.

– Vi må peke ut en retning

Geir Pollestad (Sp), leder for næringskomiteen, tror Traasdahl peker på en viktig utfordring.

– Dette er et problem jeg kjenner igjen og som jeg har diskutert med mange. Jeg mener Stortinget må ta tak i hvordan vi kan hjelpe bedrifter i denne vekstfasen. Jeg mener vi må våge å peke ut en retning, og teknologibransjen er definitivt en retning Norge må satse på. Det er dumt å bruke så mye kapital i såkornsfasen dersom få av selskapene som får hjelp i starten ikke vokser videre, sier Pollestad.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Innovasjon
  3. Gründere