Økonomi

I Angola styrer presidentens sønn oljefondet. Slik ga han vennen et sugerør inn i pengebingen.

Lekkede dokumenter viser hvordan klikken rundt familien til Angolas nylig avgåtte president bruker landets oljepenger til å investere i sine egne prosjekter.

Angola produserer nesten like mye olje som Norge, men store deler av oljeinntektene forsvinner i korrupsjon og ut av landet. Samtidig lever to tredeler av befolkningen i dyp fattigdom. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Stine Barstad
  • Will Fitzgibbon
  • Nina Selbo Torset
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

«Vi er glade for å kunne opptre på dine vegne», skrev Applebys ledende advokat på Mauritius i en epost til Jean Claude Bastos de Morais i oktober 2013.

Den sveits-angolanske finansmannen har det travelt. Selskapet hans, sveitsiske Quantum Global Investment Management, har nylig vunnet en milliardkontrakt for sin gode venn og forretningsforbindelse Jose Filomeno dos Santos - sønnen til Angolas president - og nyslått toppsjef i det statlige angolanske oljefondet.

Oppdraget med å forvalte rundt 3 milliarder dollar av Angolas oljefond på 5 milliarder dollar ble gitt Bastos sveitsiske investeringsselskap uten anbud. Det fikk mange til å heve brynene - selv i et av verdens mest korrupte land.

Quantum Global avviser at forholdet mellom Bastos og den angolanske presidentsønnen påvirket valget av selskapet. Fondet skriver i en uttalelse at Quantum Global ble valgt på grunn av sine «eksemplariske leveranser» på tidligere oppdrag for angolanske myndigheter.

Jose Filomeno dos Santos (t.v) - eller «Zenu», som han kalles - styrer Angolas oljefond, og er sønn av nylig avgåtte president Jose Eduardo dos Santos.

Barna kontrollerer oljen

Far Jose Eduardo dos Santos gikk tidligere i år av som president i Angola etter å ha styrt landet nærmest som et diktatur siden 1979.

Gjennom disse årene har landet hatt eventyrlige inntekter fra en oljeproduksjon omtrent på nivå med Norges. Inntektene har imidlertid blitt ulikt fordelt i det som av Transparency International rangeres som et av verdens mest korrupte land.

Mens presidentfamilien og en liten elite har bygget seg opp enorme formuer, lever størsteparten av landets befolkning i dyp fattigdom. I Angola dør hvert femte barn før det fyller fem år - de fleste av feilernæring.

Angola er Norges viktigste økonomiske partner i Afrika, og det viktigste produksjonslandet for Statoil utenfor Norge.

President dos Santos sørget for at familien beholder kontroll over de viktige oljeinntektene før han gikk av.

Eldstedatteren, 43 år gamle Isabel dos Santos, fikk i fjor jobben som øverste sjef i det statlige oljeselskapet Sonangol. Hun har ved hjelp av en rekke heldige forretningsavtaler med Angolas statlige selskaper slått seg opp til å bli Afrikas rikeste kvinne.

Halvsøsteren Isabel dos Santos fikk i fjor toppjobben i Angolas statlige oljeselskap, Sonangol. Foto: TOBY MELVILLE / X90004

  • Her kan du lese historien om hvordan diktatordatteren i Angola «fikset» bybanen i Bergen.

Da halvbroren Jose Filomeno dos Santos tre år tidligere ble innsatt som styreleder i oljefondet FSDEA, vakte det reaksjoner både i Angola og internasjonalt.

Han avviste selv i et intervju med Financial Times alle klager om nepotisme og understreket at fondet ville være transparent og følge internasjonale retningslinjer.

Siden er fondet kritisert for å investere hundrevis av millioner i selskaper og fond som er eid eller styrt av hans gode venn Bastos, eller oljefondsjefen selv.

Appleby mente Bastos var for risikabel

Velkomst-eposten fra Appleby til Bastos er ett av over nær syv millioner lekkede dokumenter som er delt med Aftenposten via den tyske avisen Süddeutsche Zeitung og International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).

Dokumentene fra Mauritius gir ny innsikt i hvordan Quantum Global og Bastos forvalter de angolanske oljepengene gjennom en skog av selskaper på Mauritius og i andre skatteparadiser.

Av dokumentene går det også frem at Bastos ikke fikk en like varm velkomst hos Applebys filialer på Isle of Man og Jersey da han tok kontakt to år tidligere.

De to filialene mente Bastos var en for risikabel klient og nektet å sette opp selskaper for ham uten å få vite hva han trengte dem til eller hva de skulle inneholde.

Den sveits-angolanske finansmannen Jean-Claude Bastos de Morais forvalter store deler av Angolas oljefond, som styres av vennen Jose Filomeno dos Santos. Foto: Anita Lynn Baumann

Investerer i sine egne prosjekter

Dokumentene viser også hvordan Bastos investerte 20 millioner dollar av fondets penger i Capoinvest, et selskap som skulle finansiere en planlagt dypvannskai i den oljerike Cabinda-provinsen.

Kjøpet nevnes flere ganger i årsrapporten til fondet for 2014. Det som ikke nevnes, er at Bastos også eier deler av selskapet gjennom tre selskaper registrert på De britiske jomfruøyer og Seychellene. Bastos eier også selskapet som utviklet og driver prosjektet.

Fondet har også investert i flere andre av Bastos egne prosjekter, blant annet et nytt signaturbygg i sentrum av Luanda og en eukalyptus-plantasje. I begge tilfeller avsto Bastos fra å stemme over investeringene på grunn av «interessskonflikter». Også i et tredje prosjekt, et luksushotell nær det nye kaianlegget, oppga Bastos interessekonflikt og avsto fra å stemme. Det er uklart hvem som eier hotellet.

Bastos avviser at det foreligger noen interessekonflikter når han investerer fondets penger i sine egne prosjekter.

– Alle aksjonærene har interesse av at disse prosjektene skal vokse og lykkes, sier han.

– Tar ekstremt høye gebyrer

Gjennom selskapene på Mauritius har Quantum og Bastos også sikret seg gunstige skattevilkår for de store summene de drar inn i gebyrer for forvaltning av fondet. I 2015 mottok ett av Bastos selskaper på Mauritius 63,2 millioner dollar i forvaltningsgebyrer fra det angolanske oljefondet. 21,9 millioner av dette ble betalt videre til et Quantum-selskap i Sveits.

– Disse gebyrene ser ekstremt høye ut, sier Andrew Bauer, økonom og ekspert på statlige fond ved Natural Resource Governance Institute. Han har gjennomgått betalingene.

Dokumentene viser også at Bastos har tatt ut store utbytter fra selskapet på Mauritius via et annet selskap han eier på De britiske jomfruøyer.

Lønnsom kai-investering?

Bastos sier til ICIJ at Quantum Global mottar forvaltningsgebyrer «etter standard industripraksis», og at betalingene har blitt rapportert åpent.

«Som enhver annen aksjonær, tar jeg ut utbytte fra mine selskaper,» sier han videre. Han sier selskapet på Mauritius er «skatteeffektivt».

Etter å ha tapt penger siden starten, kunne Angolas oljefond i fjor melde om en positiv avkastning på 44 millioner dollar. Fondet er fortsatt litt mindre enn de opprinnelige overførslene, på 5 milliarder dollar. Det var særlig kaiprosjektet i Cabinda som ga gevinst, ifølge årsrapporten. I revisoranmerkningene stiller Deloitte spørsmål om verdivurderingen av kaien er blåst opp.

Les mer om

  1. Paradise Papers
  2. Angola
  3. Oljepenger
  4. Mauritius
  5. Skatteparadis