Takket være rapportering til Facebook avverget svensk politi et selvmordsforsøk
Verktøy for å hindre hevnporno og selvmord er blant Facebooks satsinger på nettsikkerhet.
En person skrev noen bekymringsfulle ord på Facebook-profilen sin tidligere denne uken som ble plukket opp av en Facebook-venn.
Bekymringene ble rapportert inn til Facebook som syntes ytringene var så alvorlige at de tok kontakt med svensk politi.
Politiet aksjonerte og forhindret en person i å begå selvmord.
Dette er én av flere historier om mennesker som er blitt reddet fra selvmord via Facebook, forteller Julie de Baillencourt til Aftenposten.
Hun er ansvarlig for nettsikkerhet i Facebook og var på norgesbesøk denne uken for å snakke med frivillige organisasjoner Facebook samarbeider med.
– Vi jobber særlig med sikkerhet for ungdom, kvinner, LGBT-personer (homofile, bifile og transseksuelle, journ.anm.) og med selvmordsforebygging, sier Baillencourt.
Verktøy mot hevnporno
Et av de nye verktøyene kan fange opp personer som står fare for å ta livet av seg, ved at Facebook-brukere kan rapportere bekymringer og få råd om hva de skal gjøre og hvem de kan kontakte.
Nye verktøy for å hindre hevnporno, og at andre personer forsøker å opprette en Facebook-profil i ditt navn, er også satt i verk de siste månedene, forteller Baillencourt.
– En person som oppdager at for eksempel eksmannen har delt nakenbilder, melde ifra til Facebook om det. Da vil våre team se på innholdet og legge til et verktøy, som er en database for bildegjenkjenning. Verktøyet vil gjenkjenne bildet hvis noen forsøker å dele det på enten Facebook, Instagram eller Messenger, og da vil det ikke bli mulig å laste det opp, sier Baillencourt.
Profiler under 13 år
Hun forteller at de også er oppmerksomme på utfordringen med at barn under 13 år oppretter en profil.
– Vi er avhengig av tips fra foreldre, lærere og søsken, eller andre. Når vi får tips om brukere under 13 år, er vi raske med å slette dem, sier Baillencourt.
Hun medgir at verktøyene ikke er perfekte, men sier de hele tiden jobber med å forbedre dem.
Forskjeller mellom land
Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, mener Facebook og alle andre som driver lignende tjenester, har mye å lære, selv om de jobber bra med å videreutvikle nettsikkerheten.
Om nettsikkerheten til selskapet er god nok, mener han er et komplisert spørsmål.
– For det første er det ikke enighet om hva som er godt nok, og det er en utfordring i seg selv. For det andre er det et stort felt som handler om å finne grensene og ta daglige fornuftige valg, sier Waterhouse.
– Samfunn i en læringsfase
Han sier at tradisjonelle medier også må være gode til å vurdere hva som kan publiseres og ikke.
– Selv om man er god til det, så vil man av og til bomme. Facebook får enorm oppmerksomhet hver gang de gjør en feil, sier Waterhouse, som mener Facebook er helt i tet når det gjelder å ta nettsikkerhet og oppfølging på alvor.
Han mener både selskapene, brukerne og myndighetene har et ansvar.
– Som i trafikken er reduksjonen i antall ulykker et samarbeid mellom selskapene som lager bedre biler, myndighetene som bidrar med bedre veier og reguleringer og trafikantene som er blitt bedre sjåfører, sier Waterhouse.
- Facebook, Google og de andre internettgigantene er blitt globale supermakter. De kan avgjøre valg med et tastetrykk, eller skape kaos i trafikken. Men tar de ansvaret alvorlig?
– Ikke godt nok
4500 personer jobber for Facebook med å følge opp rapporteringer om bekymringer og upassende innhold. Nylig annonserte Mark Zuckerberg at han skal ansette 3000 personer til som skal jobbe med dette.
Ståle Lindblad, ekspert på sosiale medier og daglig leder i Areca Sosial, synes Facebook forsøker hardt å ta sitt ansvar.
Likevel mener han Facebooks retningslinjer for hva de skal sensurere, som nylig ble lekket, ikke er imponerende.
– I dokumentet som moderatorene skal forholde seg til, er selskapet for eksempel mer redd for en pupp enn et drap. Det er ikke godt nok, mener Lindblad.
Brev til Mark Zuckerberg
Med nesten to milliarder brukere i måneden, følger et ansvar for innholdet som formidles og som ikke formidles.
Etter at Facebook valgte å sensurere det kjente krigsbildet «Terror of War», skrev Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen et brev til Mark Zuckerberg. Brevet ble publisert i avisen og har fått mye internasjonal oppmerksomhet, og vant nylig hovedprisen i en internasjonal mediekåring, arrangert av International News Media Association (INMA).
En del av Hansens kritikk var at Facebook ikke er en nøytral teknologisk plattform, slik selskapet selv hevder, fordi det bestemmer hvilken informasjon og bilder som skal sensureres og ikke.
– Det var en feil
Baillencourt vil ikke kommentere Facebooks rolle i denne debatten direkte, men sier at Facebook gjorde en feil vurdering når det gjelder det historiske bildet.
– Mange folk rapporterer om nakenhet, også i Norge. Og mange brukere rapportere nettopp dette bildet som upassende. Likevel er det et viktig poeng at dette er et historisk bilde. Vi tok ikke høyde for hvilket bilde det var, og det var en feil.
