Økonomi

Så smarte kan byene bli

Klimautfordringer og befolkningsvekst i byene skaper etterspørsel etter smart teknologi, som kommer til å endre livet i byene de neste årene. Her får du et kikk inn i fremtidens by.

  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen
    Journalist
norge-2030-vignett-nyhetsmal.jpg

Det er en onsdag morgen i 2030. Smartklokken plinger for å varsle deg om dagens raskeste vei til jobb. Du er sent ute, og ser på ruta som smartklokken har beregnet for deg, basert på informasjon om blant annet værmelding, veitrafikk og kollektivtrafikk i sanntid, og parkeringsmulighetene ved jobb: Co-kjøring med naboens førerløse el-bil vil være raskest, mest miljøvennlig og behagelig for deg.

Du sier «ok» til smartklokken, og tre minutter senere står bilen utenfor. Dere kjører sammen gjennom den nye tunnelen som går gjennom hele byen. Du hopper av ved arbeidsplassen, og betaler naboen for turen med et klikk på smartklokken.

Roboter, 3D-printing og førerløse biler er ikke lenger en komisk fremtidsfiksjon. Teknologiutviklingen vil de neste årene endre livene vi lever i byene.

Hvordan vi reiser, jobber og bor vil bli enklere, smartere og mindre energikrevende. Teknologien utvikles raskere enn noen gang. En av motorene bak det raske tempoet er enkel: Vi blir flere i byene.

7 av 10 vil bo i en by

Mens verdens byer i dag bare utgjør to prosent av jordens overflate, bor halvparten av verdens befolkning i byer. 75 prosent av vårt totale energiforbruk forbrukes i byene, som er ansvarlig for 80 prosent av verdens CO2-utslipp.

Og alle piler peker mot at urbaniseringen vil fortsette i raskt tempo. Innen 2050 forventes det at 70 prosent av verdens befolkning bor i urbane områder.

Vi blir nødt til å leve på en mer plassbesparende, effektiv og miljøvennlig måte.

500 smarte enheter i hvert hjem

Oslo er den byen i Europa som vokser raskest, og vil ha 819.000 innbyggere i 2030, ifølge en befolkningsprognose fra Oslo kommune tidligere i år. Smarte løsninger i boliger, transportsystemet, energibruken og helsevesenet vil tvinge seg frem av ren nødvendighet.

Mange av tingene vi omgir oss med er allerede «smarte». Alarm og lys i klimanøytrale smarthus kan styres fra mobilen i dag. Det finnes flere apper for tog og fly, der du kan betale for reisen med et klikk, og se trafikken i sanntid.

Men dette er bare begynnelsen av en utvikling som kommer til å eksplodere de neste årene. Foreløpig er bare én prosent av alle ting som kan kobles til internett, oppkoblet, ifølge IT-selskapet Cisco.

Om 5-15 år kommer alt som kan skrus av og på i hjemmene våre, til å være koblet til nett. Det samme gjelder innen transport, næringsbygg og i offentlige rom. Analyseselskapet Gartner anslår at hvert hjem vil være utstyrt med 500 ulike smarte enheter innen 2022.

Systemer for «smart parking» går ut på at sensorer plassert langs gaten fanger opp biler som kommer og går, og hvilke parkeringsplasser som er ledige. Slik kan du få beskjed om ledige parkeringsplasser i området, så du slipper å kjøre rundt for å lete etter en.

Færre biler og rullende fortau

Plass blir et knapphetsgode i byene, og biler tar relativt mye plass, sier Erik Øverland, fremtidsforsker og foreleser ved Freie Univärsitet Berlin.

— Mye taler for at vi vil organisere bilbruk på en helt annen måte om noen år. For eksempel tror jeg flere vil innse at det ikke nødvendigvis er så smart å eie sin egen bil. Jeg tror vi vil se flere former for delemodeller av bil i stedet for at hver familie eier en eller to biler hver, sier Øverland.

Han tror også selvkjørende, eller førerløse, biler kan være en realitet på norske veier i 2030.

— Google har jo allerede sin selvkjørende bil, og nå har Apple sagt at de vil lansere sin Apple car allerede i 2019. Da er jeg sikker på at de har kommet ganske langt i utviklingen. Det er legitimt å tro at vi vil ha selvkjørende biler på veiene i Norge om 15 år, i hvert fall innenfor gitte områder. Teknologisk er det i hvert fall mulig, men lover og regler, samt infrastruktur må naturligvis også legges til rette for det, sier Øverland.

I tillegg tror han vi kan få mange flere smarte transportmidler, som rullende fortau og ulike utgaver av segwayen.

- 15 år er lenge til

Øverland understreker at det er vanskelig å spå smartteknologi så langt frem som 15 år, fordi den utvikles så raskt. Noen elementer kan man forutse med stor sannsynlighet, mens andre elementer ennå ikke er funnet opp.

- Planleggere og infrastrukturutviklere må i større grad begi seg ut i ukjent farvann og ta usikkerhetene på alvor.Det er viktigere å ta feil på interessante måter, enn å få rett i ettertid, sier Øverland.

Se hva som skjer når Aftenpostens journalist tester en selvkjørende bil:

Les også

Uten hendene på rattet – i 80 km/t!

El-bilen henter deg

Etter en stund på jobb varsler smartklokken deg om at du har et eksternt møte. Den mest optimale reiseruten går via heisen ned til en av arbeidsplassens segwayer, som fører deg til nærmeste T-banestasjon. Der venter en førerløs T-bane, som du kan ta to stopp, før du er fremme. Du velger den foreslåtte ruten ved å si «ok» til smartklokken, tar jakken og går mot den forhåndsbestilte heisen. Du betaler for turen med et klikk på smartklokken.

I 2030 vil transportopplevelsen vår ifølge ekspertene være totalforvandlet. Ved å samle, analysere og dele data i sanntid via internett, vil trafikken flyte og køer vil være redusert, fordi biler får beskjed om å ta en annen rute hvis mange er på vei i samme retning.

Det vil være færre ulykker på grunn av bil-til-bil-kommunikasjon og førerløse biler, og nødetatenes responstid vil være kortere.

I Göteborg og Stockholm går noen av bussene på elektrisitet. De lades ved hjelp av en «ladedusj» ved hver endestasjon.

Sensorer og trafikkstyring

IT-selskapet Siemens er en av de store aktørene som jobber med teknologien bak smarte løsninger for byene. Gry Rohde Nordhus, kommunikasjonsdirektør i Siemens, mener det som virkelig kommer til å revolusjonere måten vi reiser på i fremtiden er at transporten blir elektrisk og sømløs, uten for mye bortkastet tid på å vente mellom et transportmiddel og et annet.

— I 2030 vil alt være integrert på ett sted, i én reiseplanlegger, som du har i en app på mobilen. Sensorer og trafikkstyring via internett vil hjelpe deg med alt fra å finne ledig parkeringsplass til den beste veien ut av byen. Du kan for eksempel bestille en førerløs elbil via reiseplanleggeren, slik at den kommer og henter deg der du er, sier Nordhus.

Les også:

Les også

Mannen bak Tesla vil sende oss i rør - i 1220 km/t. Helt seriøst.

Førerløst og elektrisk

Det er også sannsynlig at T-baner vil være førerløse i 2030, men det kommer nok først og fremst på nye traséer som bygges ut, ifølge Nordhus.

— Det finnes allerede førerløse t-baner i flere byer, blant andre i København og London, og det vurderes på Fornebubanen, sier Nordhus.

Både busser, ferger og lastebiler vil helt eller delvis kunne gå på elektrisitet om noen år. Siemens lanserte i samarbeid med Fjellstrand verft og Norled-rederiet tidligere i år Norges første elektriske bilferge, som lades på kort tid ved hver havn, ved hjelp av en induksjonslader. Det vil si at fergene lades opp via et magnetisk felt, i stedet for via en tradisjonell kabel. I tillegg til å spare millioner i dieselomkostninger, vil også miljøet bli spart for én million liter diesel i året. Fergen går i rute mellom Lavik og Oppedal i Sognefjorden.

Fremtidens hurtigladestasjon for elbiler, slik Siemens ser den for seg. I fremtiden vil elbiler kunne lades ved hjelp av induksjon, det vil si magnetiske felter. Siemens forskere er for tiden i ferd med å utvikle en teknikk som med 120 kW strøm kan lade bilen i løpet av få minutter.

El-busser lades mens de kjører

Nordhus forteller at det i Göteborg allerede finnes el-busser som hurtiglades på ti minutter ved hver endestasjon. Det er også bygget en ni kilometer lang strømlinje over veibanen, hvor de elektriske bussene lades via en pantograf på taket, mens de kjører.

— I California har de lastebiler som er delvis elektriske, og som lades via strømlinjer som går over visse strekninger av veibanen. Det kan være en fordel i tungt belastede områder at lastebiler og busser kjører på elektrisitet i stedet for diesel, sier Nordhus.

Styr huset med smartklokken

Midt i lunsjen får du et videoanrop. På smartklokkens skjerm ser du at det er noen som står utenfor inngangsdøren til huset ditt. Det er svigermor som vil inn, hun skal levere noe. Du sier hei til henne via skjermen på smartklokken og åpner døren ved å berøre skjermen. Lysene hjemme hos deg skrur seg automatisk på ved hjelp av en bevegelsessensor når svigermor går inn. Når hun går ut igjen, vil huset gå i dvalemodus og lyset skru seg av etter en viss tid uten bevegelse.

Smarte hjem er ikke helt nytt. I flere år har for eksempel eiere av nybygde hytter på forhånd kunnet skru på varmen på hytta med mobilen. Fremover vil tendensen med oppkoblede ting i hjemmet vokse.

I 2030 vil alle nye boliger som bygges være smarte, og alt du kan skru av og på i et hjem vil være koblet til internett, med styresystemer integrert i mobilen. Lys, varme, alarm, ventilasjon, ytterdør, vaskemaskin, kjøleskap og stekeovn vil kunne styres fra mobilen eller en annen digital enhet.

doerer.jpg

Produser din egen strøm

Innen 2019 skal også alle norske hjem ha byttet til smarte, automatiske strømmålere. Aksel Aanensen, administrerende direktør i IT-selskapet Ericsson, forteller at det er en viktig milepæl på veien mot fremtidens infrastruktur, såkalt Smart Grid, eller smarte nett. Det vil blant annet gjøre at tingene rundt oss kan være oppkoblet til strømnettet og skru seg av og på selv, basert på når strømmen er billigst.

— Vi tror at svært mange av tingene rundt oss i hjemmet vil være oppkoblet og kommunisere hele tiden, i sanntid, og hjelpe oss å spare strøm og kostnader, uten at vi merker det. For eksempel vil varmtvannsberederen automatisk kunne starte når strømmen koster minst. Vi kan også gå inn og få oversikt over vårt eget strømforbruk og tilpasse når vi for eksempel velger å lade bilen eller setter på vaskemaskinen, forteller Aanensen.

Flere hus vil dessuten få solceller på vegger og tak, slik at de kan generere energi til eget bruk. Energi som blir til overs, går automatisk inn i strømnettet, og trekkes fra på regningen din. Trenger boligen din ekstra energi, vil den automatisk hente inn energi fra strømnettet, som føres opp på regningen.

solceller.jpg

Resepsjonene forsvinner

Etter endt arbeidsdag, bestiller du heis ned til utgangen med en app fra kontorpulten. Heisen står klar, og lyset ved pulten din slokkes automatisk når du går. Det er ikke lenger noen som jobber i den tidligere resepsjonen, hele kontorbygget styres fra en sentral enhet langt unna, ved hjelp av smart teknologi. På taket av bygningen er det solceller som sørger for å forsyne bygget med energi, og ventilasjonssystemet henter varme fra datarommene, som på sin side kjøles ned av den kalde luften i resten av bygget.

Næringsbygg står for 40 prosent av energibruken i byene, ifølge en rapport utarbeidet for Siemens og Bellona i 2010. Innsparingspotensialet er stort, og Gry Nordhus i Siemens spår at vi i 2030 vil ha flere supersmarte næringsbygg.

— Moderne kontorbygg blir superintelligente, og mange steder vil det ikke lenger være behov for resepsjonister, fordi automatikk og apper vil gjøre jobben, sier Nordhus.

Aksel Aanensen tror at teknologiløsninger også vil gjøre det mulig med en mer fleksibel utnyttelse av kontorarealer mellom selskaper.

— Et slags «kontor-Airbnb», der man leier ut enkelte områder av lokalene for korte perioder. IKT-løsningene vil selvsagt sørge for at sikkerhet og konfidensialitet opprettholdes mellom selskapene, sier Aanensen.

Et gammelt kontorbygg i Sandvika er forvandlet til «bygningsbransjens Tesla»:

Les også

Er dette løsningen på klimakrisen?

vanning.jpg

Få beskjed om ledige p-plasser

Vel ute fra arbeidsplassen får du lyst til å gå gjennom den nye, smarte parken i nærheten. Her vannes blomstene automatisk når sensorer i jorden signaliserer at den trenger vann. Det begynner å mørkne og du ser at gatelysene langs alléen gjennom parken er dimmet litt ned. Men wifi-teknologi gjør at en sensor i lysarmaturet fanger opp signaler fra smartklokken din, og lysene skrur seg automatisk opp.

Gatebelysning, søppeltømming og vedlikehold av offentlige parker koster det offentlige hundrevis av millioner kroner hvert år. I Oslo bruker kommunen over 60 millioner kroner bare på gatebelysning i løpet av ett år.

I Europa er Barcelona, Amsterdam og Hamburg blant byene som er kommet lengst med å bruke smartteknologi i det offentlige rom. Nils-Ove Gamlem, teknologidirektør i IT-selskapet Cisco, forteller at selskapet har bygget infrastrukturen som muliggjør smartteknologi i disse byene. Gatelys som fanger opp mobiler i området og justerer seg deretter, er bare en av de smarte løsningene i for eksempel Barcelona.

— Et annet eksempel er smart parking. 35 prosent av køene i sentrum av Barcelona kom av at biler kjørte rundt for å lete etter parkeringsplasser. Myndighetene i byen har nå innført «smart parking», en app som viser deg ledige parkeringsplasser i området du skal til, eller er i. Sensorer i gatene sørger for alltid å gi oppdatert informasjon om ledige plasser, sier Gamlem.

Les også:

Les også

Regjeringen vil ha smartteknologi inn i byutvikling

I Barcelona er busstopp utstyrt med en digital skjerm, der passasjerer kan plotte seg frem til beste reiserute.

Kameraene «følger» deg hjem

Barcelona har også smarte søppelbøtter, som signaliserer når de begynner å bli fulle, slik at renovasjonsarbeidere kan legge opp ruten sin fra dag til dag der det trengs. I Oslo fungerer returpunktene for metall og glass på samme måte, men foreløpig er ikke de vanlige søppelkassene våre utstyrt med sensorer.

Den spanske byen tester dessuten ut en app kalt «Follow me home», der innbyggerne kan be om å bli «fulgt» av kameraene i byen på veien hjem. Fra en sentral følger noen ansatte med fra en dataskjerm på at du kommer deg trygt hjem. Skulle det skje noe, kan de rykke ut, eller tilkalle en av nødetatene. Litt på linje med hva Securitas gjør når en brannalarm i huset ditt utløses.

Ifølge Gamlem begynner interessen for smarte løsninger også å ta seg opp i norske byer.

— Vi er i dialog med flere byer, blant annet Oslo og Stavanger. Men foreløpig har ikke norske byer den samme utfordringen med plassmangel, slik som for eksempel Barcelona og Dubai, sier Gamlem, som likevel er sikker på at mange flere ting i norske byer vil være oppkoblet og smarte om få år.

— Skal byene klare å møte krav om klimamål og befolkningstetthet, er smartteknologi løsningen, sier Gamlem.

Ute av parken varsler smartklokken deg om at barna er hjemme fra skolen. Den varsler deg også om at du har beveget deg for lite i dag, og foreslår at du leier en av el-syklene på den andre siden av parken for å sykle gjennom byen og opp bakkene til huset ditt. Før du setter deg på setet, får du ett varsel til: Kjøleskapet er tomt for melk. Du klikker melk inn på listen over varer som dagligvarebutikken på nett skal levere i morgen tidlig. Du berører smartklokkeskjermen en siste gang, for å sette på stekeovnen. Lasagnen som svigermor satte i ovnen tidligere i dag, vil være klar når du er hjemme om 20 minutter.

Les også

  1. Nå vil både Google og Apple bli din TV-vert

  2. Slik lever de i et «smart» hus

  3. Omstilling til hva da?

  4. Hva pokker gjør vi nå?

  5. Elon Musk sikter mot stjernene

  6. Roboter inspirert av insekter