Økonomi

Norske kyllingprodusenter med krafttak mot resistente bakterier

Både Nortura og Norsk kylling iverksetter nå flere tiltak i håp om å få bukt med resistente bakterier i kyllingkjøtt. Nortura fjerner omstridt tilsetningsstoff i fôr.

Nortura vil nå massevaksinere 60 millioner kyllinger i året. Det skjer i form av en dusj over en eske med kyllinger når de er én dag gamle.
  • Marita E. Valvik
  • Solveig Ruud
    Journalist

Antibiotikaresistente bakterier har fått mange til å sette spørsmålstegn ved hvor lurt det er å spise kylling. Nå varsler flere aktører nye tiltak for å få bukt med problemet.

Nortura starter eget prosjekt for å fremskynde utfasing av det omstridte tilsettingsstoffet narasin i kyllingfôr. Og både Nortura og Norsk Kylling iverksetter tiltak for å bli frie for resistente ESBL-bakterier så raskt som mulig.

Vaksine i stedet for narasin

Narasin er et tilsetningsstoff som hindrer tarmsykdom hos kylling. Men det er stilt spørsmål om dette stoffet burde kalles et legemiddel og om det bidrar til antibiotikaresistens. Derfor vil Nortura fase ut bruken av stoffet i løpet av en toårsperiode.

— Vi har som mål at all Norturas kylling skal være narasin-fri innen utgangen av 2016, sier visekonsernsjef Egil Olsvik.

Mellom 96 og 97 prosent av all kyllingproduksjon i regi av Nortura er blitt produsert med narasin i fôret. Og Nortura produserer ca. syv av ti kyllinger i Norge.

I stedet for å bruke det omstridte tilsetningsstoffet, vil Nortura massevaksinere kylling: 60 millioner kyllinger i året. Det skjer i form av en dusj over en eske med kyllinger når de er én dag gamle.

Vil være et gjennombrudd

— Får vi til dette, vil det være et gjennombrudd i måten å produsere kylling på, mener Olsvik, som påpeker at en utfordring ved ikke å bruke narasin har vært at man har måtte drive med med såkalt «flokkbehandling» med antibiotika.

Småskalaproduksjon uten narasin har nemlig ført til mer tarmsykdom og noe høyere antibiotikabruk enn vanlig kyllingproduksjon.

— For å forhindre dette, må vi derfor bruke litt tid, sier han.

Nortura deltar i et planlagt forskningsprosjekt i regi av Veterinærinstituttet. Olsvik påpeker at Norturas nedtrapping av narasin vil bli fulgt nøye, slik at man kan sjekke om det blir mindre resistens etterhvert som nedtrappingen av skjer.

- Det er ikke farlig å spise norsk kylling, så lenge man overholder hygienereglene på kjøkkenet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie, som advarer mot å spre ubegrunnet frykt, og mener det ikke er grunnlag for å innføre risikomerking.

Nulltoleranse

Drøyt tretti prosent av alle kyllingfileter som selges i norske butikker, var smittet med den antibiotikaresistente bakterien ESBL i 2012. Det ble påvist av en norsk ekspertgruppe som kom med en rapport tidligere i høst.

ESBL-bakterier er en samlebetegnelse for flere typer bakterier med bestemte resistensmekanismer mot antibiotika.

Nortura sier de hittil i år har testet ca. 60 flokker importert fra Skottland, der smittekilden var, uten å finne smitte. Målet er at ingen kyllinger som kommer fra importerte egg skal ha slik smitte og at heller ingen flokker med foreldredyr skal ha det ved utgangen av neste år.

Ifølge Olsvik er det nå bare ti prosent av foreldredyrsflokkene som har slik smitte. Ytterligere vasking og desinfisering av lokalene er virkemiddelet for å få andelen ned i null.

Færre smittede kyllinger nå

Ifølge Nortura går andel smittede kyllinger også ned i takt med de nevnte tiltakene. Han opplyser at bare hver fjerde kylling nå har ESBL-smitte.

På spørsmål om det er all mediefokuseringen som nå fører til alle disse tiltakene og mer konkrete mål, svarer han at mye at det som nå skjer, skyldes initiativ som ble tatt allerede i 2011, da nye målemetoder påviste utbredt smitte.

Nortura holder nå vaskekurs for kyllingprodusentene og opplyser om fulltegnede kurs.

Også krafttak hos Norsk Kylling

Også andre aktører har jobbet med mye med å komme problemet med multiresistente bakterier til livs.

— Mye tyder på at vi har hatt god kontroll i Norge, men vi har som mål å bli ESBL-frie på kyllingproduksjon så raskt som mulig, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer i Rema 1000.

De eier kyllingprodusenten Norsk Kylling, som produserer merkevaren Solvinge for Rema 1000.

Både hun og Nortura poengterer at matmyndighetene i Norge tydelig har gått ut med at det ikke er helsefarlig å spise kyllingen så lenge man har god kjøkkenhygiene.

Importen er fri for bakterien

For to uker siden satte Rema 1000 ned en ekstern ekspertgruppe som går gjennom hele verdikjeden i kyllingproduksjonen. Dagligvarekjeden eier i dag både slakteri og klekkeri og importerer stamkylling selv.

— Først og fremst har vi jobbet for å få ESBL-fritt opphav. Alt som kommer inn i Rema-systemet nå, er fritt for denne bakterien, forklarer Beyer.

Les også:

Les også

Leger slår alarm omny kyllingbakterie

Ekspertgruppen, som blant annet består av veterinærer, mikrobiologer og europas fremste kyllingekspert, ifølge Rema, jobber iherdig med å analysere verdikjeden. Nå gjenstår det å finne frem til beste praksis og sørge for at Remas 180 kyllingprodusenter gjennomfører dette.

Alle får kyllinger fra klekkeriet og skal levere dem til slakteriet. I denne prosessen er det en potensiell risiko for utvikling av smitte selv om egg eller kylling er fri for smitte.

-Vi har et mål om å bli ESBL-frie så raskt som mulig og har stor tro på at vi kan få det til ved hjelp av de tiltakene vi gjennomfører nå, sier Beyer som i tillegg til de konkrete tiltakene vil bidra med forskning for å finne ut mer om utfordringene kyllingindustrien står overfor.

Listhaug vil ha strengere internasjonale regler

Landbruksminister Sylvi Listhaug sier til Aftenposten at problemstillinger knyttet til antibiotikaresistens må møtes både globalt og nasjonalt.

— Både for helse- og omsorgsministeren og landbruks- og matministeren vil tiltak mot antibiotikaresistens være et høyt prioritert område i det internasjonale arbeidet. ESBL er trolig introdusert i norsk kyllingproduksjon gjennom importerte dyr. Vi vil derfor arbeide for strengere regler knyttet til antibiotikabruk internasjonalt, sier Listhaug i en e-post til Aftenposten.

Av konkrete tiltak vil ministeren blant annet styrke overvåking og forskning om antibiotikaresistens.

— Det vil gi bedre kunnskap om utbredelsen av antibiotikaresistens, hvordan slik resistens spres og opprettholdes i miljøet og hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for å redusere forekomsten av slike bakterier i husdyrproduksjonen. Ut fra faglige råd fra Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har vi også iverksatt verdens mest offensive program for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold, skriver Listhaug.

Les også:

Les også

  1. Vil offentliggjøre resultat fra kyllingprøver denne uken

  2. Slik blir bakterier resistente

  3. Rene kjøkken og gjennomstekt kylling begrenser faren

  4. Leger slår alarm om ny kyllingbakterie

  5. Salgsveksten er i ferd med å flate ut

  6. Kylling og antibiotika: Er maten jeg gir barna mine i dag, den som gjør at de ikke blir friske i morgen?