Enstemmig dom: Røeggen vant mot DNB i Høyesterett
Kan få betydning for flere tusen småsparere som føler seg lurt av DNB.
Les også: DNB: — Vi skal selvsagt gjøre opp for oss overfor Røeggen
DNB er i Høyesterett dømt til å betale Røeggen en erstatning på 235.000 kroner. I tillegg må de betale saksomkostninger på 4,8 millioner kroner.
Det ble klart da Høyestretts Storkammer fredag avgjorde saken mellom Ivar Petter Røeggen og DNB.
Saken har prinsipiell betydning for minst 2000 lignende saker som ligger på vent i Bankklagenemnda.
Elden: - Forbrukerperspektivet har slått inn
– Det var mer enn jeg hadde trodd. Dette er en veldig prinsipiell dom. Jeg tror den får stor betydning for de andre småsparerne som er i samme situasjon som Røeggen, sier advokat John Christian Elden etter domsavsigelsen.
Han har representert Røeggen i denne saken. Det er Forbrukerrådet som har ført saken på vegne av Røeggen.
– Høyesterett er veldig klare. Det er forbrukerperspektivet som har slått inn, og gjort at Høyesterett kom til denne konklusjonen, sier Elden.
– Burde gitt et realistisk bilde av at risikoen
Det var høyesterettsdommer Ragnhild Noer som leste opp dommen.
– Kjernen i avtalen var atRøeggen tok opp lån for en mulighet til avkastning om fem år. Jeg ersamlet sett enig med Røeggen i at bankens risiko sammenlignet med Røeggens var relativt beskjeden, åpnet Noer.
– Det sentrale spørsmålet i saken er om egenskapene i produktet i tilstrekkelig grad ble formidlet til Røeggen da han kjøpte produktet, fortsatte hun.
Videre gikk Noer gjennom all informasjon Røeggen fikk i kundemøter og i prospekter.
– Informasjonen burde gitt et realistisk bilde av at risikoen øker ved lånefinansiering. Det var mangler i informasjonen fra banken også når det gjaldt lånefinansiering, sa Noer.
— Direkte misvisende opplysninger
Om avtaleforholdet mellom Røeggen og DNB sa hun blant annet følgende:
– Kjernen i reglene om god forretningsskikk er at bankens informasjonsplikt må bedømmes strengt. Når det gjelder riskofulle og komplekse produkter, så må banken forsikre seg om at kunden forstår produktet.
– Banken burde som profesjonell part i større grad fremhevet at en fortsatt sterk og ubrutt vekst i aksjemarkedet var et usikkert scenario
Noer konkluderte med at produketene som Røeggen kjøpte inneholdt direkte misvisende opplysninger.
– Det må få konsekvenser for avtalens gyldighet. Jeg antar at Røeggen ville avtstått fra inveseringene dersom han hadde hatt mer informasjon.
Noers konklusjon var var avtalene måtte settes til side etter avtalelovens paragraf 36.
Samtlige av de 11 dommerne stemte til slutt i Røeggens favør.
