Norge har mistet 250.000 jobber bare det siste året

Omtrent én av tolv jobber har forsvunnet på ett år. Men det er skapt enda flere. Dermed er jobbveksten den høyeste siden oljekrisen.

Alle snakker om endringer i ledigheten. Onsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem nye tall for dette.

Med SSBs målemetode var ledigheten 3,6 prosent i juni. Det tilsvarer 102.000 personer på jakt etter jobb. Det er 5000 lavere enn i mai i fjor.

Bak denne lille endringen ligger det svært store bruttostrømmer av arbeidstagere som beveger seg mellom nedlagte jobber og nye jobber. Endret ledighet er bare litt av historien om arbeidsmarkedet.

Mistet over 250.000 jobber

Andre tall SSB la frem i forrige uke viser den store gjennomstrømmingen i arbeidsmarkedet:

• Det siste året frem til 1. juli i år ble 251.000 jobber borte.
• I den samme perioden ble det skapt 309.000 nye jobber. Næringsdrivende er ikke inkludert.
• Nettoen er derfor 58.000 nye jobber det siste året. Dette er den høyeste årsveksten siden disse målingene startet i 2016 og tilsvarer 2 prosent vekst.

Professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) har forsket mye på omstillinger i arbeidsmarkedet.

– Slike bruttotall forteller mer om omstillingene i arbeidsmarkedet enn små endringer i ledigheten. De høye tallene for nedlagte og nye jobber forteller om stor gjennomstrømming og viser at Norge har et fleksibelt arbeidsmarked, sier han.

Norsk omstillingsevne som i USA

Salvanes er skeptisk til dem som hevder at reguleringer hindrer omstillinger i Norge.

– Disse tallene tyder på at det ikke stemmer, sier han.

Salvanes sier omstillingsevnen, målt på denne måten, er omtrent som i andre land, inklusive USA.

– Omtrent 10 prosent av arbeidsplassene blir lagt ned hvert år, men det jevnt over blir opprettet enda noen flere. Brutto nedlegginger svinger mest og i takt med gode og dårlige tider, sier han.

Hver tiende jobb er nyfødt

Tallene betyr at hver tiende jobb ved utgangen av første halvår var født det siste året.

Tallene skiller ut jobbtap i bedrifter som er lagt ned:

• Knapt én tredjedel av de nedlagte jobbene var i bedrifter som ble nedlagt. Resten skjedde dermed i bedrifter som innskrenket og fortsatte driften.

I valgkampen heier alle på gründerne. Tallene skiller mellom brutto jobbvekst i nye og etablerte bedrifter:

• Drøyt 27 prosent av de brutto nyetablerte jobbene kom i bedrifter som ble startet det siste året. Dette tilsvarer knapt 85.000 av 309.000 nye jobber. Resten av de nye jobbene kom i de etablerte bedriftene.

Etablerte bedrifter skaper mye nytt

Salvanes sier økonomien trenger både etablerte bedriftslokomotiver og gründere.

– Det er naivt å tro at det bare er nye bedrifter vi lever av. Store bedrifter er store nyskapere. De har tilgang til teknologien som skaper omstillinger og vekst, sier han.

Han bruker Kongsberg Gruppen som et eksempel.

– Selskapet ligger absolutt i teten når det gjelder å utvikle teknologi og ta i bruk teknologi andre har utviklet. Kongsberg går til MIT, Stanford og andre av de beste teknologiuniversitetene i verden. Det er utenkelig at en lokal gründer gjør dette, sier Salvanes.

Han bruker oppdrettsnæringen som et eksempel på at også gründerne er viktige.

– Men husk at Hydro drev frem teknologien i næringen på 1970- og 1980-tallet. Blandingen av storkapital og gründere er det beste, sier han.

Salvanes peker på tall som viser at mange nyetablerte bedrifter er borte etter 1–2 år.

– Det er slik det bør være. Bare de sterkeste overlever, sier han.

Flest nye jobber i Oslo

Veksten i antall jobber er netto 2 prosent det siste året.

Det fordeler seg fra 3,3 prosent i Oslo til bare 0,1 prosent i Nordland. Ifølge SSB ligger 30 prosent av landets jobber i de tre største byene Oslo, Bergen og Trondheim. Men i de to siste var jobbveksten i underkant av halvparten av i Oslo.

Stavanger har hatt enda større jobbvekst enn i Oslo. Oljenæringene opplever bedre tider etter den sterke nedturen som nådde bunnen i 2016.

– Det er kraft i urbaniseringen i Norge, særlig mot Oslo, sier Salvanes.

Nedgang for handel, opptur for kommunikasjon

Jobbveksten varierer sterkt mellom næringer. Den relativt sett lille næringen «bergverksdrift og utvinning» topper sammen med den dobbelt så store «informasjon og kommunikasjon».

Blant de aller største næringene vokser antall jobber i industri og bygg/anlegg mye.

Varehandelen viser tilbakegang og finanssektoren vokser svakt. Felles for dem begge er store teknologiske endringer i form av netthandel og nettløsninger.

Også offentlig ansatte kan fordeles på «næringer». Helse- og sosialtjenester blir da Norges desidert største næring med knapt 640.000 jobber. I denne og andre offentlige «næringer» er jobbveksten langt svakere enn i det tradisjonelle næringslivet.

Privat sektor vokser mer enn offentlig

SSB har delt jobbveksten inn i næringsliv og offentlig sektor. Tallene viser at netto jobbvekst i næringslivet var 46.000 siste året, mens offentlig forvaltning i staten og kommunene vokste med bare 12.000 jobber netto.

Ved utgangen av første halvår i år var antall jobber i privat sektor dobbelt så høyt som i offentlig sektor.