Økonomi

Rørene gjorde oljeeventyret mulig

Flerfaseteknologien har gjort det mulig å bygge ut flere og mindre felt enn det ellers ville vært mulig.

Laboratoriet på Tiller utenfor Trondheim er enormt. Rørene er laget i samme størrelse som de som blir brukt på havbunnen ved oljeplattformene, for å sikre at resultatene av forsøkene stemmer med virkeligheten.
  • Gro Strømsheim
  • Gunhild M. Haugnes

Fagjuryen valgte flerfaseteknologien som den beste norske oppfinnelsen siden 1980. Teknologien ble utviklet av Ife og Sintef i Trondheim og har hatt en enorm betydning for den norske oljebransjen og dermed for Norges økonomiske utvikling.

Jon Harald Kaspersen er i dag forskningssjef på Sintefs petroleumsforskning og svært fornøyd med juryens beslutning.

— Dette var jo veldig hyggelig, det er kjempemoro å vinne en slik pris, sier han til Aftenposten.

Han forteller at det hele begynte i 1982-83 da oljeselskapet Esso bygde et enormt stort flerfaselaboratorium i Trondheim. Esso finansierte laboratoriet fordi de ville undersøke om det var mulig å transportere olje og gass i samme rør, helt fra havbunnen og opp til en plattform eller inn til en installasjon på land.

Dette var viktig å få til, fordi man da ville slippe å bygge en oljeplattform ved hvert eneste oljefunn, noe som selvsagt ville være svært kostbart.

— Sintef overtok laboratoriet i 1984. Det spesielle med laboratoriet er størrelsen. Det er bygd i reell størrelse slik at vi kan sjekke om beregningene som er gjort i datasystemer, stemmer med virkeligheten, forteller Kaspersen.

Reduserer risikoen

Kjell Bendiksen og Dag Malnes ved Ife utviklet regneverktøyet Olga som ble brukt for å beregne viktige egenskaper som produksjonsrater, trykk og væskeinnhold i hele transport systemet.

Olga måtte kunne forutsi om strømningen var stabil, eller om en kunne risikere ubehagelige ustabiliteter.

Kaspersen sier at forskningen på Sintef og forsøkene som gjøres i laboratoriet, er minst like viktige i dag som på 1980-tallet.

— Alt dreier seg om å redusere risikoen for oljesektoren når de skal bygge ut felt. Og det er enda vanskeligere i dag, man må lenger ut til havs, man må dypere og man er i kaldere farvann. Det øker risikoen for at beregningene man har gjort, ikke vil stemme. Forskningen på laboratoriet vårt, reduserer denne risikoen.

Redusert risiko betyr også mindre kostbare utbygginger. Det er ingen tvil om at flerfaseteknologien har spart oljeindustrien for enorme utgifter.

De store transportårene på havbunnen har gjort det mulig å bygge ut mange felt som ellers ikke ville ha vært lønnsomme.

— Dette har vært en helt avgjørende teknologi for norsk oljeutvinning fra midten av 80-tallet. 1987 var et viktig årstall, da startet de første enkle havbunnsprosjektene på Gullfaksfeltet, sier seniorrådgiver Hans Petter Rønningsen i Statoil.

Verdien av teknologien er vanskelig å tallfeste, men den har bidratt til å skape verdier for hundretalls av milliarder av kroner.

Rønningsen mener at spesielt Troll-utbyggingen er en milepæl i flerfaseteknologiens historie. Troll er selve motoren i gassleveransene fra Norge til kontinentet.

— Det var stor diskusjon med Shell i 1988-90 om hvordan vi skulle bygge det ut. Det endte med at partnerskapet gikk for konseptet med flerfasetransport til land, som var helt nytt den gang.

I dag er flerfasetransport blitt regelen snarere enn unntaket når nye oljefelt bygges ut til havs. I arktiske områder kan dette av miljø- eller klimahensyn være den eneste måten det er mulig å drive oljeutvinning.

Kommersialiseringen av denne teknologien har i tillegg vært utløsende for utviklingen av en verdensledende norsk leverandørindustri på området.

Juryens begrunnelse

Johan H. Andresen, eier og styreleder i Ferd

Fagjuryen er ikke i tvil om at flerfaseteknologien i oljesektoren skiller seg ut - både som teknologisk nyvinning og kommersiell suksess.

— Som eier og investor kan og blir jeg lett fascinert og begeistret for mer sexy konsepter enn flerfaseteknologien, men det går over. Denne teknologien er uten sammenligning den som har skapt størst verdier for Norge. Dessuten har den hatt stor positiv innvirkning på en mye større verdikjede. Vi kunne nok klart oss greit uten de andre oppfinnelsene, selv om vi på flere måter ville vært fattigere. Men uten en «game-changer» som flerfase, ville vi risikert å gå glipp av store fremskritt i en kritisk næring. Flerfaseteknologien har senket «brake-even» nivået for utbygging av felt i Nordsjøen. Oljeprisen har svingt og for å opprettholde et høyt investeringsnivå, så har slike produktivitetsforbedringer vært avgjørende. Noen større bidragsyter til akkurat det enn flerfaseteknologien, kommer jeg ikke på.

Mariann Ødegård, sjef i Kjeller Innovasjon

— Flerfaseteknologien har bidratt til at norske oljeselskaper er blant verdens fremste høyteknologiselskaper. Teknologien har gjort det mulig med effektiv utnyttelse av reservoarer som tidligere var vanskelig tilgjengelig. I tillegg har dette bidratt til å utvikle en høyteknologisk leverandørindustri, som står meget godt posisjonert til å vinne internasjonale kontrakter. Denne kompetansen gjør Norge til en ledende innenfor utvinning av olje og gass. Jeg har Ugelstad-kulene som nummer to - en unik plattform med mange anvendelser og med mange fremtidige muligheter. På tredje plass vil jeg trekke frem GSM-teknologien - som er høyt verdsatt rent innovasjonsmessig og teknologisk, men den har ikke gitt klar kommersiell suksess for industrien i Norge.

Per A. Foss, sjef i Patentstyret

— Når det gjelder grad av nyskaping skiller flerfaseteknologien og Ugelstad-kulene seg ut. Begge to løser problemer som lenge hadde vært kjent, som mange hadde arbeidet med, men ikke løst. Når det gjelder kommersiell betydning skiller flerfaseteknologien seg ut. Den har gjort det mulig å senke produksjonskostnadene for olje dramatisk og også å åpne for oljefelt, som ellers ikke ville være drivverdige. Når det gjelder nytteverdi skiller GSM-teknologien seg klart ut, mens X-BOW og Salma-laksen begge markerer seg som sterke merkevarer som skiller seg ut fra konkurrentene. Etter en totalvurdering vil jeg trekke frem flerfaseteknologien og GSM-teknologien som vinnerkandidater. Begge er svært viktig for samfunnet både i Norge og internasjonalt.

Les også

  1. GSM-radio-teknologisuverenleservinner

  2. Forskning i et rikt land