Departementet ber tilsynet å sjekke hva gigantene betaler for maten
Konkurransetilsynet sitter på avtalene som kan belyse hvor store forskjeller det er i innkjøpsbetingelser mellom de tre kjedene. Nå har departementet bedt dem om å benytte seg av denne innsikten for å finne svar på om det er prisforskjeller.
Hvor mye mindre betaler Norgesgruppens Kiwi-kjede for Grandiosaen enn det Coop og Rema må betale for den samme pizzaen?
Dette er det store spørsmålet i diskusjonen om hvorfor matprisene i Norge er så høye og om konkurransen virker, og det fikk politikerne til å be regjeringen om å utrede spørsmålet om det er på tide med et forbud mot prisdiskriminering fra dominerende aktører.
Nå har Næringsdepartementet i et brev Aftenposten har fått innsyn i, bedt Konkurransetilsynet ta tak i innkjøpsbetingelsene og se om det er forskjeller i innkjøpsbetingelsene, slik blant annet Rema, Coop og Kolonial.no hevder.
Aldri sjekket
Frem til 2016 hentet tilsynet inn avtalene mellom de 20 største leverandørene og kjedene. Som Aftenposten skrev i vår, har tilsynet aldri benyttet seg av denne informasjonen for å sjekke prisene eller konkurransesituasjonen.
Etter at Aftenposten skrev om muligheten nå i vår, har departementet bedt Konkurransetilsynet analysere avtalene og se om de kan finne svaret på om de store leverandørene, som eksempelvis Ringnes, Orkla, Tine eller Nortura, forskjellsbehandler kjedene og på den måten gjør det vanskelig for Coop, Rema og Kolonial.no å konkurrere mot Norgesgruppens Kiwi.
Hvor mye høyere eller lavere?
Helt konkret skal Konkurransetilsynet innhente informasjon om innkjøpsbetingelser for hver av dagligvarekjedene, samt kundespesifikke driftsmarginer fra de utvalgte leverandørene.
Etter at departementet ba om utredningen, har tilsynet kommet tilbake med en plan. Her heter det at denne analysen vil kunne vise hvor mye høyere eller lavere innkjøpspriser én dagligvarekjede har sammenlignet med en annen for de undersøkte produktene. «Resultatene vil også gi innblikk i forskjeller mellom de undersøkte leverandørene mht. prisforskjeller til kundene», skriver tilsynet i brevet.
Oppgavene tilsynet har fått av departementet er i utgangspunktet fire elementer:
- Analyse av konkurranseforholdene i dagligvarebransjen
- Lov om god handelsskikk
- Utredning av forbud mot prisdiskriminering fra dominerende aktører
- Forhold knyttet til distribusjon
Tilsynet skriver i brevet at de anbefaler at flere av spørsmålene utredes eksternt, selv om tilsynet tar på seg flere av oppgavene.
- Les også: Du må betale mer for den dyreste kyllingfileten – slik at den billigste kan bli enda billigere.
Kolonial.no startet diskusjonen om prisdiskriminering allerede i høst, da de hevdet at de betaler opp til 20 prosent mer for maten de kjøper av leverandørene, enn Norgesgruppen gjør. Dermed er det vanskelig å konkurrere med Norgesgruppens kjede Kiwi.
Det var først i vår diskusjonen ble virkelig intens, etter at både Høyre og Arbeiderpartiet lanserte et forslag om å utrede prisdiskriminering fra dominerende aktører i dagligvarebransjen. Tanken er at de største leverandørene ikke får lov til å selge de viktigste varene sine til ulik pris.
Den som kjøper mest, får lavest pris
Slik det er i dag, har det vært et velkjent argument i bransjen at den som kjøper flest varer, får den laveste prisen. Siden Norgesgruppen i dag har 43 prosent markedsandel, og Rema har 23, har antagelsen vært at innkjøpsbetingelsene Norgesgruppen har er betydelig bedre enn det Rema har mulighet til å oppnå.
Siden innkjøpsbetingelsene er hemmelige, også på grunn av Konkurranseloven, er det ingen som har kunnet bevise at det finnes en forskjell.
Da spørsmålet kom opp, ble diskusjonen likevel så opphetet at det endte med at Høyrepolitiker Peter Frølich anklaget Norgesgruppen for å feilinformere Stortingspolitikere da politikerne skulle avgjøre om de skulle be Regjeringen utrede spørsmålet.
Flere stortingspolitikere mottok i denne perioden en rapport fra Norgesgruppen som Frølich mener desinformerer og er ment for å stoppe diskusjonen om matmakt. Rapporten slår fast at « ... en regulering mest sannsynlig vil skade forbrukerne.». Siden rapporten var generell, og ikke så på spørsmålet om hvordan lik pris på lik vare virket for dominerende aktører, mente politikeren at Norgesgruppen skremmer både leverandører og politikere til å tro at prisene vil øke.
Norgesgruppen sa at de ønsket å bringe motargumenter på banen og bidra til å belyse saken fra alle sider.
Vanskelig å konkludere
Tilsynet skriver også i sitt brev at det innenfor de gitte rammene ikke er anledning til å gjennomføre analyser som gjør det mulig å trekke generelle konklusjoner om innkjøpsprisene i det norske dagligvaremarkedet. Imidlertid vil det gi et godt grunnlag for utforming av en mer omfattende studie.
De kommer heller ikke til å ta for seg kjedenes egne merkevarer, men se på leverandørenes nettopris, det vil si listeprisen fratrukket alle rabatter som bonuser, faste betalinger, felles markedsføring osv. Fristen er 1. oktober, men tilsynet vil være i løpende kontakt med departementet.
