«Improving the state of the world».

Det ambisiøse målet er en del av logoen til World Economic Forum (WEF). Det står også på «president» Børge Brendes visittkort.

– Er dere stormannsgale?

– Det er bra å ha ambisjoner, og jeg tror vi kan gjøre en forskjell, svarer den ganske ferske sjefen for WEF.

I løpet av en helg i november i fjor gikk Brende fra å være norsk utenriksminister (H) til å bli sjef for WEFs rundt 700 ansatte. Han har rykket opp i toppen i gruppen «nordmenn med karriere i utlandet».

Dressen er fortsatt meget mørk.

Samler toppene i Davos

WEF er mest kjent for Davos-konferansen i januar hvert år. Mellom snøfonnene samles det meste av klodens viktigste mennesker. I år var 70 statsledere innom.

– Jeg tror det er realistisk at WEF kan bidra til å gjøre verden bedre. Uten å ha privat sektor med på laget vil verden for eksempel ikke nå FNs mål om å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030, sier Brende.

WEFs hovedkvarter ligger i de myke åsene rett utenfor Genève. Gjennom store gulv-til-tak-vinduer er det utsikt over Genèvesjøen til FN-bygningene.

Brende liker landskapet. Hans fjellglade foreldre oppkalte ham etter Børgefjell.

Mye som ikke blir bedre

Men stilt overfor handelskrig, Trump, Putin, Brexit, Iran, partier på ytre høyre, gjeldsoppbygging og EU-splittelse er det ikke vanskelig å peke på mørke skyer.

– Den politiske situasjonen er mer krevende enn på flere tiår. I tillegg står verden overfor store teknologiske endringer og utfordringer på grunn av kunstig intelligens, roboter, droner og tingenes internett, sier han.

Brende knytter de to utviklingslinjene sammen:

– I vår nære historie har innflytelse vært knyttet til militær styrke. I fremtiden tror jeg makt og innflytelse heller vil avhenge av evnen til å mestre den teknologiske revolusjonen, sier han.

WEF har opprettet et senter med 50 eksperter i San Francisco for å kunne spille en rolle i den teknologiske revolusjonen.

Brende og WEF vil lage «kjøreregler» for teknologien.

– Kunstig intelligens er bra, men det kan også være veldig negativt hvis det misbrukes, sier han.

WEF-sjefen Børge Brende frykter at president Donald Trump fyrer for hardt i den amerikanske økonomien.
Jan Tomas Espedal

Ser farene ved økt USA-rente

Og som alltid er den besværlige verdensøkonomien bakteppet for det meste som skjer. Brende tar først opp USA, hvor president Donald Trump kjører hardt i den økonomiske politikken.

– De store skattelettelsene og økende budsjettunderskudd gir fare for overoppheting og prispress i USA. Dette kan i sin tur føre til ekstra renteøkninger fra sentralbanken, sier Brende.

Når de amerikanske rentene går opp, flytter den flyktige, globale kapitalen dit for å få god avkastning.

– Når mye kapital flytter på seg kan det skape ustabilitet og uro i verdensøkonomien. Høy rente drevet opp av store amerikanske budsjettunderskudd vil spre seg til andre land og regioner. Dyrere lån vil bremse oppgangen i land som desperat trenger bedre tider og flere jobber, sier han.

LES OGSÅ:

Vil reparere taket

Brende forbereder seg på den neste økonomiske nedturen.

– Ingen oppgang har vart i det uendelige. Derfor gjelder det å reparere taket nå i gode tider, sier han.

Han gjør reparasjonene mer konkret:

  • USA må strekke oppgangen lengst mulig, men uten å hive på mer kull gjennom økt offentlig underskudd.
  • EU-landene må etterleve retningslinjene for den økonomiske politikken ved å få kontroll på de offentlige underskuddene.
  • De fremvoksende økonomiene i Asia og Latin-Amerika må dempe veksten i den private gjelden. Høy gjeld er farlig hvis dårlige tider kommer.

Handelskrigen starter

Amerikansk toll og mottiltak i andre land og regioner preger overskriftene og er noe nytt. Brende synes merkelappene «Made in USA» og «Made in Norway» gir mindre mening enn før.

– Det er en gammeldags tilnærming til industri. Biler produsert i USA kan bestå av 70 prosent deler laget i andre land. Toll vil derfor ramme landenes egne arbeidsplasser.

Smått blir stort i Norge

I et drøyt halvår har Brende fulgt med på norsk politikk fra utlandet:

– Det er en tendens til at små saker blir store, og at viktige saker blir små, sier han.

– Savner du norsk politikk?

– Jeg tok et gjennomtenkt valg. Jeg følte jeg hadde oppnådd det jeg hadde satt meg fore som utenriksminister, sier han.

Men det er noe ved den nye jobben som er bedre.

– Det er sjeldnere å våkne opp med journalister og TV-kameraer i hagen, sier han.

LES VIDERE OM NORGE SOM ET ANNERLEDES LAND:

Professor Knut Haanæs skal lede WEFs program for lederutvikling.
Jan Tomas Espedal.

Skal utdanne ledere

Brende er ikke den eneste nordmannen i toppen av WEF. Tidlig i juni ble professor Knut Haanæs utnevnt til leder for WEFs nye Global Leadership Institute. Instituttet skal videreføre WEFs eksisterende tre-års program for lederutvikling.

Han er nå professor ved IMD Business School i Sveits.

– Vi skal ikke være en ny lederskole, men en plattform i midten der vi kan plukke det beste fra universiteter og selskaper verden rundt, sier han.

Programmet tar hvert år opp rundt 25 deltagere blant 6000 søknader.

– Min visjon er at instituttet skal blir et sted for å utvikle og praktisere nye ideer i en digital verden. Praktisk forskjell er viktig, sier han.

Haanæs synes Norge har utstyrt ham med «en god bagasje».

– Vi er flinkt til å omfavne nye ideer, vi er opptatt av bærekraft og vi er opptatt av likestilling. Tillitsnivået er høyt og vi er flinke til å samarbeide.