Økonomi

Styrte milliardprosjekt for staten - ble toppsjef hos leverandøren

Prosjektdirektøren for Nødnett hadde ansvaret for statens største IKT-prosjekt noensinne. Nå har han blitt toppsjef for leverandøren som fikk milliardkontrakten med staten.

I ni år jobbet Dagfinn Sjøvik i ledelsen i Direktoratet for nødkommunikasjon (bildet), som en av statens viktigste medarbeidere i Nødnett-prosjektet til rundt seks milliarder kroner. Nå blir han toppsjef for leverandøren som fikk kontrakten.
  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Siden 2007 har Dagfinn Sjøvik vært en av statens nøkkelpersoner i det omdiskuterte nødnettprosjektet.

Utbyggingen av et nytt nasjonalt sambandssystem for nødetatene har en kostnadsramme på seks milliarder kroner og er den største statlige IKT-investeringen noensinne.

Som prosjektdirektør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har Sjøvik hatt ansvar for å følge opp utbyggingen og leverandøren Motorola Solutions, som det ifølge DNK har vært et «tett og gjensidig forpliktende samarbeid» med.

Dagfinn Sjøvik fotografert da han var en del av ledergruppen i DNK.

Da utbyggingen var ferdig i fjor, fikk han i en ny lederolle i direktoratet ansvaret for å følge opp driften og forvaltningen av systemet.

Fikk tilbud, søkte ikke

Det er også Motorola Solutions som har det daglige driftsansvaret, gjennom en kontrakt som løper frem til 2026. Kontrakten mellom Motorola og staten har en total verdi på rundt fire milliarder kroner.

I april sa Sjøvik opp lederstillingen i direktoratet. Årsaken var at han hadde fått tilbud å bli toppsjef for Motorola Solutions Norge, selskapet han i årevis hadde pleiet tett kontakt med som statens representant. Han startet i den nye stillingen, som ikke var utlyst, i juli.

– Hva var årsaken til at du sluttet?

– Jeg har jobbet med Nødnett i mange år, og dette er noe som ligger mitt hjerte nært. Jeg har vært i DNK i ni år og jobbet lenge med Tetra-teknologien (den tekniske løsningen, red.anm.), og mener jeg kan bidra til økt beredskap ved å videreføre dette engasjementet på leverandørsiden, sier Sjøvik.

Jusprofessor: Bidrar til å redusere tilliten til offentlig forvaltning

Aftenposten har fått innsyn i dokumentene knyttet til Sjøviks overgang fra direktoratet til leverandøren, og har forelagt disse for Inge Lorange Backer, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.

Backer har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har vurdert hvordan staten skal ivareta sine interesser når sentrale medarbeidere går over til privat sektor. Han mener denne saken er problematisk.

– Dette er en type overgang som vi gjerne skulle vært foruten – det er denne type sidebytter som bidrar til å redusere tilliten til offentlig forvaltning, sier Backer.

– Er det ikke rett og rimelig at folk skal ha frihet til å bytte arbeidsplass?

– Det er et reelt argument, men det er et dilemma her. På den ene siden er det i samfunnets og den enkelte arbeidstakers interesse med mobilitet i arbeidsmarkedet. Samtidig på det rene at det kan bringe frem noen alvorlige spørsmål ved tilliten til offentlig forvaltning, og i verste fall gi grobunn for korrupsjon. Uten restriksjoner kan det legges til rette for at man kan la seg kjøpe til bedre avlønte stillinger i privat sektor, og det er ikke tillitvekkende, sier han.

Inge Lorange Backer, som er professor emiritus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.

– I dette tilfellet, hvis man kjenner vurderingene på motpartens side, kan Motorola Solutions stå sterkere i en eventuell senere forhandling rundt kontrakten eller drift av Nødnett, sier Backer.

Direktoratet kommenterer overgangen slik:

– Det er et tap for DNK at Sjøvik har sluttet hos oss, men samtidig er Nødnett nå bygget i hele landet, og det er naturlig at sentrale personer i utbyggingsprosjektet søker nye utfordringer. I tillegg er DNKs videre rolle uavklart. I et lengre perspektiv mener vi det er positivt at Nødnett-kompetansen Sjøvik har ikke forsvinner, men tilføres Motorola Solutions som jo drifter nettet de neste ti årene, skriver informasjonssjef Gunnel Helmers i en epost.

Tjener stort på statlig milliardkontrakt

Nødnettprosjektet er den sentrale årsaken til at Motorola Solutions har hatt en kraftig vekst i Norge.

Etter at selskapet sikret seg nødnettkontrakten i 2012 – uten å ha deltatt i en anbudsprosess – har selskapets resultat før skatt økt fra 1,5 millioner kroner i 2010 til nærmere 55 millioner kroner i 2014, viser regnskapstallene.

  • BAKGRUNN:
  • Nødnett-kontrakten kan være ulovlig overført
  • Friskmelder overføring av nødnettkontrakt

Sjøvik bekrefter at Motorola Solutions i liten grad jobber med andre prosjekter.

– Nødnett er det overskyggende – det er noen mindre prosjekter, som sambandssystemet på Gardermoen, men ellers er det Nødnett som er det sentrale, sier han.

– Det gjør problemet større. Hadde Motorola hatt en omfattende virksomhet i Norge utover nødnettprosjektet, kunne Sjøvik brukt tid på andre deler av virksomheten. Men nå blir det veldig fort koblet opp mot DNK, sier Backer.

Motorolas inntektsøkning har også vært positiv for lønnsnivået til selskapets leder. Den tidligere toppsjefens lønnsnivå økte fra 1,9 millioner i 2012 til nærmere 3,1 millioner i 2014.

Samme år var lå lønnsnivået for ledergruppen i DNK på rundt én million kroner. Sjøvik ønsker ikke å svare på spørsmål om sine nye lønnsbetingelser.

– Følger pålegg som er besluttet

Han understreker like fullt at han er trygg på at Motorola Solutions ikke får en urettmessig fordel med ham som toppsjef.

– Ja, det er jeg. Jeg følger de pålegg som er besluttet og trakk meg også ut av flere aktiviteter i DNK før jeg gikk over til Motorola Solutions.

– Forstår du at en slik overgang kan oppfattes som problematisk?

– Folk skifter jobber, noen ganger fra leverandørsiden til staten og andre ganger omvendt. Slike prosesser skal tåle dagens lys, og jeg ingen problemer med å svare på spørsmål knyttet til min overgang.

Hvordan virker Nødnett? Se direktoratets egen presentasjon (saken fortsetter under videoen):

Mener det er «uheldig» at tiltakene ikke er strengere

Sjøvik er i lagt saksforbud rundt «sluttforhandlingene av nødnettkontrakten», men denne gjelder maksimalt seks måneder etter tiltredelsen i juli i år.

Beslutningen om at Sjøvik skulle ilegges saksforbud i seks måneder er tatt av Sjøviks tidligere kolleger i Direktoratet for nødkommunikasjon.

Jusprofessor Backer mener dette ikke er godt nok, og at man skulle brukt de strengeste virkemidlene loven åpner for.

– Et så klart sidebytte som dette, taler etter min mening for at Sjøvik burde ha vært ilagt maksimum karantenetid – seks måneder, og et saksforbud i ytterligere seks måneder. Det er uheldig at man har begrenset det til seks måneder, også om sluttforhandlingene ikke er fullført da.

Informasjonssjef Gunnel Helmers i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) sier at det ble gjort en grundig vurdering av forholdene rundt den tidligere prosjektdirektørens jobbytte.

Direktoratet opplyser at denne problemstillingen «ble vurdert grundig».

– Sjøvik hadde ikke klausul om karantenetid i sin arbeidsavtale med DNK, noe som ikke er unormal praksis i staten. Med bakgrunn i dette ble det vurdert at det måtte fremlegges tungtveiende grunner for å ilegge Sjøvik de sterkeste sanksjonene. Vi konkluderte med å ilegge Sjøvik saksforbud som hindrer ham i å delta i sluttforhandlingene som skal være avsluttet før nyttår. Han ble umiddelbart fritatt fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden, det vil si at Sjøvik hverken hadde tilgang til DNKs lokaler eller informasjonssystemer fra oppsigelsestidspunktet, skriver Helmers.

– Yrkesforbud er problematisk

Jusprofessor Karl Søvig ved Universitetet i Bergen har også offentlig rett som sitt fagfelt.

– Jeg skjønner godt at det stilles spørsmål rundt slike overganger. Så blir det også et spørsmål om man har fulgt boken og utnyttet hele potensialet i regelverket. Men det er krevende å komme opp med et botemiddel mot disse problemstillingene.

– I praksis er det vanskelig å unngå at folk bytter side, med mindre man skal ilegge dem i et yrkesforbud, og det synes jeg er problematisk. Vi kan ikke ha en modell hvor folk forpliktes til å være statsansatte resten av livet, sier han.

Les mer om

  1. Nødnett