— Norsk laks har prima kvalitet, og det gir meget godt salg, sier Mike Delgado. Han er en av «laksesjefene» i den amerikanske varehusgiganten, Costco.

I kjøledisken hans ligger stabel på stabel med norske fileter og bare venter på dagens storinnrykk av sultne kunder som skal meske seg med sushi, eller kanskje en norskbasert laksemiddag.

Alle pakkene er forsynt med en etikett som er veldig synlig: den forteller at laksen er produsert uten antibiotika.

Tre ganger i uken kommer tungt lastede trailere med nye forsyninger til denne Costco-avdelingen i Los Angeles. Den ligger bare et steinkast fra Santa Monica Beach, og er blant de aller største utsalgene Costco har.

LES OGSÅ:

Vil ikke ha medisinert laks

Nøkkelen til at den norskproduserte laksen finner veien til middagsbordene og restaurantmenyene i USA er opplysningen med den lille, men tydelige etiketten på pakkene.

Det er et agn californiere og alle sunnhetsfrelste og klimabevisste amerikanere biter på. De vil ha mat som både er helsefremmende og miljøriktig produsert.

De vil ha fisk som ikke har vært fôret med medisiner. Da er det tydeligvis lettere å lukke øynene for det faktum at sjømaten er blitt fraktet halve jorden rundt i buken på et fly før den havner i butikkens laksedisk.

LES OGSÅ:

Mange, men kresne, kunder

— Vi selger masse, 20 tonn i uken bare i dette varehuset, forteller Delgado.

Bill Mardon er ansvarlig for innkjøp av sjømat til hele den gigantiske kjeden, og innrømmer at de har fått kritikk fordi den norske laksen er noen hakk dyrere enn butikkenes tidligere laks.

Laksen er utstyrt med etikett som sier at den er produsert uten bruk av antibiotika.
Knut-Erik Mikalsen

— Men våre kunder har sterk appetitt for kvalitet og har høyere gjennomsnittsinntekt enn befolkningen for øvrig, og godtar prisen fordi dette er fisk som er oppdrettet uten bruk av antibiotika, sier Mardon.Han er imidlertid klar på at den gunstige prisen Costco oppnår nå som kronen er svak i forhold til dollar, gjør at kjeden kan fortsette å øke sine innkjøp.

Costco – verdens tredje største varehuskjede og som baserer seg på medlemshandel – er blitt en viktig brikke for nysatsingen på norsk sjømateksport til det nordamerikanske kontinent. Men det er slett ikke bare private husholdninger som handler sin laks her, også restauranthusene er store kunder.

LES OGSÅ:

Amerikanerne opphevet straff

Nå er lakseeksporten til USA, som har er verdi på 2,5 milliarder kroner, bare en tredjedel av verdien av fersk laks som sendes østover og til Asia. I volum snakker vi om en eksportøkning til USA på 130 prosent fra årene 2012 til og med 2015.

Før det var det ikke så mye norsk laks her, amerikanerne dekket stort sett sitt behov med fisk fra Chile og Canada, og de var også billigere enn den norske er i dag.

Så hva har skjedd?

Medvinden for den norske laksen kom for alvor da amerikanerne i 2012 opphevet straffetollen mot norsk laks. Den hadde i praksis stanset all norsk eksport av hel laks til det enorme kontinentet i 20 år.

LES OGSÅ:

Som å slå på en bryter

Da forbudet falt, var det som å slå på en bryter – eksporten av norsk laksefilet spratt i været.

Fra 16.000 tonn til i fjor 37.600 tonn. Og holder kronen seg svak og chilenerne ikke får ryddet opp i laksesykdommen, er det ingenting som tilsier at kurven ikke skal fortsette oppover.

OPT_1904laks_doc6pchndlersno643ed0d_doc6peh9jb6pxiyor8p8r3-fnYz05Yccr.jpg
Anne Gjertsen

Målt i verdi er økningen enda større, 190 prosent. Det betyr bare én ting: De norske produsentene får bedre betalt for produktet sitt.Faktisk har den norske lakseeksporten til USA har vokst så raskt og kraftig at den tidvis er blitt begrenset av mangel på fraktkapasitet på flyene fra Europa mot USA.

Mangel på flykapasitet

— Vi har opplevd at det simpelthen ikke har vært mange nok lasterom å putte den norske laksen i, selv om eksportørene gjerne omlaster både til London, Frankfurt og Amsterdam når kapasitet på flyene fra Skandinavia ikke er stor nok, forteller direktør for Norges sjømatråd i USA, Egil Ove Sundheim.

Det skjedde flere ting:

Den dominerende aktøren, Chile, mistet salg på grunn av sykdomsangrep som gjorde det nødvendig med hard medisinering av laksen.

Så falt oljeprisen som en stein, kronen svekket seg og gjorde norsk laks mye billigere for amerikanske forbrukere.

Veksten i amerikansk økonomi har skutt fart, og ført til en generell forbruksvekst i husholdningene.

LES OGSÅ:

Brukte mye på markedsføring

I denne situasjonen har Norge pumpet inn flere titalls millioner kroner i markedsføring av sunn, norsk laks:

Norsk laks på restaurantmeny.
Knut-Erik Mikalsen

— Ja, stadig flere amerikanere er opptatt av at maten de kjøper skal være helsefremmende og produsert uten bruk av hormoner og antibiotika. Det hjelper også godt på at amerikanere kjenner godt til varemerket «Norwegian salmon». Det ser man tydelig både i butikkenes fiskedisker og på restaurantmenyene. For amerikanerne er dette synonymt med mat som kommer fra ren og kald sjø og er helsemessig riktig å spise. Problemene vi har hatt med lakselus er ikke et tema, sier Sundheim.Han er overbevist om at den norske laksen har store muligheter for å vinne en enda større markedsandel i USA.

LES OGSÅ:

Mattilsynet kritiserer laksenæringen

Seniorforsker Bjørn Tore Lunestad ved Nasjonalt institutt for ernærings— og sjømatforskning (NIFES) følger norsk sjømatproduksjon tett.

-I 1987 blei det brukt nesten 49 tonn antibiotika til produksjon av rundt 55 tusen tonn fisk. I 2014 ble det brukt 0,5 tonn antibiotika til produksjon av rundt 1,3 millioner tonn fisk, forteller han.

Årsaken til den kraftige reduksjonen mener Lunestad er bruken av effektive vaksiner mot de fleste bakterieinfeksjoner.

Likevel kritiseres laksenæringen av Mattilsynet og mener at fiskehelsen og fiskevelferden er blitt dårligere Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant forholdene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge tilsynets årsrapport for 2015.

Der står det blant annet at beredskapen i næringen fremdeles er for dårlig og ikke tilpasset utfordringene med lakselus, samt at mengden legemidler mot lakselus har økt som følge av økt resistens mot medikamenter.