Telenor avviser anklagene: – Ikke noen bevisst strategi fra vår side
Telenor hadde «klare intensjoner om å stoppe» utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge, mener Konkurransetilsynet og skriver ut gigantbot. – Ingen bevisst strategi, svarer Telenor-sjef Berit Svendsen som sannsynligvis anker.
Torsdag morgen ble det kjent at Telenor får en bot på 788 millioner kroner fra Konkurransetilsynet. Det er den høyeste boten fra tilsynet noensinne, og tilsvarer 11 prosent av Telenor Norges årlige resultat før skatt.
Tilsynet mener at Telenor misbrukte sin dominerende posisjon til å hindre utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge. Dette ville gitt norske mobilkunder lavere priser og bedre tjenester, mener tilsynet.
Sentralt i saken står en avtale fra 2010 og selskapet Network Norway, som ble en del av Tele2 i 2013.
Network Norway (NwN) skulle utfordre Telenor og Netcom, som hadde hvert sitt mobilnett i Norge.
I 2010 hadde utbyggingen kommet til cirka 20 prosent av landet, og NwN leide mobilnett av Telenor for de resterende delene av landet. I 2010 ble avtalen endret. Prisen på trafikk ble satt ned, mens prisen på antall tilkoblede SIM-kort ble satt opp.
Omtalt i internt Telenor-dokument
Effekten av den nye avtalen ble omtalt slik i et internt Telenor-dokument, som tilsynet presenterte torsdag morgen:
«Ved å inngå avtalen nå, i forkant av investeringsbeslutningene knyttet til omfanget av Mobile Norway (utbyggingsselskapet til Network Norway, red.anm.) sin dekning, vil vi insentivere en lavere utbyggingsgrad og et langsiktig høyere roamingvolum enn det som ellers ville kunne blitt oppnådd. Trolig vil Network Norway med denne avtalen neppe bygge en dekning som overskrider 40%-50%.»
I etterkant av at avtalen ble inngått fremkommer dette i et annet internt dokument:
«Siden vi allerede har en avtale med NwN som effektivt begrenser incentivene til videre utbygging, er det ikke ønskelig å inngå avtale med Tele2 som gir dem vesentlig sterkere utbyggingsincentiver.»
Dette mener tilsynet er bevis for at «Telenor hadde klare intensjoner om å stoppe utbyggingen til Network Norway».
– De trodde at ved å gjøre denne endringen i avtalen, ville utbyggingen stoppe på 40–50 prosent av mobildekningen her i landet. Hadde de lykkes, ville vi alle følt det på kroppen både når det gjelder pris og kvalitet, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet.
Det tredje mobilnettet i Norge ble senere overtatt av Ice og omfatter nå omtrent 80 prosent av landet.
– Telenor lyktes altså ikke med det de prøvde på, sier Nese.
Telenor: Det var NwN som ba om dette
Vedtaket fra tilsynet kan klages inn for Konkurranseklagenemnda og senere til domstolene. Fristen for å klage er seks måneder. Mye tyder på at Telenor vil påklage vedtaket. Berit Svendsen, som er sjef for Telenor Norge, er uenig i tilsynets vedtak og sier at avtalen var et resultat av forhandlinger og var ønsket av Network Norway.
– Dette var ikke noen bevisst strategi fra vår side. De kunne valgt andre leverandører, sier hun.
– Så Telenor tok ikke initiativ til avtalen i 2010?
– I slike situasjoner setter vi oss ned med kunden, vi må lytte til dem og gjøre det kundene ønsker. Det var stor konkurranse i markedet allerede den gangen, og det var ingen selvfølge at de skulle velge oss. Vi la opp prisstrukturen de ba om, og vi vant kunden. Det var vi veldig fornøyd med, sier Svendsen.
– Men utbyggingen av det tredje mobilnettet var del av vurderingen fra Telenors side?
– Det ble laget noen scenarioer, og vi ønsket å få kunden inn på vårt nett. Det var en del av vurderingene før avtalen ble inngått. Vi gjør alltid sånne vurderinger om hvordan vi skal vinne markedet.
- Les hva vi skrev om saken i 2016: Syv punkter for å forstå hvorfor Telenor kan få et milliardgebyr
– Skal vinne fordi vi er best
– Var det en positiv bieffekt for Telenor at dette ville begrense utbyggingen?
– Vi trenger nå litt tid til å gjennomgå dokumentene fra tilsynet for å se om vedtaket er likt varselet vi fikk i 2016. Nå skal vi gjøre en vurdering med våre eksperter og advokater, og vi regner med å anke avgjørelsen. Men dette var ingen bevisst strategi fra vår side. Vår strategi er å være attraktiv for alle kundene, og vinne fordi vi er best. Det har vi holdt på med siden konkurransen i telemarkedet ble innført på 1990-tallet, sier Svendsen.
Svendsen presiserer at omtrent hele grossistmarkedet, altså aktører som selger mobilabonnement uten å ha eget mobilnett, nå er over på Telias hender.
– Dette er historiske forhold, og tilsynet har brukt fem og et halvt år på å komme frem til et vedtak.
Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier 54,5 prosent av Telenor, men ønsker ikke å svare på spørsmål om hvordan det stiller seg til vedtaket om misbruk av dominerende stilling.
«Konkurransetilsynet håndhever loven og er politisk uavhengig. Det er ikke naturlig for NFD å kommentere Telenor-saken,» skriver departementets kommunikasjonsavdeling i en e-post til Aftenposten.
Brussel vurderer milliardbot
Parallelt med Konkurransetilsynets etterforskning av Telenor, kjører EØS’ overvåkingsorgan ESA en egen sak mot Telenor. ESA konkluderte i 2016 foreløpig med at Telenor hadde brutt konkurransereglene.
Konkurransedirektør Gjermund Mathisen i EØS’ overvåkingsorgan ESA sa til Aftenposten 20. mai i år at de fortsatt jobber med saken.
– Det kommer sikkert til å ta litt tid til før vi kommer med en endelig konklusjon, sier han.
ESA kan ilegge selskaper inntil 10 prosent av global omsetning i bot. Dermed kan en eventuell Telenor-bot komme opp i milliardklassen.
