Hva gikk egentlig galt da Telenor kjøpte seg inn i Vimpelcom?

Vimpelcom har gitt Telenor hodepine i en årrekke. Her er 6 ting som gikk galt med millioninvesteringen, og en oversikt over de viktigste aktørene i saken.

Etterforskere anslår at mobiloperatøren Vimpelcom har tjent 1,7 milliarder norske kroner som følge av ulovlige bestikkelser i Usbekistan.

Saken har gitt Telenor, som kontrollerer 43 prosent av stemmene, hodepine i en årrekke.

Her er 6 ting som gikk galt med Telenors millioninvestering i den internasjonale mobiloperatøren, samt en oversikt over aktørene i saken:

1. Forsikret staten om at de var ryddige

Både Vimpelcom og TeliaSonera fikk tilgang til mobilmarkedet i Usbekistan i 2007. Begge to valgte selskapet Takilant som sin lokale partner.

I 2012 avslørte de svenske gravejournalistene Fredrik Laurin, Sven Bergman og Joachim Dyfvermark fra Sveriges Television at Takilant er et postboksselskap på Gibraltar som eies av Gayane Avkayan. Hun har tette bånd til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova .

Journalistene avdekket også at TeliaSonera hadde betalt 2,1 milliarder kroner til Takilant for telelisensene i landet. Toppledelsen i TeliaSonera måtte gå som følge av avsløringene. Ettersom Telenor-eide Vimpelcom også hadde lisenser i Usbekistan, ba daværende næringsminister Trond Giske om forsikringer fra Telenor om at deres forretninger i landet var helt annerledes enn TeliaSoneras. Det fikk han.

Så, i fjor høst, kom avsløringen som viste at Vimpelcom trolig har operert på samme måte:

Klassekampen publiserte dokumenter som antydet at Vimpelcom i 2007 og 2011 overførte 600 millioner kroner til Takilant – som altså var kontrollert presidentdatteren Varimova. Pengene kom fra kjøp av telelisenser i 2007 og 2011, og som fortjeneste fra en partnerskapsavtale inngått i 2007.

Dokumentasjonen av overføringene var en kontoutskrift fra den nå nedlagte Parex Bank i Latvia. Det er samme bankforbindelse som TeliaSonera i sin tid benyttet. Ifølge nederlandske påtalemyndigheter har både Vimpelcom og TeliaSonera brukt datterselskaper, som de først har solgt deler av til Takilant og så kjøpt tilbake langt dyrere for å skjule overføringer.

Få Vimpelcom-saken forklart på tre minutter:

Les også

En diktatordatter i husarrest. Internasjonal etterforskning. Hundrevis av millioner kroner. Telenor-topper i politiavhør

2. Telenor-topper godkjente overføringene

Telenor kunne ha sluppet billigere unna i denne saken, hadde det ikke vært for at minst seks personer i Telenors toppledelse har godkjent millionoverføringer til postboksselskapet Takilant.

Disse tre Telenor-toppene satt som styremedlemmer i Vimpelcom da lisenskjøpene ble gjennomgått i 2012:

• Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas.
• Konserndirektør i Telenor, Kjell Morten Johnsen.
• Leder for Telenor Russland, Ole Bjørn Sjulstad.
  Disse tre Telenor-toppene satt som styremedlemmer da Vimpelcom inngikk partnerskapsavtale med Takilant i 2007:

• Arve Johansen, visekonsernsjef og leder for Telenor Asia i 2007.
• Henrik Torgersen, konserndirektør og Baksaas rådgiver i 2007.
• Fridtjof Rusten, som den gang satt i ledelsen for Telenor i Ungarn.
  Men Telenor hevdet at de ikke visste hvordan selskapet skaffet seg telelisenser i Usbekistan. Senere kom det frem at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas hadde visst at Vimpelcom kjøpte telelisenser av Takilant i to år før avsløringene.

3. Fortalte ikke om avhør i Økokrim

Nederland og Sveits åpnet etterforskning av Vimpelcom allerede i mars 2014 – åtte måneder før Klassekampen kom med sin avsløring. Også amerikanske finansmyndigheter etterforsker selskapet.

Spørsmålet er om utbetalingene kan dreie seg om bestikkelser for å komme inn på mobiltelefonmarkedet i Usbekistan – og om Telenor kan ha pådratt seg et ansvar for medvirkning til korrupsjon.

Her hjemme ble Telenor-ledelsen kalt inn på teppet til næringsminister Monica Mæland (H), og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas ble avhørt som vitne av Økokrim i forbindelse med deres etterforskning. Senere kunne Aftenposten fortelle at han ikke er den eneste,minst syv Telenor-topper skal være avhørti saken.

Næringsministeren kjente ikke til at Baksaas var avhørt før han selv sa det på pressemøtet den 19. november.

4. Klarte ikke å overbevise kontrollkomiteen

Sentrale stortingspolitikere mente det var utrolig at næringsminister Mæland var uvitendei åtte måneder, og ba henne komme med en skriftlig redegjørelse til kontroll— og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen klarte ikke å komme til bunns i saken under sin behandling. Komiteen ga Telenor kritikk for sin manglende innsats mot korrupsjon i Vimpelcom, men kunne ikke fastslå at det hadde foregått korrupsjon.

En enstemmig kontrollkomité vedtok 3. november å gjennomføre ny høring i saken.

• Også næringsminister Monica Mæland var i hardt vær i forbindelse med korrupsjonsskandalen: 10 spørsmål næringsministeren nektet å svare på.

5. Ville ikke «rane» aksjonærene – nå selger de likevel

Telenor gikk tidlig ut etter avsløringene og sa at de ikke kom til å selge sine aksjer i Vimpelcom.

- Å selge i dag ville være et ran mot Telenors aksjonærer, sa styreleder Svein Aaser i november i fjor.

Selskapet ville stå i stormen, men Telenor var på mange måter låst i sine muligheter til å påvirke driften i Vimpelcom. De satt ikke med majoriteten av aksjene, kunne ikke kjøpe seg opp og ville heller ikke selge. Hovedaksjonær Mikhail Fridman, en russisk oligark, hadde fullstendig kontroll i selskapet.

• Aftenpostens økonomiredaktør, Ola Storeng, skrev en kommentar om dette i fjor: «Telenor sitter fast i klisteret i Vimpelcom så lenge selskapet ikke vil innrømme tap». Les hele kommentaren her.
  Først etter at Baksaas var ferdig som konsernsjef i Telenor ombestemte de seg. Nå vil de selge seg helt ut av selskapet.

Analytikere anslår at Telenor må bokføre et tap på ytterligere syv milliarder kroner for å komme seg ut. Det er en regning Telenor er villige til å ta.

— Telenor vil nå utforske alle muligheter for å gjennomføre et salg avVimpelcom-aksjene», skrev selskapet i en pressemelding.

6. Holdt tilbake informasjon for Stortinget

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holder ny høring om Vimpelcom-saken før jul. Bakgrunnen for den nye høringen er blant annet at Telenors tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas ikke sa alt han visste i forrige høring.

Tema for høringen blir de nye og alvorlige opplysningene som førte til at Svein Aaser ikke lenger hadde statsrådens tillit og måtte trekke seg som styreleder med umiddelbar virkning. Opplysningene ble ikke meddelt komiteen da daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas fortalte sin versjon avVimpelcom-saken under forrige høring. Baksaas vedgikk at han ikke fortalte alt han visste, og at han burde ha gjort det.

De nye opplysningene er strengt hemmelige og ikke kjent for offentligheten.

Fotnote: Denne saken ble først publisert 5. oktober 2015, da Telenor annonserte at de vil selge seg ut av Vimpelcom. Saken er oppdatert for å synliggjøre dagens situasjon.