Økonomi

2016 blir lønnstagernes dårligste år siden 1970

Bare i to år etter krigen har veksten i kjøpekraften vært dårligere enn den blir i år.

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Veksten i kjøpekraften blir i år den dårligste på 46 år.

– Høy prisvekst bidrar til rekordstor nedgang i reallønnen i 2016, sier forsker Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I sine nye prognoser nedjusterer SSB lønnsveksten i år litt, samtidig som anslaget for prisveksten i år blir oppjustert.

Med

  • en antatt vekst i gjennomsnittlig årslønn på 2,2 prosent i år og
  • en antatt prisvekst på 3,6 prosent,
  • ligger det an til at reallønnen synker med 1,4 prosent i år.

Vekst i reallønn er lønnsveksten i løpende kroner fratrukket prisveksten. Prognosene ble lagt frem torsdag.

Les også

SSB tror oljenedturen nærmer seg slutten

Forsker Torbjørn Eika, SSB

Orket ikke bla

Eika har prøvd å finne et år med større nedgang i reallønnen.

– Men jeg orket ikke bla så langt tilbake. Jeg fant likevel ut at dette er det største fallet i reallønnen så lenge jeg har jobbet i SSB, sier han.

Som statistiker har han orden på alle sine år i SSB: Han forteller at han har jobbet 30 år og seks måneder hos statistikkprodusenten.

Ser 150 år tilbake

Andre har samlet tall langt tilbake i bondesamfunnet og inn i unionen med svenskene.

Økonomiprofessor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo har fra ulike kilder konstruert tall for lønninger og priser helt tilbake til 1865.

På grunnlag av Nymoens tall har Aftenposten anslått den årlige veksten i reallønnen hvert år tilbake til 1866.

De viser:

  • Etter krigen er det bare 1970 og 1951 som har hatt større fall i reallønnen enn det ligger an til i år.
  • Årene fra tidlig i 1950-årene og frem til midten av 1970-årene var historisk enestående med høy og relativt stabil vekst i reallønnen. Norge reiste seg etter krigen.
  • Men årene fra rundt 1870 og frem til 1. verdenskrig var også gode, selv om reallønnsveksten varierte mye fra år til år.
  • Årene i og rundt de to verdenskrigene var svært turbulente også når det gjelder lønn og priser.

Svekket krone gir høy prisvekst

Prisveksten i år er preget av at kronen svekket seg mye lenge. Det gjør importen dyrere. Dette viser seg etterhvert ute i butikkene der kundene handler.

– Kronesvekkelsen bidrar fortsatt, men betydningen reduseres, sier Eika. Prisveksten blir vesentlig lavere neste år.

Lønnsveksten i år er først og fremst preget av et moderat lønnsoppgjør i vår. Dårligere tider i industrien har lagt en kraftig demper på lønnsveksten i hele økonomien.

Mange har mistet jobben

I tillegg nevner Eika to andre effekter som drar i hver sin retning:

  • Mange har mistet jobben i oljenæringen. - Her er lønnsnivået svært høyt, sier han. Når mange med lønn langt over gjennomsnittet mister jobben, går gjennomsnittet ned.
  • Utenom oljenæringene er det ofte de med lavest lønn som mister jobben. Det drar i motsatt retning og trekker gjennomsnittet opp i 2016.

Fra neste år regner Eika med mer normale tider. Reallønnen vil stige stadig mer hvert år til 2019. Veksten blir 0,3 prosent neste år og 1 prosent i 2019, spår SSB.

Les også

Nå er prisveksten så høy at lønnen din har krympet i verdi fra i fjor

Nedtur mot slutten

Ellers oppsummerer SSB sitt syn på norsk økonomi under overskriften «To års oljenedtur kan nærme seg slutten».

SSB venter «økende økonomisk vekst og litt lavere arbeidsledighet» til 2019.

Fire drivkrefter ligger bak:

  • redusert fall i oljeinvesteringene
  • høyere vekst i eksporten
  • høyre investeringer i fatlandets næringsliv
  • høyere vekst i forbruket

Dette leder til at ledigheten synker fra 4,7 prosent i år til 4,3 prosent neste år, målt ved SSBs metode. Den inkluderer også ledige som ikke har registrert seg hos Nav.

Nedgangen i ledigheten er på rundt 10.000 personer fra i år til 2019.

Les også

  1. Utvalg avviser lav lønn for å få flyktninger inn i jobb

  2. Lønnsoppgjøret: Én av fem fikk to hundrelapper pr. måned

Gratis å låne penger

SSB venter at Norges Banks styringsrente blir uendret ut 2019. Det blir heller ikke endringer i renten ute i bankene, målt ved renten på rammelån.

Banklån blir gratis og mer enn det hvert år fremover. SSB anslår at realrenten etter skatt blir negativ hvert år til 2019.

I dette rentebegrepet er det gjort fratrekk for at prisveksten hvert år reduserer verdien av lånet og at ubegrenset rentefradrag i nettoinntekten gjør at redusert skatt finansierer rundt en fjerdedel av renteutgiften.

Les mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Økonomi