Økonomi

Laksenæringen tapte mest på Kina-konflikten. Nå håper de på stor opptur

BEIJING / OSLO (Aftenposten): – Dette er en svært gledelig og overraskende melding! sier Sjømatrådets sjef i Kina. NHO tror normaliseringen av forholdet til Kina åpner store muligheter for norske bedrifter.

Norsk Sjømatråd håper norske lakseeksportører kan ta igjen det tapte på det kinesiske markedet nå som forholdet mellom de to landene er normalisert. Marte Christensen, NTB Scanpix

  • Stine Barstad
  • Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

Aksjene til lakseeksportørene Grieg Seafood, Austevoll Seafood, Lerøy Seafood og Marine Harvest steg alle mandag morgen etter at UD meldte om «full normalisering» i forholdet mellom Norge og Kina.

Lakseeksportørene er næringen som har vært hardest rammet av det iskalde forholdet mellom de to landene i kjølvannet av fredsprisutdelingen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010.

Norge hadde i 2010 hele 94 prosent av det totale markedet på 10–15000 tonn laks i Kina. Det kinesiske markedet utgjorde likevel en liten del av den totale lakseeksporten – 1,5 prosent i 2010.

  • Aftenposten har tidligere skrevet at det iskalde forholdet til Kina ikke ga noe Kina-sjokk for norsk økonomi, slik ekspertene fryktet

«Neglisjerbar» norsk lakseeksport

I årene senere har det kinesiske markedet for laks eksplodert, uten at norske eksportører har hatt mulighet til å få den andel det kunne forventes at de ville ta dersom forholdet mellom landene hadde vært normalt.

Sjømatrådets sjef i Kina, Sigmund Bjørgo, opplyser til Aftenposten at Kina nå importerer 70.000 tonn laks årlig.

– Av dette var den norske andelen i fjor bare et par-tre tusen tonn, så å si neglisjerbart, sier han.

Klar for comeback

En del norsk laks er blitt sluset inn i landet via Vietnam og Hongkong, men hvor mye som er kommet denne veien er ikke kjent.

– Nå må vi bare håpe at kinesiske og norske veterinærmyndigheter løser alle problemer og sikrer full norsk markedsadgang snarest, sier fiskeriutsendingen med base i Shanghai.

– Har du tro på at norsk laks nå kan nå gamle høyder på Kinas importstatistikk?

– Det kan nok bli krevende å komme opp i 94 prosent igjen! Vi må huske på at siden 2010 har for eksempel Chile og Skottland overtatt mye av markedet og er godt etablert her. Men det gledelige er at så vel mange forbrukere som restaurantkokker og fiskeimportører er svært bevisst på at det er norsk laks de egentlig vil ha. Så alt kan ligge tilbake for et comeback.

– Skal oppdrettsnæringen hjemme i Norge slippe jubelen løs?

– Det er litt tidlig. Vi må først se at vi igjen får full markedsadgang, sier Sigmund Bjørgo.

Laks laglig til for hugg

Forsker Bjørnar Sverdrup-Thygeson ved NUPI har sett på hvilke effekter fredsprisutdelingen har hatt på handelsforholdet mellom Norge og Kina.

Hans konklusjon var at tildelingen hadde lite å si for norske lommebøker - i alle fall sammenlignet med scenarioene som ble tegnet opp like etter tildelingen.

– Laksenæringen er den som har tatt den største støyten. Den eksporterer symboltunge norske produkter til det kinesiske forbrukermarkedet, og sto laglig til for hugg, sier han.

– I tillegg har turismen tatt noen smeller innimellom, og noen selskaper innen shipping og offshore har slitt noe i det kinesiske markedet, sier han.

Han sier kinesiske investeringer i Norge også har ligget på et lavere nivå enn det man ville vente dersom forholdet mellom de to landene hadde vært normalt.

Han understreker likevel at norsk handel med Kina har økt hvert år siden den kontroversielle fredsprisutdelingen.

Ifølge sjeføkonom Øystein Dørum i NHO har norsk eksport av vanlige varer til Kina økt nesten 12 prosent i året siden fredsprisutdelingen i 2010. Veksten er nesten tre ganger så høy som i norsk eksport generelt.

Importen fra Kina til Norge har økt 10,5 prosent i året siden 2010, mens importen generelt har økt 5,7 prosent.

– Dette er bra

– Det er naturlig at handelen med Kina har vokst raskere enn handelen med andre land, siden Kina har vokst mye raskere enn våre tradisjonelle handelspartnere. Men dette sier ingen ting om hvordan tallene hadde sett ut dersom forholdet hadde vært bedre. Særlig på sjømat er det grunn til å tro at tallene hadde sett bedre ut, sier Dørum.

Dørum sier normaliseringen av forholdet innebærer store muligheter særlig for norske lakseeksportører, som i 2010 sto klare til å trappe opp eksporten til Kinas raskt voksende marked.

– Norge eksporterte mer fisk til Kina i 2010 enn i fjor. Markedet for norsk laks har ikke vært helt stengt, men veksten stoppet opp, sier han.

Han sier normaliseringen også innebærer store muligheter for norske teknologibedrifter som kan bidra til å hjelpe Kina i satsingen på å redusere landets klimagassutslipp.

– En tredel av den globale økonomiske veksten kommer fra Kina. Det å være begrenset fra å delta i den, er en uønsket hindring. Så dette er bra, sier Dørum.

– Den beste julepresangen

– Dette er den beste julepresangen norsk næringsliv i Kina kunne få, sier Innovasjon Norges Kina-direktør Knut Sørlie.

– Her må vi gi all honør til utenriksministeren for det resultatet som er oppnådd, legger han til.

Sørlie regner med at normaliseringen vil føre til et helt nytt trykk fra norsk næringsliv i landet.

– Vi regner med en økt interesse for å etablere seg i Kina. Jeg venter at det vil komme mange delegasjoner de nærmeste månedene, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kina
  2. Oppdrettsnæring
  3. Liu Xiaobo

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Erna Solbergs Kina-besøk kan sende norsk lakseeksport til himmels igjen

  2. ØKONOMI

    Sandberg: «Temmelig sikker» på lakseavtale med Kina i 2017

  3. ØKONOMI

    Norsk sjømat ut til nettkunder i hele Kina

  4. ØKONOMI

    Kinesere i karantene gir byks for salget av norsk kosttilskudd

  5. ØKONOMI

    Ny rekord for norsk sjømateksport

  6. NORGE

    Ny lakseavtale mellom Norge og Kina