Økonomi

Høyre: Cicero sammenligner epler og pærer. Cicero: OK, men bedre enn ingenting

- Konvoluttregnestykker, er Nikolai Astrups (H) dom over Ciceros klima-bergninger.

– Cicero sammenligner epler og pærer når de regner på klimaeffekten av budsjettavtalen, sier Høyres Nikolai Astrup.

  • Stine Barstad
    Journalist

– Cicero velger selektivt noen bruddstykker fra budsjettet og holder det opp mot kuttmålet på 800.000 tonn. Det blir en meningsløs sammenligning, sier Høyres parlamentariske nestleder, Nikolai Astrup.

Aftenposten skrev tirsdag at to forskere ved Cicero mener budsjettkompromisset mellom Regjeringen og samarbeidspartiene har langt lavere klimaeffekt i 2017 enn det de fire partiene hevder.

  • Her kan du lese mer om hva uenigheten går i: Mener budsjettkameratene pynter på klimatallene

Regjeringen har anslått at det neste år blir utslippskutt på over 650.000 tonn CO₂. Da er Regjeringens forslag til budsjett, budsjettkompromisset og tidligere vedtaks effekt på 2017 med i regnestykket, og tallet viser kutt i transportsektoren, i bygg- og anlegg og landbrukssektoren (såkalt ikke-kvotepliktig sektor).

– Må se på helheten

Cicero peker i sin gjennomgang på at mye av kuttene kommer av allerede vedtatt politikk, og regner seg frem til at budsjettkompromisset isolert sett gir kutt på 200.000 tonn. Samtidig peker forskerne på at Norge må kutte minst 800.000 tonn CO₂ i året fra disse sektorene dersom man skal nå klimamålene med tiltak i Norge.

– Det blir som å sammenligne epler og pærer, de må se på totaliteten av kuttene budsjettet gir hvis de skal holde det opp mot kuttmålet, sier Astrup.

Han reagerer også på at Cicero-forskerne har valgt å se bort fra utslippskutt som kommer via Enova, fordi kuttene ifølge forskerne hovedsakelig kommer i kvotepliktig sektor, og dermed trolig ville kommet uansett.

– Det siste året har enova brukt 800 millioner kroner på tiltak som vil gi utslippsreduksjoner i transportsektoren, som er ikke-kvotepliktig. Det er overraskende at Cicero ikke er klar over hvilket viktig verktøy Enova er i denne sektoren, sier Astrup.

For stort sprik

– Cicero mener også dere opererer med altfor optimistiske anslag for effekten av den omstridte «bilpakken»?

– Vi benytter tallene Finansdepartementet har, som enhver regjering ville gjort. Vi kan ikke gjøre annet enn å legge tallene til departementet til grunn.

– Men Cicero mener disse er mye mer optimistiske enn det som brukes av f.eks. Transportøkonomisk institutt. Er det gitt at dere har rett?

– Nei, og det er heller ikke gitt at Cicero har rett. Om effekten blir 50.000 eller 200.000 tonn må tiden vise, men spriket er litt for stort og inngir ikke stor tillit til denne typen bergninger, sier Astrup.

Cicero har beregnet hvor store utslippskutt de ulike budsjettforslagene vil gi på litt sikt i transport-, landbruks- og byggsektorene (såkalt ikke-kvotepliktig sektor). De har regnet på 23 ulike tiltak. Krav til økt bruk av biodrivstoff er ikke regnet inn. - Konvoluttregnestykke, er Astrups dom.

– «Konvolutt-regnestykker»

Cicero-forskerne har også beregnet effekten på sikt av klimatiltakene skissert i budsjettkompromisset og i de ulike partienes alternative budsjetter. I metoden som er brukt har Cicero regnet på effekten av 23 ulike tiltak inkludert drivstoffavgifter, engangsavgiften, jernbanesatsing og økt kollektivtilbud.

Effekten av påbud og forbud er ikke regnet med. Det betyr at kravet om økt omsetning av biodrivstoff, som var et viktig element i budsjettforliket og de alternative budsjettene til Venstre, Ap og Sp, ikke er regnet inn. Gjennomgangen viser at budsjettkompromisset har langt lavere klimaeffekt enn forslagene til både Ap, V og KrF.

– Her har de valgt å regne på noen virkemidler Cicero er glade i, hovedsakelig avgifter. Da kommer MDG bra ut, fordi de vil heve bensin- og dieselavgiften med fem kroner. Uten å regne inn tiltak som innblanding av biodrivstoff blir denne sammenligningen meningsløs, sier Astrup.

Han viser til at Klima- og miljødepartementets tall viser at biodrivstoff-kravet vil redusere utslippene med 90.000 tonn i 2017 og opp mot 1 milllion tonn i 2020.

Han kaller bergningene fra Cicero et «baksiden av konvolutten»-regnestykke.

– Det er skuffende at Cicero legger seg på dette nivået. Jeg hadde forventet mer av et forskningsmiljø jeg har stor respekt for, sier han.

– Cicero: Bedre enn ingenting

Cicero-forsker Borgar Aamaas sier Astrup kan ha et poeng i at de sammenligner epler og pærer når de ikke tar med effekten av tidligere vedtatt politikk.

– Det er vankelig å regne metodisk på det som har skjedd over mange år, og tanken vår var at utslippene har holdt seg ganske konstante de siste årene, sier han.

Han mener likevel slike «konvolutt-regnestykker» er bedre enn ingen ting.

– At det er ganske enkle regneøvelser vi har gjort, kan jeg være enig i. Men vi var nysgjerrige på hva slags utslippsreduksjoner de ulike alternativene kunne gi, og det finnes ikke noe byrå som har ansvar for å gjøre slike utregninger, sier Aamaas.

Han understreker at de to forskerne har regnet med to ulike metoder, som inkluderer forskjellige faktorer, men likevel kommet frem til nokså like resultat.

– Partiene som gjorde det bra med den ene regnemåten, var også de som kom godt ut med den andre, sier han.

Les mer om

  1. Cicero
  2. Statsbudsjettet
  3. Klimautslipp
  4. Høyre (H)