Økonomi

DNBs begrunnelse for Seychellene-selskaper for norske kunder rives vekk

DNB bruker et EU-direktiv som begrunnelse for å opprette selskapene i skatteparadiset Seychellene. Men Hjort-rapporten viser at direktivet ikke gjelder for nordmenn.

Konsernsjef Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum i DNB angrer på at de sendte kunder til skatteparadis. Foto: Dan P. Neegaard

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

DNB bruker EUs sparedirektiv som begrunnelse for å hjelpe kunder med å opprette selskaper i skatteparadiset Seychellene.

Begrunnelsen holder imidlertid ikke for kunder som bor i Norge.

– Personer bosatt i Norge er ikke omfattet av EUs sparedirektiv. Det omfatter bare EU-borgere, sier førsteamanuensis Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI.

Han har tatt doktorgrad i skatteavtaler mellom land.

DNBs begrunnelse er fyldig omtalt i undersøkelsen advokatfirmaet Hjort leverte 11. september. Dette er omtalt som «skatteoptimalisering».

Hjort holder nordmenn utenfor

Hjorts formuleringer i rapporten bekrefter det Furuseth sier. Hjort skriver at sparedirektivet fikk konsekvenser for «personer bosatt i EU».

Med andre ord: Personer bosatt i Norge er upåvirket.

Foto: INTS KALNINS

EUs sparedirektiv ble innført i 2005. Det førte til at personer med penger på konto i Luxembourg fikk såkalt kildeskatt der.

Det betyr at de i utgangspunktet fikk en skatt på renteinntekter i Luxembourg, selv om de var bosatt i et annet land.

DNB opprettet 42 selskaper på Seychellene. 32 var eid av norske kunder og 21 av disse var bosatt i Norge. Alle var avviklet i 2015.

Enda en utvei

Det er enda en bestemmelse som ville ført til at personer bosatt i Norge ikke ville fått kildeskatten.

– Etter skatteavtalen mellom Norge og Luxembourg ville personer bosatt i Norge uansett kunne kreve fritak fra å betale kildeskatt på renter til Luxembourg, sier advokat Martin Wikborg i Visma Advokater.

Han har lang erfaring med internasjonale skattespørsmål.

Utvei også for EU-borgere

Også DNB-kunder bosatt i et EU-land kunne slippe unna kildeskatten. De kunne la DNB oppgi kontoopplysninger til bostedslandet.

Hjort skriver om direktivet at det « ..., innebar at personer bosatt i EU med rentebærende aktiva i Luxembourg, ble belastet kildeskatt på renteinntektene dersom de ikke aksepterte utveksling av kontoinformasjon.» (Aftenpostens utheving)

Utveien de valgte

Direktivet gjaldt ikke nordmenn, og EU-borgeren kunne bare oppgi pengene for å slippe den spesielle skatten i Luxembourg.

Ifølge DNB og Hjort-rapporten valgte kundene og DNB til tross for dette en annen utvei for å slippe kildeskatten: De opprettet et selskap for å eie pengene på kontoen i DNB Luxembourg.

Sparedirektivet gjelder nemlig bare for personer, ikke for selskaper.

Billig på Seychellene

Hjort skriver i sin undersøkelse: «Dette innebar at personer (...) kunne tilpasse seg sparedirektivet ved å foreta investeringene gjennom et selskap.»

Hjort skriver videre at dette «isolert sett kunne oppnås ved å opprette et selskap i Luxembourg.»

Men DNB valgte likevel Seychellene.

Hjort skriver: «For kundene var det (...) rimeligere å opprette selskaper i jurisdiksjoner hvor det ikke var noen krav til selskapskapital, regnskap eller revisjon, slik som for eksempel på Seychellene».

Hvem skatter til Norge?

En rekke regler bestemmer skatteplikten til Norge. Det avgjørende er ikke om personen har norsk pass eller hvor personen er fysisk bosatt, men hvor personen anses skattemessig bosatt etter skatteloven.

En vurdering av skatteplikt må foretas konkret for hver enkelt person.

Det er likevel mest sannsynlig at "norske kunder" som var "bosatt i Norge" var skattepliktig til Norge av inntekt og formue i selskapene på Seychellene.

Informasjonsdirektør Even Westerveld, DNB Foto: DNB

DNB svarer

Aftenposten har bedt DNB kommentere begrunnelsen for selskapene på Seychellene.

Informasjonsdirektør Even Westerveld svarer i en e-post:

«Dette spørsmålet er behandlet av Hjort på flere steder i rapporten og det er ikke mer å tilføye enn det de har funnet og vurdert om bakgrunnen for at tjenestetilbudet ble opprettet. DNB uttalte allerede 3. april 2016 at vi ikke skulle ha bistått med å opprette disse selskapene for noen kunder.»

Tre spørsmål til DNB

Aftenposten stilte deretter tre spørsmål i e-post til DNB:

«– Hvorfor begrunner DNB opprettelsen av selskapene på Seychellene med et EU-direktiv som ikke gjaldt for nordmenn?

– Hvorfor begrunner DNB opprettelsen av selskapene med direktivet når kundene bosatt i EU kunne unngå kildeskatten ved å oppgi kontoopplysninger til skattemyndighetene i sitt land?

– Er den egentlige grunnen at dere ville gi kundene muligheter til å holde pengene i Luxembourg skjult?»

Endelig svar fra DNB

Westerveld svarer i en ny e-post at dette er spørsmål som ble reist allerede i april. De er en del av grunnen til at DNB-styret engasjerte Hjort for å undersøke.

Han viser på nytt til omtalen i rapporten fra advokatfirmaet Hjort.

Advokat Kristin Veierød i advokatfirmaet Hjort skriver i en e-post at de ikke har kommentarer utover det som fremgår av rapporten.


Også Nordea i Panama

Nordea er Nordens største bank, og var også å finne i lekkasjen fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama.

Nordeas avdeling i Luxembourg administrerte opp gjennom årene nærmere 400 selskaper hos Mossack Fonseca på vegne av sine kunder.

Granskingen Nordea satte i gang avslørte en rekke punkter der de interne rutinene hadde sviktet i forbindelse med selskapene i skatteparadiser.

Også i Nordea- rapporten blir EUs sparedirektiv omtalt som en grunn for å opprette selskaper i skatteparadis.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Luxembourg
  3. Skatteparadis
  4. DNB
  5. Panama