Økonomi

To tech-prinser testet hvordan norske selskaper vil forandre klasserommet

60 norske selskaper innen læringsteknologi når allerede ut til rundt 140 millioner brukere. – Norsk samarbeidsvilje og fellesskapskultur er en suksessfaktor, tror William Mercer, britisk gründer-topp.

To prinser med teknologi-interesse på "The Norwegian Classroom" på messe i London forrige uke. Kronprins Haakon og Prince Andrew får informasjon om selskapet No Isolation, som jobber med å lage roboter som kan følge skolehverdagen for langtidssyke elever. Foto: Marianne Olaleye

  • Louise Scharff Thommessen

– Alle elever må få muligheten til å mestre skolen, sier Carl Morten Knudsen, tidligere lærer og nå administrerende direktør i Creaza under årets største messe for læringsteknologi i London.

– Det viktigste vi oppnår er å inkluderer alle, og at alle får lov til å lage noe de er stolte av, var budskapet han presenterte for et kongelig publikum under det årlige BETT-showet. Der møttes teknologiinteresserte bedrifter og utviklere fra hele verden.

Messen er et viktig møtepunkt for dem som ønsker å holde seg oppdaterte på det aller nyeste innen læringsteknologi, som går under benevnelsen ed-tech i bransjen.

The Norwegian Classroom. Foto: Marianne Olaleye

Prins x 2

H.K.H Kronprins Haakon sto for den offisielle åpningen av fellespaviljongen «The Norwegian Classroom», et samarbeid organisert av bransjeorganisasjonen IKT-Norge og Oslo EdTech Cluster.

– Jeg blir imponert over den sterke presentasjonen av det norske miljøet. Det er godt å se at norske selskaper har store, globale ambisjoner, sier kronprins Haakon.

Han ankom sammen med Prince Andrew, hertugen av York. Første stopp på den enorme møteplassen var SAM Labs, en britisk oppstartsbedrift som utvikler smarte byggesett for unge hjerner. SAM Labs har to nordmenn på laget, og var «runner-up» i Pitch@Palace 2014, en konkurranse for ferske tech-selskaper opprettet av Hertugen selv.

Kronprins Haakon vartet opp med litt gitarspill under messen i London. Foto: Marianne Olaleye

Lærere er med i prosjektene

Heidi Arnesen Austlid, direktør i IKT-Norge, mener at mye ligger til rette for at den norske ed-tech næringen skal lykkes. Hun anslår at den norske delen av bransjen består av 140 millioner brukere og over 60 selskaper. Hun er imponert over det norske samarbeidet med pedagogmiljøet, og mener det har løftet næringen betraktelig.

William Mercer leder gründermiljøet The Trampery, og er imponert over de norske læringsteknologiselskapenes evne til å samarbeide. Foto: Marianne Olaleye

– Lærere har vært med på utviklingen av stort sett alle de norske selskapene vi har sett her i dag, og de forstår skolens behov, sier Heidi A. Austlid, IKT Norge-sjef. Foto: Marianne Olaleye

– Pedagoger og teknologer jobber sammen for å utvikle nye, gode løsninger. Lærere har vært med på utviklingen av stort sett alle de norske selskapene vi har sett her i dag, og de forstår skolens behov, sier Austlid.

Også William Mercer, COO i det britiske gründermiljøet The Trampery, mener det norske samarbeidet er helt unikt.

– Vi har blant annet jobbet tett med ed-tech selskapet Kahoot. Jeg vil tro at en av grunnene til at Kahoot har gjort det så bra er den norske samarbeidsviljen og fellesskapskulturen som vi ser på tvers av norsk entreprenørskap. Kahoot har nå en enorm global tilstedeværelse, sier Mercer til Aftenposten.

Her kan du lese om fire norske selskapers vekstambisjoner. Klikk på pilen til høyre, så får du lese om neste selskap.

Handler ikke om å ha et eget nettbrett

Norske ed-tech selskaper har et ønske om å skape en bedre skolehverdag, både for lærere og elever. For at elevene skal ha en større sjanse til å lykkes og trives på skolebenken, er ikke PC-skjermer og nettbrett tilstrekkelig. Det er også vesentlig at lærerne har kapasitet, tid og de verktøyene de trenger for å følge med på hvor skoen trykker hos hver enkelt elev. Derfor investeres det i digitale løsninger som både stimulerer tverrfaglig kunnskap og selvstendig tenkning, og som gjør det enklere for skoleledelsen å holde oversikt over barnas fremskritt og eventuelle læringsvansker.

Teknologi behøver heller ikke å utelukke andre og mer tradisjonelle former for aktivitet og undervisning.

– Vi må ikke sette noen motsetning mellom digitalisering og annen aktivitet. Selvfølgelig er det viktig at barna er ute, løper i skogen og møter det taktile. Det at vi digitaliserer skolen, betyr ikke at vi skal slutte å omgås andre mennesker og bare være på skjerm hele tiden – det finner du ingen her som mener, sier Arnfinn Redse i Kikora.

Ønsker at flere skal lykkes

Flere av selskapene Aftenposten møter på den norske paviljongen tror også at ed-tech nærmest er blitt et utdatert ord. Nå er «learn-tech» – dybdelæring livet ut – læringsteknologiens nye buzzword. Verktøyene som brukes på skolen må også legge et godt grunnlag for den typen kunnskap og læring man vil ha bruk for i fremtidens arbeidsmarked.

Digitaliseringsentusiaster håper at nye teknologier kan ha stor merverdi, nemlig at flere skal ha muligheten til å lykkes – både på skolen og i livet videre. Dette står også sentralt i Kronprins Haakons tale til publikum.

– Læringsteknologien er med på å styrke elever på alle nivå. Den er tilpasset, individuell og inkluderende.

Kronprinsen understreker videre at gode lærere er avgjørende for at ed-tech skal fungere i klasserommet.

– Ved å jobbe på tilpasset nivå vil elevene kunne få større mestringsfølelse på skolen. Forhåpentligvis vil dette være med på å senke tallene på dem som faller av, sier kronprinsen til Aftenposten.

Les mer om

  1. London
  2. Undervisning
  3. Teknologi
  4. Innovasjon